Hjemmefryseren

«Ringen er sluttet og jeg er sjeleglad for hjemmefryserens inntog i de tusen norske hjem.» Slik sluttet forrige innlegg her på Hverdagen på Fjellborg. Hjemmefryseren, ja. Hva skulle vi gjort uten?

Gikk du glipp av det?

Du finner det HER

Elektrisk drivkraft er tidens løsen

Og ja, virkelig! Den gjorde en stor forskjell for husmødrene i sin tid.

Griseslakt: Nakkekoteletter Hva kan jeg gjøre for miljøet? Spise ureist mat/lokalprodusert

I kjelleren har jeg en vaskemaskin. To, faktisk, og den ene har også en tørketrommel (som brukes en gang annen hvert skuddår). På kjøkkenet har jeg en oppvaskmaskin, en elektrisk komfyr, kaffemaskin, kjøleskap og eltemaskin. En støvsuger har jeg også, og et elektrisk dampstrykejern. Mange flotte nyvinninger som letter hverdagen som husholderske, kone og mor.

Jeg har lest en bok, Hushjelpen: Håndbok for dem som steller hjemme av Henriette Schønberg Erken. Utgivelsesår: 1926. Boken i seg selv fortjener sitt eget innlegg, men for nå nøyer vi oss med forfatterens eget utsagn om at «Elektrisk drivkraft er tidens løsen. Til strykning, støvsugning o.s.v. benyttes den jo; men den vil sikkert i fremtiden bli benyttet i ganske stor målestokk.» Snaut hundre år senere kan vi fastslå at Schønberg Erken fikk rett!

Hjemmefryseren gjør en stor forskjell

Likevel; støvsuger og kaffemaskin til tross, så er det ikke tvil om at hjemmefryserens inntog kanskje har utgjort den største endringen i hverdagen vår. Vi, som nå bare er dager unna å skulle sette i gang med årets griseslakt, ser det i alle fall veldig godt!

Etter at julegrisen har fått sitt skudd og sine døgngrader for mørning, parteres den. Deretter pakkes den i egnet emballasje og slenges rett i fryseren. Der blir den liggende til den trengs. Det er, ikke helt korrekt, men til sammenlikning, gjort på 1-2-3.

Vet vi hvor godt vi har det?

Da mine oldemødre, eller kanskje snarere tippoldemødre, skulle bearbeide julegrisen? Altså … vet vi egentlig hvor godt vi har det? Kan hende var de heldige og kunne leie plass på et fryselager i byen, men slikt kostet penger. Ikke minst krevde det jevnlige byturer, noe det sjelden var behov for. Tenk hvilken forskjell hjemmefryseren ville gjort for dem!

Griseslakt: Partering og rett i hjemmefryseren

Alternativet var å forbruke dyret etter holdbarhet og fettinnhold, salte, speke, legge på glass og håpe på det beste. Det er jo ikke slik at vi spiser ribbe til jul fordi ribba er det mest eksklusive stykket på grisen! Snarere er det et av de stykkene som harskner først på grunn av fettet, og da gjelder det å spise det først.

Jeg kan vakuumpakke juleribba og legge den i fryseren med det samme. Der kan den ligge til et par dager før jul. Da tiner jeg den, krydrer og lar den godtgjøre seg litt før den får sin tur i stekeovnen julaftens formiddag. Temmelig enkelt. I alle fall på den måten at jeg kan ta jobben med den siden, og ikke samtidig som kotelettene skal pakkes, flesket røkes og kjøttdeigen kvernes.

Griseslakt: Svinekjøttdeig klar for hjemmefryseren

Dersom å fryse ribba ikke var et alternativ, kunne jeg stekt den samtidig som jeg gjorde alt nevnt over. Deretter kunne jeg lagt den på glass og hermetisert den til senere bruk. Jeg har prøvd, og det er absolutt et smakfullt alternativ som i bunn og grunn kan anbefales på alle områder, men … Når det skal gjøres med både ribba, kotelettene, og kjøttdeigen som må stekes opp til kjøttkaker samtidig og stappes til pølser – samtidig? Da er det ikke fullt så lettvint. Gad vite hvorfor det fantes mennesker som Lina og Krösa-Maja til før i verden!

Hjemmefryseren gjør hverdagen enkel

Fordi vi har hjemmefryser, er husmorhverdagen min enkel. Jeg kan finne det jeg vil i fryseren og når jeg selv vil. Får jeg rester til overs, kan jeg legge det tilbake samme sted, og jeg kan i det hele tatt lagre mer mat over lenger tid. Ikke minst hjemmelaget hurtigmat; mat laget i store porsjoner og fordelt på dagsporsjoner for dager med lite tid. Tenk hvilken revolusjon!

Jeg blir ydmyk når jeg ser hverdagen min fra dette perspektivet. Som småbarnsmor vet jeg godt å verdsette vaskemaskinen min også, men rasjonelt sett er ikke klesvask like viktig. Mye kan luftes rent. Enda mer kan tørkes av med en fuktig klut og mye klesvask er spart ved å bruke parkdresser og overtrekksbukser. Matlagingen, derimot, kan man liksom ikke underlette på samme vis. I alle fall ikke om man bor et stykke fra sentrale strøk og satser på en grad av sjølberging.

Hjemmefryseren endret spillereglene

At det dessuten har vært skrevet mange bøker om emnet, sier også mye om den revolusjonen hjemmefryseren har vært i de norske hjem. Blant annet gav Dypfrysing i hjemmet, Ingunn Børke (1960), en god innføring. Ikke minst i hva slags fryser du bør velge, og hvordan den skal brukes. Ting du og jeg tar for gitt i noen tiår senere.

Griseslakt: Strimlet svinekjøtt, vakuumpakker og klar for hjemmefryseren

Ja, takk og lov for hjemmefryseren. Med tre gris klare for slakt neste uke, er jeg ubeskrivelig takknemlig for mine. Skjære, pakke, og rett i fryseren! Bare tanken på å skulle gjøre det på gamlemåten, gjør meg helt matt. Mye var nok bedre før, men selv jeg skal innrømme at det ikke gjaldt alt.

Hva gjør vi om strømmen går?

Les mine tanker om matsikkerhet HER

Hvis du tenker på dine elektriske husholdningsartikler som er ment som hjelp i hjemmet, hva setter du mest pris på? Hva kunne du ikke klart deg uten? Jeg tror jeg må velge meg fryseren, jeg altså.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

2 Comments

  • Fotavtrykket

    Jeg er veldig glad i vaskemaskinen min, jeg har ved flere anledninger måttet vaske klær for hånd. Selve vaskingen er ikke så hard, men å skylle og vri opp alt tøyet etterpå er tungt. Men jeg tror nok at jeg mener som deg, jeg hadde nok ikke greid meg uten fryser!
    Jeg lurer mange ganger på hvordan de greide det før i tiden. Vasket alle klær og kopper for hånd. Hentet vann fra bekken og varmet det opp. Ingen mekanisk hjelp til å lage grønnsaker. Tok vare på alle dyra og ungene. Og i tillegg lagde de all mat fra bunnen, alt med håndmakt OG preserverte ALT! Wow sier jeg bare…

  • Åshild

    Da jeg spurte mormor, født i 1909, om det samme engang på 1980 tallet sa hun klart at fryseren er det viktigste elektriske redskapet.
    Hun husket alt arbeidet med hermetisering, også når maten ble sur. Og hun så bær og grønnsaker tålte frysing svært godt.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: