Makronpleskener
Makronpleskener er første småkake ut i årets påskeprosjekt Henriette. Lettvinte og enkle å lage – om man jukser litte grann. Men, er de gode?
God påske
Åh, jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne i dag. Det er påske, det er sol og det er søtsaker i kakeboksene. I helga tok jeg påskebaksten.
Du kan lese mer om påskebaksten og påskeprosjekt Henriette i et tidligere innlegg.
Du finner det HER
Stor Kokebok har i det hele tatt vært mye i bruk denne helga. Vi hadde middagsgjester i går, og både middagen og desserten var etter Henriette Schønberg Erkens oppskrifter. Til middag hadde vi svinekam à la Florentine og desserten skal jeg dele i Prosjekt Henriette etter påske.
Men, nå var det jo småkakene dette innlegget skulle handle om. I påskeprosjekt Henriette. Jeg serverte alle fire slagene til kaffen etter middag i går, og jeg har således fått tilbakemeldinger fra et representativt utvalg.
Først ut her på bloggen tenkte jeg å servere makronpleskener.
Makronpleskener
Du trenger
250 gr. søte mandler
375 gr. flormelis
5 eggehviter
Slik lager du makronpleskener
De skåldede og finstøtte mandler blandes i sukkeret, tilsettes de stivvispede eggehviter. Settes på plate med skje og stekes langsomt.
Å skålde 250 gram mandler og siden male dem tar unødvendig lang tid. Jeg jukset og brukte ferdig mandelmel. Jeg stekte makronpleskenene på 150°C i ca. 12 minutter.
Gode skussmål
Klok av erfaring fra tidligere år har jeg lært meg å justere porsjonene noe når jeg baker småkaker fra Stor Kokebok. Hvis ikke blir det så forferdelig mye, og om ikke småkakene er av den tørre, sprø sorten, rekker vi ikke å spise dem før de blir mugne. Følgelig bakte jeg makronpleskener på 150 gram mandelmel.
Det var dumt. Det skjønte jeg med én gang husbonden hadde smakt på en mens de ennå lå på rista for avkjøling. Jeg burde bakt flere.
Også hos gjestene våre falt de i smak. Makronpleskener, sammen med ett slag til, skilte seg særdeles positivt ut på kakefatet. Dermed er det ingenting å lure på hva dommen gjelder for disse: Makronpleskener har tålt tidens tann. De anbefales på det varmeste, og vil garantert bli bakt igjen her på Fjellborg. På full mengde mandler neste gang.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
Har du lest dette?
Berlinerkranser i boks
Jordbærfromasj på Henriettes vis
