Lettvinte kavringer

Kavringer er noe av det beste ungene her vet. Særlig når de er hjemmelaget, og nå har jeg prøvd en oppskrift på lettvinte kavringer i Stor Kokebok. Gjorde de suksess?

Ikke så vanskelig som man skulle tro

Noen ting her i livet syns jeg at vi blir liksom narret til å tro at er mer komplisert enn de faktisk er. Hjemmelaget mat en sånn ting. Helt til jeg selv prøvde, trodde jeg for eksempel at saft var noe som bare bestemødre kunne lage. Kunne bestemødre lage det, så måtte det jo være vanskelig, eller hva?

Fasit er at det faktisk er ganske lett.
Lær hvordan det gjøres HER

Kavringer er en annen sånn ting jeg har tenkt at er nokså komplisert. Eller rettere sagt, så har jeg vel egentlig ikke engang tenkt på at det er noe som går an å lage selv. Ikke før Prosjekt Henriette. Stor Kokebok er nemlig det første stedet jeg har sett oppskrifter på kavring!

Betyr det at det er vanskelig? Eller er det bare noe man ikke lager fordi det finnes i butikken? Er det for gammeldags? Eller har jeg rett og slett bare fått et hull i oppdragelsen? Det er ikke godt å si, men da jeg først prøvde meg på å lage kavringer, oppdaget jeg at det faktisk er ganske lettvint. Tidligere i Prosjekt Henriette har jeg bakt både bakepulverkavringer og vanlige kavringer, Kavringer II. Nå har jeg prøvd meg på Kavringer I.

Hvorfor er det så mange oppskrifter å velge mellom i Stor Kokebok?
Svaret får du HER

Kavringer I

Du trenger

1 ½ kg. hvetemel
9 dcl. melk
250 gr. smør
200 gr. sukker
100 gr. gjær

Kavringene kan gjøres melkefri ved å erstatte smør med melkefri margarin. I stedet for melk kan du bruke havredrikk. Og: Det går fint å halvere mengden gjær.

Slik lager du kavringer

Melet siktes, irøres sukkeret, den lunkne melk med gjæren; smøret bankes inn med hendene, og deigen arbeides ¼ time eller til den slipper fatet. Heves ca. 1 time. Deigen eltes og arbeides til små, runde boller som settes på smurt plate; bollene heves igjen ¼ time, settes i varm ovn. Tas ut når de er stekt, avkjøles, kløves med tynn, skarp kniv, tørres ved svak varme for åpen ovnsdør eller i lunken ovn.

Jeg valgte å lage kavringene slik jeg ellers lager gjærdeig; jeg gjorde det lettvint og slang alt i eltemaskinen. Kavringene stekte jeg på 220˚C i ca. 15 minutter ved over- og undervarme. Da jeg tørket dem, brukte jeg varmluftsfunksjonen, en temperatur på rett under 100° og satte døra litt på gløtt. Underveis «prøveknakk» jeg en og annen kavring, og da de var gjennomtørre tok jeg dem ut. Tiden dette tar vil variere med fuktigheten i kavringene og tykkelsen på dem.

Lettvinte kavringer en suksess?

Å lage kavringer er litt som å lage boller, bare at man tørker dem når de er ferdige. Mer hokus pokus er det ikke, og det gjør jo kavringer i grunnen ganske lettvint. Aller enklest er bakepulverkavringene, som jeg prøvde sist det stod kavring på menyen i Prosjekt Henriette. Med dét sagt, så syns jeg nok at disse, Kavringer I, var hakket mer lettvinte enn Kavringer II. Det er rett og slett enklere å få et bra resultat når kavringene skal arbeides til små, runde boller i stedet for seks lange pølser.

Men, én ting er nå prosessen. Det viktigste er jo smaken!

Jeg bakte kavringene dagen før jeg ble innlagt på sykehuset. Det var jo på ingen måte planlagt å foreta en ryggoperasjon, så de umiddelbare reaksjonene gikk jeg derfor dessverre glipp av. Jeg tror likevel at dommen var temmelig klar, for en ettermiddag husbonden var innom sykehuset på besøk, hadde han følgende å meddele: «Hvis de kavringene var en del av Prosjekt Henriette, og du ikke har tatt bilde av dem, så må jeg gjemme boksen for ungene. Ellers forsvinner hver smitt og smule før du er skrevet ut!»

Hva da ryggoperasjon?
DENNE

Boksen ble gjemt. Nå er bildene tatt og kavringene er frigitt til ungene. Det var til stor jubel og glede. Og dermed kan vi nok huke av nok en oppskrift i Stor Kokebok 10ende økede utgave fra 1932 for fortsatt gyldig.