Benzoesurt natron – har alt tålt tidens tann?

I jakten på inspirasjon til nye måter å bruke bringebærene våre på, oppdaget jeg benzoeurt natron i Stor Kokeboks oppskrifter. Hva er det, og er det fortsatt nødvendig?

Forord

Tiende utgave av Stor Kokebok er atter gjennemsett og forøket med nye opskrifter, såsom nye brødtyper, råsyltning og syltning med benzoeurt natron, forskjellig dietmat for sukkersyke, saltfattig kost, giktkost, fete- og avmagringsdiet m.m. Likeså er flere nye billeder og farvelagte plancher kommet til.

Dystingbo i oktober 1932

Henriette Schønberg Erken

Slik lyder forordet i Stor Kokebok, i den tiende økede utgave fra 1932. Det femte forordet, for å være nøyaktig. De har latt stå det opprinnelige forordet fra 1914, da Stor Kokebok kom i sin første utgave, samt forordene fra 1927, 1929 og 1931. Fru Schønberg Erken lå ikke på latsiden.

Om ikke det kommer direkte til syne i alle oppskriftene, så er det ingen tvil når man leser forordet: Selv uten datering, ser man at dette er en gammel bok. Skriftpråket er så sin sak, men sukkersyke er vel et ord som er like utdatert som Hottentott og dets tilsvarende. Og hva med benzoeurt natron?

På jakt etter inspirasjon

Jeg hadde antakelig ikke bitt meg så merke i benzoeurt natron hvis ikke det var for at jeg satt og lette etter noe å gjøre med alle bringebærene våre. Som vanlig bladde jeg opp i Stor Kokebok for inspirasjon.

6 kg. bringbær, havebær eller ville bær, renses, støtes og tilsettes 12 gr. benzoeurt natron opløst i 1 dcl. vann samt 2 kg. sukker.
_{s. 660}

Hele bær som multer, bringebær, jordbær har jeg på eget ansvar lagt ned, fylt glasset med utsøkte bær og helt over en lake, kokt av 1 l. vann og 300 gr. sukker. Avkjølet den til stuetemperatur; opløst 1 ½ gr. benzoeurt natron i 1 skje vann og helt laken over bærene._{s. 661}

Og det var bare to eksempler hvor denne benzoeurt natron dukket opp. At det var et konserveringsmiddel var åpenbart, men hva var det egentlig? Og finnes det fortsatt?

Det er nemlig ikke alt i Stor Kokebok som er i handelen lenger.
DETTE for eksempel

Benzoeurt natron

I vår tid er benzourt natron bedre kjent som natriumbenzonat. Enda bedre kjent er det kanskje som E211.

E-nummer ble innført som et felles europeisk system for tilsetningsstoffer på 60-tallet. Da e-numrene for konserveringmidler ble tillagt systemet i 1964¹, var det altså gått 32 år siden Henriette kunne presentere benzoeurt natron for første gang i Stor Kokebok. Så, i bunn og grunn: Samme ingrediens, nytt navn.

Vi har det jo med å tenke at E-stoffer er noe nytt. Så har det da også vært heftig debattert gjennom årenes løp. Er det bra? Er det dårlig?

Benzosyrer som sådan finnes naturlig i en rekke bær. Blant annet er det tyttebærenes naturlige innhold av benzosyrer som gjør at de har så god holdbarhet. Så er det også for holdbarhetens skyld at natriumbenzonat tilføres en rekke næringsmidler. Særlig hindrer det framveksten av gjær og mugg. Det var nok også derfor Henriette Schønberg Erken hadde sine hele bær i en løsning av benzoeurt natrium. Hun gjorde altså dette helt tilbake i 1932, men det er verdt å merke seg at hun ikke oversteg selv dagens anbefalte maksimumsdose² i tilsatt mengde.

Benzoeurt natron i dag

Jeg tittet litt på oppskriftene med benzoeurt natron. Har de tålt tidens tann?

På sett og vis har de jo det, etter som natriumbenzonat til dags dato er et mye brukt konserveringsmiddel. Ja, ved litt nærmere ettertanke, hender det faktisk at jeg bruker det selv også. Når jeg lager saft, hender det at jeg tilsetter en begrenset mengde Atamon for å forhindre gjæring og mugg. Atamon inneholder nettopp natriumbenzonat.

Men, å konservere hele bær med det samme stoffet, det må jeg innrømme at ikke frister. Både fordi jeg syns at tilsetningsstoffer bør unngås der de kan, men også fordi vi har noe som den gjengse husmor ikke hadde i 1932: Hjemmefryseren.

Hvorfor skal jeg nå stå der og knote med sukker, vann og benzonatløsninger, når jeg bare kan putte de hele bringebærene rett i fryseren? Det er selvsagt både plass- og strømkrevende å drifte en fryseboks, men når den nå engang står der, så ser jeg ingen grunn til å gjøre det mer tungvint enn nødvendig. Kan hende er jeg lat, men alt til sitt bruk og sin tid er det jo også noe som heter.

Hjemmefryseren var revolusjonerende. Jeg er takknemlig for min spesielt én gang i året.
Les mer HER

Med det sagt, så syns jeg jo det er spennende å se matvareindustriens utvikling også i kokebøkene. Henriette Schønberg Erken var kjent for å være langt framme i skoa hva ernæring og kosthold angikk. At det dermed finnes «moderne» konserveringsmidler i hennes kokebøker, er kanskje ikke så overraskende? Hvorvidt det står seg etter dagens vitenskap kan selvsagt diskuteres, men det vil de antakelig kunne gjøre med vår mat også, om noen tiår.

Sånn sett kan vi jo uansett kanskje konkludere med at kokebøker i alle fall, i alle tider, står seg, for der er det i alle fall helt tydelig hva maten er laget av. Og dét er i hvert fall sikkert, at det er langt enklere å lese en oppskrift med kritisk blikk, enn en eviglang ingrediensliste med knøttliten skrift! Dessuten kan vi selv velge hva vi vil ha i og hva vi vil ta ut.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

1. https://en.wikipedia.org/wiki/E_number ↩︎
2. https://snl.no/natriumbenzoat ↩︎