Er det vinter?

Er det snart vinter? Ja, det kan man jo lure på. I dag er det første vinterdag, og skal vi tro på gamle spådommer kan vi allerede nå si noe om hvordan vinteren blir!

En spåkone

«I dag blir det fint vær», sa jeg til ungene da det nærmet seg tiden for å gå til skolebussen. «Hvordan kan du vite det? Det er jo helt grått ute, jo!» lurte veslebonden. Det hadde han saktens rett i, for ute lå tåka så tett at den til forveksling kunne tas for å være gråvær. Vi så ikke engang nabogården. «Jeg ser det på tåka», sa jeg, og forklarte at når tåka er så tjukk som den var akkurat da, så blir det så å si alltid skikkelig godvær. I alle fall her.

Jeg fikk rett også. Vi har hatt en skikkelig godværsdag over Fjellborg i dag. Himmelen har vært sterk blå og sola både gul og varm. En riktig fin høstdag! Eller – er det egentlig vinter? Ja, for i dag er jo første vinterdag!

Er det godt vær i dag, blir vinteren bra, man kan vente på den første snøen. Er vinterdagen kald, blir det mye snø om vinteren. Blir himmelen grønnaktig, vil frosten ta til. Var dagn varm og klar og det kom nattefrost, kom det gjerne regn før tre dager hadde gått.

Er det snart vinter?

Ja, sånn står det å lese om første vinterdag, 14. oktober, i Sverre Østens Hva dagene vet. Skal vi tro de ordene, så er det kanskje ikke så lenge til vi har vinter? Den første snøen falt jo i Oslo-traktene allerede sist helg, og det tar som regel ikke mer enn et par uker før den da kommer sørøstover.

Dagen har dessuten vært forholdsvis varm. Da vi gikk inn i halv seks-tida, viste gradestokken fortsatt ti grader ute. Innen mørket falt på var det enda klarvær, så det er ikke helt utenkelig at det kan bli nattefrost. Regn er det meldt i bøtter og spann av om et par dager før klarværet skal vende tilbake, så det er kanskje noe i de gamle værspådommene? Jeg skal i alle fall ikke klage til Vår Herre om vi kan få en bra vinter.

Ja, og om det snart er vinter, det lurer veslebror på nesten hver eneste dag for tida. Mamma kan godt hende spå en godværsdag på tåka, men vinteren kan jeg på forhånd ikke prikke inn i kalenderen.

Første vinterdag

Likevel har vi tatt noen forhåndsregler i dag. Pelargoniaen som har stått ute i sommer har jeg tatt inn og hengt på en krok i kjellertaket. Med god hjelp fra veslebror har jeg dessuten fått inn både crocketspill og badminton i dag.

Ja, også har vi koblet ut strømgjerdet rundt hønsegården i dag. Første vinterdag – nå må vel grevlingen snart tenke på å gå i hi? I alle fall tok vi sjansen og pakket både gjerdetråd og gjerdestolper pent sammen. Veslebror var til god hjelp med det også. Hva vi skal gjøre når han tar igjen oss andre på høyden, vet jeg neimen ikke? «Det er det bare lillebror og ingen fler som kan.»

Ok, så kan vi, vi andre også, men det er litt lettere å sende ned en som ikke behøver å brette seg dobbelt for å løsne gjerdetrådene under hønsebrua.

Snutetråd har vist seg som et effektivt preventiv mot grevlingangrep i hønsegården!
Les mer HER

Når det snart er vinter

Første vinterdag; jeg syns det var en fin dag å innvie gapahuken vår for sesongen på. Med godvær og allting. Nå som det snart er vinter er grillsesongen uansett forbi. Det er på høy tid å starte bålsesongen.

Ungene sa ikke nei takk til bålpølser til middag i dag. Veslebror ville veldig gjerne tenne bålet, og det fikk han lov til. At gutten har fulgt med på speider’n var det ingen tvil om: Han la opp et perfekt pagodebål og fikk full fyr på første forsøk!

Litt krangling ble det om hvem som faktisk skulle grille pølsene, men det endte med en broderlig fordeling hvor storebror og lillebror tok hver sin tørn med grillklypa. I gapahuken bruker vi rist og ikke pinner.

Det ble en riktig så hyggelig ettermiddag i gapahuken. Kosehøna holdt oss også med selskap, og var såre vel fornøyd med litt pølsebrød og kos. «Pølsebrød til grillmaten», mente husbonden, men ble møtt av massiv motstand fra både kone og unger. Ikke om Kosehøna skal bli grillmat! Han erter, og vi lar oss erte.

Vi satt helt til nabojenta kom og lurte på om guttene ville være med til ælva for å fiske. Det ville de mer enn gjerne, og kom ikke tilbake før det var blitt mørkt. Og mørket, det er vel et tegn i seg på at det snart er vinter. Tidligere og tidligere kommer det, for hver dag. Fortsatt litt uvant, men også litt hyggelig. At vinteren er nær merkes på flere måter, og det er vel bare å forberede seg. Enda har vi det ikke travelt med å ta Kong Vinter i mot, men om vinteren blir så bra som gamle spådommer lover? Ja, da er jeg egentlig klar, jeg – om et par ukers tid!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg