Vørterkake til jul
Vørterkake er for meg ukjent terreng. Da en av leserne mine etterlyste det, bakte jeg det like godt inn i Prosjekt Henriette. Her er (foreløpig) resultat.
Ukjent terreng
Jeg er glad i gjærbakst og har smakt mye, men når det kommer til vørterkake? Nei, da stiller jeg på fullstendig bar bakke.
Faktisk tror jeg aldri jeg har smakt det? Julekake og hvetekake er kjent både i navn og smak, men vørterkake er fullstendig ukjent terreng. Selvsagt har jeg hørt om det, og det hendte fra tid til annen at enkelte (eldre) kunder kom innom og spurte etter saken den gang jeg drev bakeriutsalg, men heller ikke der var det å oppdrive.

Så, da en av leserne mine spurte meg om ikke jeg kunne bake vørterkake, noterte jeg meg ønsket og bakte det like godt inn i Prosjekt Henriette.
Prosjekt Henriette har rullet og gått siden januar. Nysgjerrig?
Les mer HER
Vørterkake I-IV
I Stor Kokebok er det ikke mindre enn fire oppskrifter på vørterkake, og jeg tror ikke jeg har andre oppskriftsbøker i umiddelbar nærhet med oppskrift på nettopp den baksten.
Med det utgangspunktet var det jo i grunn ganske opplagt å gjøre vørterkake til en del av Prosjekt Henriette. Men, hvilken oppskrift skulle jeg velge?

Ja, for nå er jula rett rundt hjørnet. Å rekke over alle de fire oppskriftene i en slags konkurranse à la den med julekalene har jeg rett og slett ikke sjans til. Så, jeg måtte – for nå – velge én.
I høst prøvebakte – og smakte jeg alle Stor Kokeboks tre julekakeoppskrifter.
Hvilken som var best får du svaret på HER
Valget falt i denne omgang på vørterkake II. Begrunnelsen er så enkel som at 1) vi har ikke øl i hus og 2) den så enklest ut. Jepp. Jeg er litt lat. På den annen side, så skorter det ikke på timer på kjøkkenet om dagen heller! Midt i julebaksten og allting.

Hver sin vørterkake-favoritt
Men, så skal det sies, da, at noen sikkert vil diskutere på fravær av både øl og nellik i ei vørterkake. Ta det ikke med meg, men med Henriette Schønberg Erken. Det er hun som har skrevet kokeboka og gjort et utvalg.
Jeg har uansett litt på følelsen av at vørterkake II er en falsk vørterkake.
Hva med falsk skilpaddesuppe?
Du finner den HER
Det får uansett passere for nå. Jeg skal nok teste ut vørterkake I, III og IV også, bare jeg får tiden for meg.
Det store spørsmålet er vel i alle fall: Falt det i smak?
Igjen: Vørterkake er litt ukjent terreng, og jeg har en sterk mistanke om at det er et generasjonsspørsmål. Som igjen reiser spørsmålet om hvorfor den gikk litt ut av tiden? Å diskutere det ville bli en altfor krevende digresjon, men det jeg uansett skal fram til er at det kan tenkes vi spiser den «feil».

Det aner meg at smør og gjetost kan ha noe i bildet her å gjøre, noe som også vil påvirke smaksopplevelsen. Jeg foretrekker gjærbaksten min bar samme hva det er, men joda. Vørterkake funker det, altså. Det er ikke julekake, men ikke noe jeg takker nei til. Ikke denne varianten, i alle fall.
(Veslebonden forsynte seg forresten raust – med smør – og syntes at vørterkake var fine greier!)
Kjernen av Prosjekt Henriette
Med vørterkake pirker vi dermed egentlig litt borti selve kjernen av Prosjekt Henriette også.
Er det noen oppskrifter fra Stor Kokebok 10ende økede utgave fra 1932 som burde tas fram fra glemselen? Eller i det minste få sin renessanse?
Om vørterkake er en kandidat for dette? Absolutt. Det ville være synd om den forsvant. God kaffemat må vi hegne om, syns du ikke?
Det setter vørterkake i godt selskap med mange andre retter prøvd gjennom snart et helt år. Snart er prosjektåret ved veis ende, og da dukker nok et spørsmål opp: Skal vi runde av her, eller bør Prosjekt Henriette få leve videre?
Tygg litt på den, du, og muligens et stykke vørterkake. Jeg hører gjerne fra deg i anledning både det ene og det andre.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg








