Brune kaker som smaker
Til jul i år har vi et kakeslag vi aldri før har hatt. Det er Henriette Schønberg Erkens Brune kaker. Er de vår nye tradisjonskake? Skussmålene mangler ikke!
Noe godt til kaffen
Noen ganger møter man mennesker man aldri trodde man skulle få møte. Og om man så får, regner man med at det blir med det ene møtet. Sånn var det da jeg for litt over et år siden skulle møte Vesla for aller første gang. Vesla er barnebarnet til Henriette Schønberg Erken; hvem hadde trodd, hva? Og Vesla, hun er det så koselig å være sammen med, så vi har møttes flere ganger.
Senest for et par uker siden. Da var Sjur Harby og jeg på besøk hos Vesla. Når man vertinnen er 99 år, så krever man ikke så voldsomt med servering. Holder hun kaffen, holder jeg baksten. Det gjorde jeg også denne gangen.
Jeg hadde serinakaker i den ene boksen. Etter Bubbu Henriettes oppskrift, selvsagt. I den andre boksen hadde jeg Brune kaker. Også de fra Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok fra 1932. Brune Kaker I, får jeg nesten presisere, for det var flere av dem.
Vil du ha oppskriften på serinakaker?
Du finner den HER
Brune kaker I
Du trenger
½ kg. sirup
½ kg. sukker
3 egg
¼ kg. smør
1 spiseskje revet pomeransskall
1 teskje hjortetakksalt
½ teskje kanel
½ teskje nellik
1 teskje pepper
3 teskjeer ingefær
1 teskje kardemomme
ca. 800 gr. hvetemel
1 dcl. lunkent vann
Erstatter du smør med melkefri margarin, blir kakene melkefri.
Slik lager du Brune kaker
Sirup og sukker blandes, tilsettes det lunkne vann, de vispede egg, krydderiene, det smeltede smør, hjortetakksaltet, utrørt i 1 spiseskje melk (havredrikk, min anmerkning), og så meget av det siktede mel, ca. 600 gr., at man får en passende deig til å sette bort natten over. Utkjevles, utstikkes og stekes pent brune.
Siden jeg aldri før har verken laget eller spist Brune kaker, var jeg litt i stuss om tykkelsen på disse. Jeg så imidlertid at det i oppskriften til Brune kaker II var opplyst om at kakene skulle kjevles ut til ½ cm tykkelse og valgte det samme for Brune kaker I. Erfaringen fra Stor Kokebok er at resultatet blir mer eller mindre det samme, selv om ingrediensene ofte er noe ulike.
I Stor Kokebok er det slettes ikke uvanlig med flere oppskrifter på samme sort.
Les hvorfor HER
En ny tradisjon?
Selv om kakene var til Vesla, fikk familien smake først. Det var ikke akkurat slik at vi stod i fare for å gå tom med det første uansett. Én porsjon deig ble til mange Brune kaker.
«Mmm!» «Det smaker som … pepperkaker, bare med … appelsin?» Det er var nok pomeransskallet som stod for den smaken. «Disse kakene likte jeg! De må du bake igjen!»
Da jeg serverte Vesla dem, måtte jeg forklare at jeg aldri før har vært borti Brune kaker og at jeg dermed ikke riktig visste hva jeg hadde bakt. Om de i det hele tatt var som Brune kaker skal være. Noen ganger føler jeg at det å jobbe etter Stor Kokebok er litt som å tegne etter en muntlig forklaring; når du følger en beskrivelse, men ikke har den ringeste anelse om hvordan resultatet er ment å være.
«Å joda», sa Vesla. «Disse har jeg bakt, og de er akkurat som de skal være! Bedre, faktisk!»
Ja, og med det så er vel egentlig dommen over Brune kaker klar? Absolutt godkjente, har absolutt tålt tidens tann – og må så absolutt være med videre i julens tradisjoner! Prøv dem selv da, vel, og se om du er enig?
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
