Ostestenger til snacks og supper

Inspirert av en hamburgersjappe i Göteborg, falt valget på ostestenger i denne ukas Prosjekt Henriette. En glemt perle i Stor Kokebok?

Inspirasjon fra det utenlandske kjøkkenet

Denne boks vidløftige stoff skyldes dels egen erfaring og en årrekkes stadige forsøk og iakttagelser, dels studiet av de mest moderne utenlandske verker.

Slik innleder Henriette Schønberg Erken i 1914 forordet til sitt store verk Stor Kokebok. Nå, 112 år senere, tipper jeg at hun med de «moderne utenlandske» ikke egentlig mente en liksom-hip hamburgersjappe i Göteborg, men man kan jo aldri vite. I alle fall er det en sånn en som i grunnen er den direkte årsaken til menyvalget i denne ukas Prosjekt Henriette.

I vinterferien spiste vi nemlig middag på en sånn en da vi var på tur til det store utlandet – helt til EU. Det var valgmuligheter som i en Kong Haakon, og veslebonden satt lenge og veide for og i mot: Pommes frites eller mozzarella-sticks?

Et øyeblikk der fryktet jeg for at jeg var blitt fullstendig mosegrodd, for jeg hadde aldri hørt om sånne mozarella-greier, men så lenge jeg ikke spør etter kniv og gaffel på et sånt sted, så konkluderte jeg med å være innafor.

Ostestenger fra Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok i Prosjekt Henriette

Henriette spiste kanskje ikke hamburger slik vi kjenner den, men russiske biffkaker er neimen ikke langt unna heller!
Du finner dem HER

Og så, halvannen uke senere står jeg der og blar i Stor Kokebok etter noe å prøve i Prosjekt Henriette. Ikke akkurat mozarella-sticks, men nært nok til at jeg bestemte meg for å gi dem en sjanse:

Ostestenger

Du trenger

75 gr. smør
50 gr. revet ost
75 gr. hvetemel
½ eggeplomme

Slik lager du ostestenger

Det smeltede smør helles i en skål, den revne ost og melet tilsettes, hvorefter det røres godt i 10 minutter. Deigen står ½ time, kjevles ut, skjæres op i fingerbrede, 5 cm. lange stenger, pensles med eggeplommen og legges på smurt plate, stekes pent gulbrune i varm ovn.

Jeg stekte mine ved 180˚ i 10 minutter.

Potet eller pottit?

Helt det samme som mozarella-sticks ble ostestenger ikke. Der mozarella-sticksene er mer som fylte pinner, var ostestenger mer som små kjeks med ostesmak. Like fullt fikk de mer enn godkjent av samtlige i testpanelet. Herunder en tømrer i tjueåra, husbonden, veslebonden og meg.

Best var de helt ferske med litt lunk på. Nystekte luktet de dessuten himmelsk! Kalde kunne de minne litt mer om bakst med butterdeig, men ostesmaken var der. Derfor tror jeg også at hva slags ost du velger til formålet kan påvirke smaken i stor grad. Kan hende hadde de også ligget nærmere mozarella-sticks i konsistens med mozarella?

I Stor Kokebok er ostestenger nevnt i et kapittel, helt bakerst, som tar for seg ulike middagsmenyer. Det er nok også grunnen til at oppskriften har gått meg litt hus forbi gjennom alle årene med Prosjekt Henriette. I menyen er ostestengene presentert som et tilbehør til suppe. Suppe à la Bismarck, for å være presis. Det forslaget kjøper jeg. Men, jeg kan godt tenke meg at de smaker godt på oste- og kjeksfatet også. Eller rett og slett bare som snacks?

Om ostestenger er en glemt perle? Det kan nok muligens tenkes, men da er det i alle fall på høy tide å hete dem fram fra glemselen. De har tålt tidens tann – og vel så det!