Sankthans på Fjellborg

I dag skal vi feire Sankthans på Fjellborg, og for første gang på mange år skal vi feire dagen hjemme. Men har husmora gjort sin plikt og vært i åkeren før festen?

Hva dagene vet

En vakker skikk var at husmoren gikk en tur på åkeren før hun deltok i kveldens fest. Hun gikk omkring og plukket noen strå her og noen strå der, og noen av de vakreste markblomster, som hun etter hvert bandt sammen til en krans. Så gikk hun rundt åkeren med langsom gange og høytidelig ansikt, i det hun nynnet: «Våkn opp, våkn opp både aker og eng, nå har du sovet så lenge i seng. Og nå er sankthansnatten kommet.»

Utdraget er hentet fra Hva dagene vet av Sverre Østen. Videre forteller den samme boken at dersom husmora, etter å ha gått over alle åkre og enger, la blomsterkransen under puta, ville hun – gitt at det var ni forskjellige blomster i kransen – bli sanndrømt og kunne forutsi bryllup innen neste sankthans.

Mange slags forberedelser har jeg gjort til kveldens sankthansfest. En blomsterkrans, derimot, det har jeg ikke laget. Faktisk sendte jeg heller ungene ut for å plukke blomster, til å ha på bordene i kveld, mens jeg selv stod på kjøkkenet. Det var liksom mest praktisk sånn. Så får det heller være at jeg ikke blir sanndrømt sankthansnatt.

Sankthans på Fjellborg

Det er mange år siden sist vi feiret Sankthans på Fjellborg. Det er flere grunner til det. Viktigst er det vel egentlig at vi ikke har hatt en særlig passende plass til å ha gjester på mange år. På denne tiden i fjor, var gamlestua fortsatt under oppussing. Ja, og uteplassen vår? Den har jo vært et sørgelig kapittel i mange år. Råtten, nedprioritert – og altfor liten til mange gjester.

I år er det andre boller. Gamlestua er ferdig, men hvem vil vel være der når gradestokken kryper over tjue? Nei, da vil vi heller være ute på den nye terrassen. Den stod jo ferdig til veslekælls konfirmasjon for et par uker siden. I kveld skal vi fylle den med gjester igjen.

Vi har invitert de tre nærmeste venneparene våre og ungene deres. Til sammen blir det åtte voksne, to ungdommer og seks barn. Alle var her i konfirmasjonen også, men nå gleder vi oss til en litt mindre formell, liten fest. Grillmat står på menyen, og med god hjelp av veslekæll har det blitt laget mye spennende og godt på kjøkkenet i formiddag.

Ooa hela natten?

I Hva dagene vet er det advart mot å gå til sengs sankthansnatten. Om man så skulle finne på å sove, må man gjøre det på låven eller i en løvhytte. Jeg tror imidlertid ikke det blir sankhansfeiring til i morra tidlig av den grunn. Mange av gjestene skal på jobb i morgen – ja noen til og med også i natt! Likevel er det trivelig å kunne samles noen timer en nesten vanlig tirsdag for litt hygge. Det er nesten ikke mulig å få til, med mindre det ikke er skoleferie.

Sankthans til tross; bål blir det heller ikke. Ikke på Fjellborg, i alle fall. Det er liksom det eneste vi «ofrer» ved å feire dagen hjemme. At bålet uteblir på hjemmebane har sine åpenbare grunner, men kanskje aller mest minnet om skaubrannen rett oppe i lia her på selveste Sankthansaften for tre år siden. Vi ønsker ingen reprise av den.

Mitt livs kanskje mest magiske sommernatt, hadde jeg som brannvakt den sankthanshelga.
Les mer HER

Dessuten blåser det godt i dag. All den tid vi har planlagt en kveld utendørs, kan det jo godt løye litt. Det er imidlertid været i morgen jeg er mest spent på! Det heter seg nemlig at været sankthansdag, på selveste jonsok, gir varsel om været hele sommeren! Så får vi se, da, hva vi våkner opp til i morgen, etter en natt uten sanne drømmer. Eller?