Så var dagen her

Så var dagen her. Den siste dagen i skoleåret – og den siste dagen i syvende klasse. En dag vi både har gledet og gruet oss til.

Så var dagen her

Så var dagen her. Den som ungene bare har gledet seg til, men som mamma’n også har gruet seg litt til. Helt siden august har jeg liksom skjøvet den litt foran meg, men i dag kom jeg ikke unna lenger: I dag var den siste dagen i syvende klasse for veslekæll.

Jeg forstår ikke hvordan det kan ha seg, at husbonden og jeg med ett har barn som er ferdig med barneskolen. Sånn fra det ene øyeblikket til det neste, liksom. Det er ikke det at han akkurat gikk ut av barnehagen heller, men ferdig med barneskolen? Det markerer så definitivt et skifte. Er jeg klar for det?

Heldigvis, trøster jeg meg med, er han den første. Enda er det to barn til, og veslebror har til og med et helt år igjen i barnehagen (og spør om jeg gruer meg til dét året er over). Heldigvis, minner jeg meg også på, så er det nok for meg det er mest rart. Veslekæll har også gitt uttrykk for at det var litt rart å tenke på at det i dag var siste gang han gikk ut av skoledøra på barneskolen, men vemodigheten er det nok jeg som kjenner mest på.

Et skifte i livet

For så var dagen her, når en epoke i livet er over. Selve barndommen. Foran ligger ungdomsårene, og de er, etter min erfaring, absolutt noe å se fram til. Likevel spør jeg meg: Ble det nok minner? Tilstrekkelig med lek? Har latteren trillet mange nok ganger over alt som var gøy? Var vi der da tårene trillet?

Jeg vet jo at svaret er ja, på alt sammen. Det var en trygg og glad gutt som forlot barneskolen i dag, for aller siste gang. Trygg på seg selv og trygg på andre. Glad, fordi han er trygg og livet er godt. Ungdomsskolen er ikke noe stort og skremmende, der i andre enden av sommeren. Det er noe å glede seg til for alt det morsomme som venter. Nye venner, mer å lære, opplevelser å vokse på og utvikles av.

Jeg er glad for at det er sånn, for det har gjort dagen i dag litt enklere å møte. Vemodet litt lettere å bære. Jeg vet jo at det kunne vært så veldig annerledes, og at det er det for mange. Det er ikke bare, bare å skulle gå videre i livet, bevege seg vekk i tid fra barndommen, som jo er alt man kjenner.

Ikke bare vemod

Men, det er klart: Det er ikke bare en dag for vemod. For jammen så var det dagen for sommerferiestart også! Da vekkerklokka ringte i dag tidlig var det for siste gang på åtte uker. Ja, i alle fall for at den skal få oss opp i tide for å rekke å smøre matpakker og å nå skolebussen som ingen skal se snurten av igjen før i august. Ingen gymbager skal pakkes, og lekser skal ingen tenke på på mange uker.

Vi har gledet oss lenge. Ungene, selvsagt, aller mest. Sommerferien er så velfortjent. Etter et år med masse nytt å lære, oppgaver som noen ganger er vanskelige, noen ganger enkle og av og til også kjedelige. Tidlige morgener; kalde så vel som våte eller varme. Lekser som må gjøres når de kanskje heller har villet leke. Eller hvile. Diktatord å pugge, gloser å lære. De har vært så flinke! Nå er ferien dem vel unt.

Når skal du suge på sommerens karamell?

Les om alt vi drømmer om en kald vinterdag HER

Ja, for så var dagen her, og nå venter åtte uker med ferie. Åtte uker med frihet, færre plikter å utrette og mer tid til lek. Til å være barn – også for den som står på terskelen til å være ungdom. Gode minner å ha med på kalde vinterdager, men også inn i voksenlivet, skal skapes. Nå ligger evigheten foran, og den skal vi nyte etter beste evne.

God sommer!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg