Sommerdag på ælva
I dag har det vært en nydelig sommerdag på ælva. En sommerdag for barndommens minnebok og for mammapoeng. «Det kun’nte be’re vært!»
I et øyeblikk
Jeg sitter i strandstolen. Føttene har gravd seg dypt ned i sanda sånn barbente føtter i sand skal gjøre. Jeg sitter med øynene lukket og kjenner den milde sommerbrisen stryke meg over ansiktet. Den eneste lyden som er å høre, er latteren til barna mine som leker i strandkanten.
Jeg kjenner munnvikene trekke seg oppover. For en deilig sommerdag på ælva!
Vi har akkurat kommet ned på badeholmen vår, dyppet sommerkroppene våre i ælva og satt oss til. Livet er jammen godt, enda gradestokken har bikket tredve varmegrader og det egentlig er altfor varmt for både folk og fe.
Sommerdag på ælva
Vi kjenner nesten alle båtene som går forbi badeholmen i løpet av en dag. På lyd og form og hvor de kjører. De som ikke er kjent, er de som i siste sekund svinger unna skjæret de lokalkjente holder på god avstand.
Ungene har akkurat sprunget ned til vannet igjen etter å ha spist lunsj når vi ser en båt vi drar kjensel på. Enda bedre er det når vi drar kjensel på dem som sitter i båten: Det er veslebrors venner!
«Kan en sommerdag på ælva bedre bli?» spør vi voksne hverandre, når vi har hilst og ungene er i gang med en felles lek. Det er tjukkaste slekta som er kommet, og vi er skjønt enig i at heldige er vi, som har fått vokse opp her, og kan kalle dette hjemme.
Jeg kaster et blikk på ungene i vannet. De er oppslukt i leken og alle får være med, fra de som er fem til de som er tolv. Latteren som når opp til oss voksne er av den typen som bobler opp, helt fra magen. Vi kan ikke annet enn å fryde oss, vi også.
Lykke på termos
«Vil dere ha is?» spør jeg, og sanker sikkert tusen mammapoeng når jeg drar fram mattermosen fra sekken. Ungene har lurt fælt på hva i alle dager jeg hadde i den, og gleden er stor når de ser at det er saftis. På stranda!
Isen går ned på høykant. Så er det tid for et bad igjen. «Kan dere bli med?»
Det er ikke så vanskelig å få de voksne med på å bade. Ælva holder 18,5 grader, og det er varmt i ælvevann. Det er deilig å kjøle varme kropper. Det gjør varme dager som i dag helt overkommelig.
Vi har ferie og sommerfri. Den eneste tanken jeg sjenker drivhuset mens jeg ligger og tørker etter siste dukkert, er takknemligheten over at jeg ikke har noe å bestille i det midt på dagen. Vanning får skje i kveld. Sent i kveld.
Etter en deilig sommerdag på ælva. Og en is når vi vel er hjemme.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
