-
Storm i… en potetsekk?
Rasle, rasle. Jeg tittet på veslebonden. Han gomlet på kjøttbitene sine. Rasle, rasle. Fortsatt ingen reaksjon hos bordkavaleren min. Jeg, derimot, begynte å ane både ugler i mosen og katta i sekken. Jeg tittet på sekken med matpoteter som stod på benken bak oss. Den inneholdt fem kilo poteter, men mistanken til at den inneholdt noe mer også, ble styrket i neste nu. Rasle, rasle. Veslebonden åt ufortrødent videre. Jeg pirket lett borti potetsekken med pekefingeren. Ventet. Ingenting. Jeg vendte konsentrasjonen tilbake til kjøttbitene mine, og spiste opp middagen. Rasle, rasle. Der var det igjen! Jeg satt ved kjøkkenbordet med en kopp kaffe og tok fem minutter. Mistenksomt skulte jeg bort…
-
Bringebæralleen
Jeg bærer barndommen min tett til brystet. Her på Fjellborg går jeg hver eneste dag på min barndoms stier; de som er trygge og kjente, og uten overraskelser. Jeg er voksen nå, men innimellom hentes jeg likevel tilbake i tid. En lyd, en duft, en bevegelse – plutselig er jeg tilbake. Fortsatt på den samme stien, men i en annen tid. Husker du hvordan det var å være liten? Hvordan det var å se verden fra et annet perspektiv? Verden var ikke noe som befant seg der du var, men langt der ute – eller høyt der oppe. Hverdagen var ikke fylt av endeløse gjøremål, men av spennende eventyr. Historier å…
