Schønberg Erken på ferie

Akkurat i det jeg var redd at Prosjekt Henriette måtte utgå for ferieturens skyld, oppdaget jeg at vi har jo med oss Schønberg Erken på ferie!

Ut på tur, aldri sur

I går morges pakket vi de siste klærne som hadde tørket over natta, den blårutete matboksen, unger og kosedyr, og stablet alt inn i campingvogna og bilen. Nå er det ferie!

De siste dagene har gått med til å forberede. Vaske klær, slik at det vi liker best å ha på kan være med på tur, pakke, gå gjennom alt av rutiner med den snille avløseren vår. Ja, og å spise oss ut av kjøleskapet, ikke minst.

Prosjekt Henriette har det rett og slett ikke vært rom for. Helt til vi satt i bilen var jeg helt sikker på at denne ukas Prosjekt Henriette derfor måtte utgå. Det var imidlertid før jeg kom på at vår familie ikke er som andre familier.

Schønberg Erken på ferie

Familiebilen vår er det jeg som kjører mest. Husbonden har jo sin firmabil, så XC70’n er liksom min. Og – jeg er, om jeg skal si det selv, nokså flink til å ta med meg rask og rot ut etter hver gangs bruk.

Likevel hender det at det blir liggende igjen noen rariteter, og en slik raritet dukket opp nå, midt på riksväg 40 gjennom Sverige:

Nå er det jo ikke sånn at den dukket opp av intet som en ånden i lampen. Den har rett og slett blitt glemt igjen bak midtkonsollen i bilen, der den har ligget siden jeg var en tur på slektsgården for en tid tilbake og fikk den med meg derfra.

Men, slik gikk det nå altså til at vi også tok med oss Schønberg Erken på ferie.

Godt oppdratt?

Veslebror syntes det var helt topp at vi hadde med oss Henriette. Han syntes nemlig at riksväg 40 var alt annet enn spennende, og tålmodigheten hans for lydbøker og musikk holdt bare til syv kilometer om gangen.

Da var det mye bedre å drømme seg bort i et gammelt oppskriftshefte fra 1922. Mat som stod på menyen for 103 år siden måtte jo kunne stå på feriemenyen også?

Og da er jo det store spørsmålet: Er det flere som har seksåringer med seg på ferie som sitter i baksetet og leser Schønberg Erken med den største selvfølgelighet, eller er det bare vår?

Influencer i sin tid

Én ting er i alle fall sikkert, og det er at Schønberg Erken i alle fall ikke hadde ferie da dette lille heftet ble laget. Det er nemlig et oppskriftshefte som ser ut til å være laget på oppdrag i markedsføringsøyemed. Tante Marie’s Kokebok.

«Koteletter i «Monodeig»» lød den ene oppskriften. Fordi jeg aldri før hadde hørt om en slik deig, ble jeg jo naturlig nok nysgjerrig.

Det viste seg å være ikke mer spennende enn smørdeig. Ja, eller margarindeig. Mono var, tydeligvis, en type margarin hvis Henriette Schønberg Erken bidro til å fremme på markedet gjennom sine oppskrifter. Ikke så veldig ulikt hvordan vi ser influencere gjør det i dag. Et tankekors i grunnen, hvordan dagens generasjon kritiseres for å være kjøpt og betalt, også satt hele Norges husmor der allerede i 1922 og kanskje før, og gjorde nøyaktig det samme for å få mat på bordet.

«De mig tilsendte prøver paa Deres margarinmerker «F» og «MONO» finder jeg aldeles fortrinlige. Det er det bedste bordsmør, stekesmør og smør til bakning som man kan ønske sig. Det er erstatter naturlig smør paa en glimrende maate. Dystingbo pr Hamar den 24-4-22.»

Med Schønberg Erken på ferie

Jeg tror nok ikke vi gjør det så avansert i vår kjære, gamle Münsterland-vogn av samme årsmodell som undertegnede, at vi lager koteletter i margarindeig. Men vi var, faktisk, inne på tanken å prøve oss på «Aborr kokt i «Mono»» om veslekæll skulle få en på kroken. Det er nemlig rikelig med aborr her. Riktignok har vi ikke tilgang på Mono i 2025, men margarin er da vel margarin?

Én av oppskriftene i Tante Marie’s kokebok har jeg forresten allerede forsøkt i Prosjekt Henriette: Falsk skilpaddesuppe. Ja, jødekaker og kanelkaker også, for den del.

Falsk skilpaddesuppe lagde jeg nokså tidlig i prosjektet, og den var god, selv om navnet kunne skremme.
Få et gjensyn HER

Det er flere andre oppskrifter i det gamle heftet jeg kunne tenke meg å prøve, men selv om Schønberg Erken er med på ferie, så tror jeg nok likevel vi går for litt enklere varianter av mat nå de nærmeste dagene, altså. Fortrinnsvis sånt som involverer en grill og lite oppvask. I morra skal jeg til og med la noen andre lage den!

Noen ny oppskrift ble det altså ikke i denne ukas Prosjekt Henriette, men med Schønberg Erken med på ferie ble det så likevel et lite innblikk i alt hva denne driftige damen drev med. Også reklame, for antakelig å tjene til livets opphold, hun som alle andre. Dessuten, så er det jo både morsomt, og kanskje også litt betryggende, å se at verden ikke har endret seg så mye, tross alt.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg