Sykepleie og sykemat

Får du sykdom i hjemmet, så forsøk av beste evne å stelle godt for den syke, formaner Henriette Schønberg Erken. Et helt kapittel i Stor Kokebok er viet sykepleie og sykemat. La oss ta en titt!

Litt sykepleie og sykemat under hjemlige forhold

Litt sykepleie og sykemat under hjemlige forhold. Det er tittelen på et av de mange kapitlene i Stor Kokebok 10ende økede utgave fra 1932. Det har i årenes løp samlet seg en rekke kokebøker i hylla her, men det er bare i Stor Kokebok vi finner et eget kapittel om sykepleie.

Sånn ved første øyekast, så kan man jo klø seg litt i hodet over hvorfor en kokebok proppet full med oppskrifter plutselig tar for seg et helt annet tema. På den annen side, så sier det mye om allsidigheten til Stor Kokebok. Hvor anvendelig den faktisk var i hjemmet. Skulle du først koste på deg en bok, så la den for all del ha alt, liksom!

Når jeg velger å trekke fram dette kapittelet nå, så er det jo fordi vi akkurat har hatt (og fortsatt har) sykdom i hus. Husbonden har nemlig ventet i lange tider på at han skulle bli syk. Mon hans frue kunne praktisere Schønberg Erkens råd og formaninger? Bare så synd for husbonden, da, at fruen ble syk i samme runde som ham selv.

Hva gjør forresten sjølbergeren når denne blir syk?
Les mine råd HER

Frisk luft og fuglerede

Henriette Schønberg Erken innleder sitt kapittel om sykepleie og sykemat med følgende:

Får du sykdom i hjemmet, så forsøk av beste evne å stelle godt for den syke. Velg det beste værelse, og hold det luftig og rent. Sør for så god seng som mulig, still den ut fra veggen, hold den ren og luftig; husk at den syke er avhengig av sin seng.

Og her får jeg jo lyst til å skyte inn av nå for tiden sover husbonden på en brisk i lekestua og jeg i hengekøya. Dobbeltsenga står demontert og demontert kan vi vel godt kalle soverommet også. Renoveringsprosjektet går sin gang.

Vask den syke hver dag, ikke bare ansikt og hender, men øine, hals m.m., og stell den sykes hår, legg håndklæ under mens håret redes, og flett håret i to fletter og legg dem op over puten; børst tennene, om den syke ikke kan gjøre det selv, hold tungen ren så ofte det lar sig gjøre. Pass for liggesår. Bruk herfor spiritus og sinksalve.

Implisitt: Menn blir ikke syke. Eventuelt bør de ha spart til flettelangt hår først. Jeg på min side er bare glad for at husbonden lå syk samtidig som meg. Da slapp jeg å ha ham til å (fugle)rede håret mitt i tillegg. Like fullt:

Ha omtanke for hvad den syke behøver, og forsøk å gjette hans ønsker.

Jeg er rimelig sikker på at husbonden ikke ønsket seg fletter, i alle fall.

Øvrig sykepleie

Videre er det et viktig moment innen sykepleie ikke å genere den syke. Vi leser videre:

Kast ikke kull eller koks i ovnen med en skuffe, fyll papirposer og legg disse på, derved undgåes den irriterende larm av ildskuffen. Hvisk ikke i sykeværelset eller utenfor døren. Gå ikke på tå; bruk ikke knirkende skotøi, ikke tøfler. La ikke blomster stå i sykeværelset om natten.

Og aller viktigst:

La aldri den syke vente på noget.

I mitt stille sinn så tenker jeg jo at husmoren også burde føye til som fast post i aftenbønnen sin å be om at ingen i husstanden blir syke. Jeg har nemlig lest den samme Schønberg Erkens bok om hva som bør gjøres i hjemmet hver eneste dag! Det som på samme tid var forventet som en del av den daglige rengjøring da, teller jo for storrengjøring i våre dager. Og det uten robotstøvsuger og oppvaskmaskin! Skulle man samtidig skjøtte den syke … Men:

Sykepleien er en av husmorens vanskeligste, mest anstrengende plikter; man må forbinde selvforglemmende kjærlighet med innsikt og fasthet.

Dog syns jeg det er verdt en ettertanke i det følgende:

Vær lykkelig, vær takknemlig for om du selv kan passe en av dine kjære.

Vi kan godt fnise litt av at vi skal unngå å larme med ildskuffe og å hviske i nærheten av den syke. Likevel syns jeg at her har Henriette Schønberg Erken et godt poeng. Det er lett å ta for gitt når en selv står på bena, men du får virkelig kjenne på det når nesten hele familien er nede for telling samtidig altså. Vi hadde rotaviruset – alle omgangssykers mor – i hus våren 2022. Som den eneste som slapp noenlunde unna, så kan jeg relatere!

Sykemat er også sykepleie

«Det er ingenting som frister. Jeg vet jeg må spise, men har ikke lyst på noe,» er en gjenganger her i huset om dagen. Jeg vil tro at alle kan kjenne seg igjen i manglende matlyst ved sykdom. Derfor syns jeg egentlig at Schønberg Erken har et annet godt råd også, i sitt kapittel om sykepleie og sykemat:

Spør aldri den syke hvad han vil ha å spise, tenk selv ut de beste.

Det er faktisk lettere å spise det en blir servert, framfor å forsøke å finne ut av hva som frister når ingenting egentlig gjør det. Og Henriette Schønberg Erken har en rekke gode forslag til sykepleieren. Personlig kunne jeg nok ha betakket meg for avkokt flyndre mens jeg lå der med førti i feber, men fruktsoufflé eller kanskje litt potetpuré? Det høres jo litt fristende ut?

Potetpuré har vi laget i Prosjekt Henriette tidligere.
Du finner det HER

Den sukkersyke (!) må selvsagt også få mat, og tro endelig ikke at fru Schønberg Erken har glemt denne pasientgruppen . Det presiseres dog at «hvert tilfelle må behandles individuelt og under lægens stadige tilsyns, således at lægen forordner dieten og bestemmer hvor meget og i hvilken form f.eks. brød og poteter kan gis.»

Trenger du saltfattig kost, kjenner gikta herje eller har behov for avmagring, så har Stor Kokebok bidrag til dietten også her. Sett med vår tids øyne er jeg litt nysgjerrig på hvorvidt Schønberg Erken hadde sine dietter fra medisinsk fagpersonell, eller om det heller bare var en slags sunn fornuft i tiden. Mange av rettene kan nok uansett stå seg i 2024 for smakens skyld, men jeg er temmelig sikker på at de aller, aller fleste av oss vil hoppe pent over leverdietten. Skulle du likevel la deg friste, kan jeg dele denne oppskriften på leverbuljong:

Buljong kokt på lever. Når denne buljong serveres straks om morgenen, gis knekkebrød med eplemos ved siden for å friske på smaken.

Velbekomme.

Spennende lesning

Prosjekt Henriette går jo først og fremst ut på å prøve oppskriftene i Stor Kokebok. Her har vi jo nærmest et helt kapittel som skulle vært utprøvd, men jeg tror det blir med lesingen av dette. Noen av oppskriftene ser riktignok fristende ut (om vi ser bort fra leverbuljongen), men jeg vil nok ikke ofre skotøyet mitt store tanken neste gang omgangssyken er innom.

Likevel syns jeg det er spennende lesning. Kapittelet om sykepleie og sykemat gir et innblikk i hverdagen til husmødre ikke så altfor langt tilbake i tiden. Hva var forventningene? Ganske annerledes enn i dag, kan det se ut til. I dag har ikke minst legevitenskapen kommet mye lenger enn den var på Henriettes tid. For eksempel er det ikke lenger noen som snakker om sukkersyke.

Selv om sykepleien har endret seg, så er likevel Stor Kokebok høyst aktuell!
Les hvorfor HER

Men, det er et tankekors, i en tid hvor sykelønnsordninger diskuteres samtidig som overskriftene forteller at «alle» er syke med ett eller annet virus. Det er god sykepleie i omsorg. Kan hende er det verdt å ta til seg et fortidens ord, tross alt, når Henriette Schønberg Erken maner til at …

Vi må tenke for våre syke og søke å forstå den sykes mål av legemlige og åndelige krefter.

Og med de velvalgte ord tror jeg vi runder av for i dag. God helse ønskes!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg