-
Stikkelsbær og smerte
Forleden dag skrev jeg om matadopsjon, og i dag fikk vi muligheten igjen. På nabogården hadde de tatt det de skulle ha fra stikkelsbærbusken sin, og de lurte på om ikke vi ville å komme å tømme resten. Vi har ikke stikkelsbær selv på Fjellborg, og ble veldig glade for muligheten, så i dag tok jeg med meg noe å plukke i, og la i vei. Midt mellom hovedhuset deres og elva, stod busken. Helt for meg selv satt jeg en god time og plukket bær, og det var rene meditasjonen og sitte der og koble helt ut. I alle fall nesten. Innen jeg hadde høstet tom busken, hadde jeg…
Har du lest dette?
Sylting uten sukker
-
Adopsjon av mat
I sommer har vi hatt hell i uhell. Rabarbraen vår har ikke akkurat vist seg fra sin mest fruktbare side, men likevel har vi ved to anledninger fått spørsmål om ikke vi kunne tenke oss en liten bunt med sånt no’. Om vi ville! De som spurte, hadde alt for mye selv, og kom til å tenke på oss, i stedet for å la det råtne på rot. Jeg blir helt varm om hjertet av slikt, og nølte ikke med å takke ja. Her kommer rabarbraen så absolutt til nytte! Husbonden ble også veldig glad, og vi har blitt enige om å lage rabarbra- og eplesaft, så nå ligger den…
-
Jobben er påbegynt
Jeg kan nå – om enn ikke så altfor høytidelig – erklære årets bringebærsesong for åpnet! Endelig, egentlig. Én ting er at bringebærene er veldig gode, men jeg syns det er så koselig å plukke dem inn også. Ta med seg bollen ned i frukthagen i kveldstimene, og plukke bringebær med kveldssola som selskap. Bærene glir lett av busene sine, og ned i bollen mens jeg jakter gjennom krattet. Ett bær, to bær, tre bær, plopp, plopp, plopp. Det ble en solid fangst, og en god start i dag. Vekta stoppet på nøyaktig 1 600 gram. 1 600 deilige bringebærgram, som nå ligger i fryseren og venter på at resten…
