Å være mamma på sommeren

Å være mamma på sommeren er en hyggelig jobb. I alle fall om man legger de høye kravene til seg selv og ferien til side, og i stedet ser på hvilken betydning ens egen rolle spiller i sommerferien til de håpefulle.

En evighet av tid

Når jeg tenker tilbake på somrene fra jeg selv var barn, klarer jeg ikke å huske at de tok slutt. De liksom bare varte og varte. Jeg tror nesten jeg var over på høgskolestadiet før den visjonen forsvant at sommeren ikke lenger var det samme som evigheten.

Etter at jeg selv ble mor og fikk skolebarn har jeg grublet mye på hvorfor det er slik. Hvorfor føles de åtte sommerferieukene som at de er uten ende? Jeg har ikke funnet et fullgodt svar på det, for nå syns jeg de ukene forsvinner så fort at evighet i alle fall ikke er en beskrivende tilstand av ferien.

Var det mangelen på sosiale medier og fraværet av verden i bukselomma? Var det selve tidsoppfattelsen et barn har? Alle de små opplevelsene, kanskje? Eller bare det at rutinene forsvant?

Jeg har brukt litt tid de siste somrene til å justere denne evighetsfølelsen. I alle fall for egen del. Nå er jeg mamma, og mine sommerferier er på mange måter over. I alle fall om man ser det fra den vinkelen man drømmer om sommeren på som barn. Å være mamma på sommeren, har jeg funnet ut, er snarere å tilrettelegge for at barna skal få føle på et snev av evigheten.

Ofte er det nok helst vi voksne som må justere forventningene til hva en ferie skal være

Les min alvorsprat med meg selv HER

Å være mamma på sommeren

Det å være mamma på sommeren er ikke å la barna slippe alle plikter og et hvert ansvar. De må fortsatt hjelpe til, hver i sær, med sine plikter. Enkelte dager også enda litt mer. Det er nemlig slik, i en familie på fem, at dersom det skal bli tid til hygge må også alle hjelpe til med det som ikke er fullt så morsomt.

Om storebror hjelper lillebror gjennom dusjen om kvelden, så blir det kanskje tid igjen for mamma til å spille et spill eller se en TV-serie før også storebror skal dusje og gå til sengs. Dersom bare lillebror rydder ut av oppvaskmaskinen, har mamma fått litt ekstra tid til å lese høyt i en bok.

«De dagene da han fikk lov til å være med, lære og å bli trygg på seg selv.
De minnene farger mitt barndomsalbum, og jeg håper disse minnene også får farge hans.«

Les mer HER

Å være mamma på sommeren er å delegere arbeidsoppgaver på en slik måte at alle forstår at deres bidrag til fellesskapet er til alles beste.

Ofte gjør jeg det på en slik måte at det kreves litt ekstra samarbeid ungene i mellom. Sommerferien kan raskt skape store individualister om ikke samarbeid til tross for uenigheter er en ferdighet som vedlikeholdes. Jeg erfarer dessuten at det bidrar til et godt samhold i ungeflokken selv om aldersforskjellene er der.

Å være mamma på sommeren er å kvele en gjesp

Å sette opp og ta ned teltet er en slik oppgave det typisk samarbeides om i sommerferien. I går var det hele to telt som skulle settes opp, og veslekæll var stødig arbeidsleder.

Veslebror har i mange uker planlagt en telttur i hagen sammen med bestevennen fra barnehagen. I går var endelig tiden kommet for å ta i mot besøket. Å være mamma på sommeren er å tøye reglementet litt. Ikke bare fikk de to femåringene spise pizza alene utenfor teltet, men de fikk godterier også. På en mandag!

Til langt etter normal leggetid fikk de to vennene dessuten løpe rundt på tunet her i fri dressur og lek. Ferie til tross, så forskyver vi ikke døgnet så veldig siden flere av oss ikke helt har evnen til å forskyve i begge ender. Men, for overnattingsbesøk gjør vi et unntak.

Tro imidlertid ikke at de ble mye søvn på verken femåringene eller meg i natt. De insisterte så absolutt på å ligge alene i teltet, og det gjorde de da også, med meg i hengekøya noen meter unna. Likevel måtte jeg en tur innom teltet for å trøste litt da natta var som mørkest. Jeg var trøtt som en dupp selv, men tenkte i mitt stille sinn at å være mamma på sommeren er å kvele en gjesp. Å mestre natta alene i teltet for de to var så viktig, at jeg godt kunne ofre noen timer av min egen natt for deres opplevelses skyld.

Skape minner

Det er sånt det blir sommerminner av. Det er slike opplevelser som til sammen skaper den evigheten sommeren er, for det er slikt man sjelden eller aldri gjør ellers i året.

Å være mamma på sommeren er å tilrettelegge for disse minnene. Ikke ved å gjøre dype innhogg i lommeboka eller å sette alle sine hverdagslige sysler til side. Nei, å være mamma på sommeren betyr at jeg fortsatt må vaske klær og lage middag. Likevel, siden det er så lite som haster fordi det er ferie fra alt, så kan middagen godt bli en time forsinket fordi vi gikk en tur til elva eller fordi noen var i så god lek med en venn.

Å være mamma på sommeren er å ta seg tid til det rolige livet. Ikke stresse land og strand rundt fordi mest mulig skal rekkes og oppleves. Nei, for opplevelsene ligger i det små. Det er i alle fall vår erfaring når ferien etter mange uker oppsummeres. Da er det en båttur på elva ungene husker, eller en filmkveld med popcorn og Capri-Sun en regntung onsdag. At vi spiste boller til lunsj eller en dag sløyfet middagen og var litt lenger på stranda. At de fikk løpe barføtt rundt og tilbringe natta i et telt i hagen.

Å være mamma på sommeren er en hyggelig jobb

Ungene er nok ikke så bevisst strategien min, men jeg har som mål denne sommeren å skape minst én slik opplevelse hver eneste hverdag gjennom hele ferien. Noe som, når vi går og legger oss om kvelden, kan fortelle at dette var ikke en helt vanlig hverdag. «I dag spiste vi is to ganger» eller «i dag gikk vi tur og så hvor mange slag blomster vi kunne finne». Det handler ikke så mye om hva vi gjør, som hvor fokuset ligger. På at dette er noe hyggelig.

Og det å være mamma på sommeren er en hyggelig jobb, det. Selv om sommeren ikke lenger er en evighet. Selv om det å være mamma på sommeren betyr at man er den som har ansvaret for at strandklærne henges til tørk etter et bad. Eller ser til at det er rene klær å pakke med til ferieturen. Ja, det å være mamma på sommeren er også å ha ansvar for å pakke det familien trenger for noen dager vekk fra hjemmet og å se til at noen passer nettopp hus og hjem mens man selv er avgårde. Hvem skal ta inn posten, mate katten og vanne blomstene?

Ofte kan man sitte igjen med en følelse av at det ikke var akkurat slik det skulle bli, men hvordan skulle det vært, da?

Les mine tanker etter en ferie HER

Men, poenget i nettopp den oppgaven og alt det andre som ligger til en mamma å gjøre når barna har ferie, det er å bidra til alles beste. Og det å ta ansvar må på ingen måte forveksles med å være den som gjør alt. Jeg ser det ikke som et offer av egen sommerglede. Tvert i mot er det en glede, å gjøre alt det en mamma gjør på sommeren for at sommeren og ferien skal bli et hyggelig minne. En del av evigheten.

Godt betalt å være mamma på sommeren

Betalingen får jeg på dager som i går, når jeg hører barnelatteren trille over tunet som en løpsk ball. Når jeg ser gleden i øynene på han som legger avgårde med sekk på ryggen og soveposen under armen for å sove i telt sammen med venner hos naboen. Helt spontant bestemt, der og da. Når noen kommer og ber om et plaster; et synlig bevis på at ungene har vært i aktivitet slik unger skal om sommeren.

Å være mamma på sommeren er å legge merke til alle disse små øyeblikkene. Ungene selv legger nok ikke så mye tanke i det, det gjorde heller ikke jeg. Men, som vokser ser jeg, at det er dette som er sommeren. Sammen med myggstikk som klør og ketchup etter grillpølsa på t-skjorta.

Da kjenner jeg at det er verdt hver eneste vaskemaskin og litt for lite voksentid om kvelden enn vi er vant med. Hver eneste ryggsekk som er pakket for tur og hver eneste ekstra gang med støvsugeren over golvet fordi sand. Ja, for ikke å snakke om den voksende samlinga av småsten på salongbordet. Ikke kan jeg se hva som er så enestående med hver sten i samlinga, men jeg nikker smilende og sier at «det er den fineste stenen jeg har sett» til stor glede hos eieren.

Å være mamma på sommeren er ikke det samme som å være barn, men det er slettes ikke en dårligere stilling å ha, det skal være sikkert! Også håper jeg, i all beskjedenhet, på at den stillingen utgjør akkurat den forskjellen i sommerferien som jeg vil at skal være ungene til del. For nå, nå er det deres tid.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg