Prosjekt Henriette

Eplekake med syltetøi

«Mamma baker ny», sa husbonden til sitt eget forsvar mandag kveld. Dermed har mamma bakt ny; eplekake med syltetøi. Gjett hvem som ikke fikk smake først!

Klandres den som klandres skal

«Hæ? Er den spist opp?» veslebror satte store, skuffede øyne i husbonden mandag ettermiddag. Han hadde akkurat spurt etter mer av eplekaka jeg hadde laget til dessert før helgen. Håpet om en kakebit hadde absolutt vært realistisk å innfri, for han vet at mamma er allergisk mot epler og at både pappa, mellombror og han selv hadde vært på speidertur hele helga. Kaka var jo ikke spist opp før de dro!

Jeg satt musestille i sofaen og tvang i taushet husbonden til å svare for seg. Det var nemlig ikke jeg som hadde snytt familien for mer eplekake, allergisk som jeg er og allting. Stillheten i rommet var intens, og jeg kunne høre at husbonden forsøkte å tenke seg ut av knipa. Den med at han hadde spist opp resten av eplekaka helt selv, søndag kveld.

Det kom ingen innrømmelser. Ingen «det var dumt av meg ikke å dele». Ingenting. Bare, etter flere sekunders tenking: «Mamma kan bake en ny.»

«Jaaa!» danset veslebror ut av TV-stua. Jeg satte blikket i husbonden. Sa ingenting. Hevet bare øyenbrynene en anelse. Han skottet bort på meg med et blikk som sa 50/50 «sorry, da» og «hva skulle jeg si». I hvertfall ikke det.

Eplekake med syltetøi fra Stor Kokebok

Men, den er grei. Mamma kan bake ny. Henriette Schønberg Erken har flere eplekaker på lur, hun, og den nye blir med syltetøi. (Som en kuriositet: Syltetøy kom først med rettskrivingsreformen i 1938, seks år etter at min utgave at Stor Kokebok ble trykket.)

Vil du ha oppskrift på eplekaka som forsvant?
Du finner den HER

Eplekake med syltetøi

Du trenger

125 gr. smør
150 gr. sukker
125 gr. søte mandler
3 eggeplommer
1 eggehvite
25 gr. hvetemel
eplekompott
bringebærsyltetøi

Slik lager du eplekake med syltetøi

Smør og sukker røres hvitt, tilsettes eggeplommer, de støtte mandler, den vispede eggehvite og til sist hvetemelet. I en smurt form legges halvparten av denne røre, derpå god, passe søt eplekompott (bruk nedfallsfrukt). Legg så et par skjeer bringebærsyltetøi over eplene og tilsist resten av røren. Stekes i varm ovn ¼ – ¾ time. Serveres varm eller kold med vispet fløte til.

Jeg valgte å bruke eplekompott vi allerede hadde stående i matboden. Når Henriette foreslår å bruke nedfallsfrukt for å lage eplekompott, er nok dette av to grunner: Man unngår matsvinn, men man sparer også på sukkeret. Godt moden frukt er nemlig naturlig søtere, og trenger dermed mindre sukker. «Varm ovn» tilsvarer for øvrig 180˚C.

Ny eplekake (med syltetøi)

Det luktet kake i hele huset da ungene kom fra skolen i dag. «Har du baka kake? Kan vi smake?» «Ja, jeg har bakt kake. Eplekake med syltetøy, og dere skal få smake, men først til dessert», svarte jeg. «Jaaa!»

Timene sneglet seg avgårde til middag og dessert. Heldigvis var det ikke så mange timene, for vi måtte spise litt tidlig i dag som følge av resten av dagsprogrammet. Endelig kom kaka på bordet, som de hadde ventet så pent på. Først fikk veslebror ta til seg, og så veslebonden. Jeg måtte (fortsatt) stå over på grunn av allergi, og helt til sist fikk husbonden forsyne seg. Med et litt mindre stykke enn de andre to fikk. Mest for syns skyld, kanskje, for å bøte litt på søndagens selviskhet ovenfor skuffede unger, men også litt for min skadefros skyld. Det var jo tross alt jeg som måtte bake ny kake.

Eplekake med syltetøi

At jeg syntes det var helt greit, trenger jo ikke husbonden å få vite. Det passet fint å få brukt litt av det vi hadde stående i matboden av både syltetøy og egg. Ikke minst var det kjekt å få prøvd en ny oppskrift i Prosjekt Henriette. Ja, og dommen? Eplekake med syltetøi står seg – selv med y. Godkjent og anbefalt!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

Verified by ExactMetrics