Prosjekt Henriette

Spiskammeret fikk siste ord

Denne uka måtte Henriette Schønberg Erken gi tapt for det som allerede befant seg i matlageret på Fjellborg. Spiskammeret fikk siste ord!

Årstiden bestemmer

Jeg tror kanskje jeg har sagt noe om det tidligere her på Hverdagen på Fjellborg. Hvis ikke kjenner du deg med stor sannsynlighet uansett igjen: Årstidene har lett for å bestemme hva som ligger på middagstallerkenen. Slik er det i alle fall her hos oss.

Ikke bare gjelder det hvorvidt det er poteter, kjøttkaker og brun saus eller en enkel salat. Det handler også om rutinene. Det er lettere å forholde seg til middagslister i januar eller september når hverdagen så likevel består utelukkende av rutiner. Verre er det nå i juni. Særlig den siste uka før sommerferien begynner!

Det er annerledesdager på skolen, det er annerledesdager på jobben, og jammen er det ikke litt annerledesdager på fritiden også. Det kan virke som det er flere enn våre barns fritidsaktiviteter som har begynt sommerferie allerede; i alle fall er ungene mer opptatt av lek med venner enn de har vært på lange tider.

Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok: Fleskeomelett i Prosjekt Henriette

Forsvinner leken? Det spørsmålet stilte jeg etter fjorårets sommerferie.
Les mer HER

Og – alle disse annerledesdagene gjør det litt vanskelig å følge opp Prosjekt Henriette hver uke, hvor hovedmålet er å prøve én ny oppskrift fra Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok hver uke.

Spiskammeret bestemmer

Denne uka startet omtrent som så: To pakker kyllingfilet med forholdsvis kort dato i kjølerommet. Noen limebåter fra konfirmasjonskoldtbordet. Et par myke appelsiner. Et par halvtomme rømmepøser. Tre tusen nesten tomme ketchupflasker og en pakke salat som burde brukes før helga siden vi skal reise bort. Og en utgått fredagspizza fordi ingen er hjemme på fredag.

Hva gjør man i en sådan stund? Slår opp i Stor Kokebok for å finne en ny, spennende rett som krever nye innkjøp? Samtidig som man er mentalt klar for ferie og egentlig har mer enn nok med å motivere både seg selv og resten av familien for en siste uke med rutiner? Nei, for tenk. Det gjør man ikke.

Pizzasaus på egendyrket mat
Spiskammeret bestemmer

Da lar man spiskammeret få siste ord. Da lar man innholdet i matboden og i kjølerommet få bestemme, slik at man faktisk får brukt det man har. Og så tenker jeg som så, at det er jammen i beste Henriette-ånd, selv om det ikke er Stor Kokebok.

Levningers anvendelse

Henriette Schønberg Erken har utgitt mer enn Stor Kokebok i sin lange karriere som husstellærerinne og kokebokforfatter. Levningers anvendelse samt lidt om opbevaring og hermetisk nedlægging fra 1905, blant annet. Her står det å lese følgende:

En husmor maa daglig se efter, at der ikke sløses med rester af brød, melk og andre levninger. (…) Levninger maa benyttes snart, saa de ikke staar og bedærves eller faar usmag.

Videre kommer hun med det gode rådet at levninger må plasseres smart, slik at «de kan sees i spiskammeret».

Følgelig har jeg i grunnen ikke gjort annet enn min husmorplikt denne uka, ved å anvende levningene i spiskammeret framfor å skaffe nytt til veie for en oppskrifts skyld. Så får det heller være at det ikke ble en ny oppskrift å presentere i Prosjekt Henriette denne uka. Med det skal det sies at jeg kikket litt på noen iskremoppskrifter, men all den tid vi ikke hadde de nødvendige ingrediensene, og det ikke var behov for å dra i butikken for annen grunn, satt jeg heller iskremen på ventelista. Det blir nok antakelig nok anledninger for iskrem senere i sommer, skal du se!

Henriettes iskrem fra Stor Kokebok
Spiskammeret

Planene for Prosjekt Henriette i sommer er klare!
Se dem HER

I dag spiste vi forresten pizza. Enda det ikke var fredag, men nå er det så lenge siden hele familien har vært hjemme til fredagspizza, at vi tok den en dag på forskudd. Den utgår nemlig både i morra og fredag neste uke også, og det får være grenser for frislipp av rutiner i ferien!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

Verified by ExactMetrics