Kylling à la Cardinal

Henriette Schønberg Erken har mange gode retter med kylling i sin Stor Kokebok. I denne ukas Prosjekt Henriette ble Kylling à la Cardinal servert til middag.

Jeg har juksa

Jeg skal innrømme at Kylling à la Cardinal ikke er helt ukjent for oss. Det var nemlig en av de første oppskriftene jeg prøvde meg på da jeg først arvet Stor Kokebok.

Den gang jukset jeg imidlertid en del med oppskriften, og sløyfet blant annet champignonene. Lenge siden var det også, så da vi hadde litt kyllingkjøtt i hus, bestemte jeg meg for å innlemme nettopp Kylling à la Cardinal i Prosjekt Henriette.

Lurer du på hva Prosjekt Henriette er?

Du får svar HER

Denne gangen fulgte jeg oppskriften til punkt og prikke, ned til det minste pepperkorn. Og oppskriften, den får du her, rett fra Stor Kokebok fra 1932:

Kylling à la Cardinal

Du trenger

1 à 2 kyllinger
salt
2 purrer
80 gr. smør
12 champignons
¾ dcl. fløte

Saus:

60 gr. smør
30 gr. hvetemel
4 dcl. hønsekraft
2 ½ dcl. fløte
2 pepperkorn
1 kvast persille
saft av ¼ citron
salt

Slik lager du Kylling à la Cardinal

Kyllingen rengjøres som vanlig, tørres og skjæres op i passende stykker. 60 gr. smør smeltes i sautépannen, kyllingstykkene legges heri, strøes med litt salt, tilsettes det hvite av to purrer, som er skåret i skiver og har trukket i 20 gr. smør i 5 minutter. Pannen dekkes til og settes i ovnen. Småsurrer til kyllingen er mør. Nogen minutter før anretningen has de grovhakkede champignons i. Kyllingstykkene legges op på et litt dypt fat.

Pannen skylles med litt vin, champignonsaft eller kalvebuljong, koker inn nogen minutter, helles op og benyttes i sausen. Til sausen smeltes smøret, tilsettes pepperkorn, persillekvasten og melet, røres over svak varme i 10 minutter, spedes med kraften, gis et opkok. Citronsaft, salt og fløten vispes i; purren og champignonene varmes i sausen, og alt helles over kyllingen.

Cardinalen står seg

Kylling er nesten aldri feil. Det er heller ikke Kylling à la Cardinal. Det er en rett som absolutt står seg, nesten hundre år senere.

Jeg liker smakskombinasjonene. Det møre kyllingkjøttet. Den milde purreløken og de aromatiske champignonene. De setter absolutt en ekstra piff til måltidet som bare champignonen kan.

Som jeg vel har snakket om tidligere i prosjektet også, så savner jeg ofte et «serveres med» under flere av oppskriftene. Nå er jeg jo fullt ut kapabel til å ta slike valg selv også, men det er noe med å kunne spise det som det var tenkt, på en måte.

Før hadde de dessuten litt annet tilbehør enn hva vi er vant med i dag.

Se bare i DETTE innlegget.

Jeg gikk for vanlig middagsris til Kylling à la Cardinal. Ved siden av serverte jeg nyplukkede tomater, rett fra drivhuset. Av sausen fikk jeg litt for mye, og den frøs jeg i et beger. Det gir god grunn til snart å spise dette igjen, men strengt tatt så er Kylling à la Cardinal så godt at det ikke trengs noen unnskyldning. Godkjent og anbefalt!

Noe for deg, kanskje?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg