Solbærlikøren er klar

I sommer satte jeg solbærlikør som en del av Prosjekt Henriette og lovet en oppdatering når likøren var klar. Gjett hva!

En beklagelse på sin plass

Dette innlegget skal handle om solbærlikør, men før vi hever glasset til en skål, må denne herværende redaktør aller først komme med en ørliten beklagelse.

Torsdag 24. juli d.å., skrev jeg nemlig følgende her på bloggen:

Her venter vi altså nå spent på solbærlikøren. Jeg skal ikke være den som skal bedømme hvorvidt oppskriften står seg etter 93 år, men likør har, så vidt jeg vet, ikke gått av moten, så den er nok et trygt valg. Jeg holder dere uansett oppdatert på saken om seks uker.

Fint det. «Jeg holder dere oppdatert på saken om seks uker.» Det har gått tretten. Jeg beklager at jeg ikke kunne innfri på egne løfter, men kan samtidig melde om at nå er solbærlikøren klar! Følgelig følger jeg opp, som tidligere lovet.

Resten av innlegget om solbærlikør, med oppskrift og det hele?
Du finner det HER

Solbærlikøren er klar

Solbærlikøren har jo vært klar både lenge og vel, den, men det tok altså ytterligere sju uker fra den egentlig var ferdig og til jeg tok tak i prosjektet.

Det kan jo godt bare bety to ting: 1) Jeg er en prokrastineringsmester eller 2) andre ting har vært prioritert høyere.

Jeg kan nok absolutt prokrastinere, men det er nok alternativ to som er det riktige i anledning solbærlikøren. I en hverdag som stadig fylles av hint og annet og attpåtil med det som sniker seg innimellom, prioriterer man etter brannens størrelse. Ting som ligger på sprit brenner ikke. Ikke i den forstand, så lenge man holder fyrstikker og lightere unna og lokket på.

Men, nå nærmer, som kjent, slakta seg, og da rydder denne husmora opp ikke bare i fryseren, men også matboden. I ettermiddag helte jeg likøren av bærene gjennom et gasklede og lot bærene renne av seg. Da de var vel tørre, hadde jeg solbærlikøren over på flasker à 2 ½ dl. Størrelsen velger man selvsagt selv, men det er nå engang de minste flaskene jeg har i lagerbeholdningen her. Da blir det dem.

Nettopp denne ryddingen har egentlig ført til en aldri så liten prosjektpause i Prosjekt Henriette.
Les mer HER

Siden jeg har tenkt at en del av solbærlikøren skal gis bort i gaver, fortrinnsvis til jul, så dekorerte jeg dem litt ekstra. En fin, liten kakeserviett og et farget bånd gjør en en stor forskjell med lite innsats. Når de først skal gis bort, så skal de også gis bort med litt annet hjemmelaget snadder, og da blir de en del av en liten kasse eller en kurv.

Blant annet skal jeg gi bort tomatsyltetøi etter Henriette Schønberg Erkens oppskrift.
Oppskriften? Den finner du HER

Sommer konservert på flasker

Så var det smaken, da. Ja, for hva er det egentlig jeg oppdaterer dere på, om ikke smaken? Strengt talt egentlig bare at jeg fullførte prosjektet med solbærlikøren, men at Ting Tar Tid også på Fjellborgs kjøkken. Det gjør det her også, akkurat som hos de fleste andre, og noen ganger kan det være et poeng i seg selv.

For du skjønner, likøren har jeg ikke smakt på! Jeg er ikke glad i likør, og drikker i det hele tatt svært lite alkohol (som i ingenting). Dessuten, så skulle jeg ut og kjøre bil og da nytter det ikke å smake på den slags søte saker om det er aldri så mye i forskningsøyemed. Men! Jeg kan rapportere om at det luktet aldeles nydelig. Det var som sommer konservert på flasker, faktisk. Det i seg selv er grunn god nok for å sette en sats, spør du meg.

Nå er jo ikke det mulig før neste år, men da vet du i alle fall at det er fullt mulig. Og – for alt jeg vet, så satte du kanskje solbærlikør selv i sommer, for sånn omtrentlig tretten uker siden?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg