Biesesongen 2026 står for tur
Nytt år – ny biesesong. Hvordan ser jeg for meg at biesesongen 2026 blir? Er det tiden for store planer eller skal jeg la naturen få bestemme i år?
Fjorårets biesesong
Mandag kveld var jeg på årets første medlemsmøte i det lokale birøkterlaget. Vi har møte den siste mandagen i hver måned fra nå og fram til sommeren. Som alltid på årets første lagsmøte, tar vi en runde slik at alle kan fortelle litt fra biesesongen som ligger bak. Det er alltid nyttig. Å få høre om andre som stod i tilsvarende utfordringer som en selv, muligheten til anerkjennelse når noe har gått bra, dele erfaringer.
«Litt turbulent, men likevel ingen stor dramatikk. Naturen har i grunnen fått siste ordet i en hver situasjon, også har jeg som birøkter bare måttet gjøre det beste ut av det.»
Slik oppsummerte jeg biesesongen 2025 her på bloggen i fjor høst da den var ved veis ende. I grunnen betryggende. Nå, når det hele er litt mer på avstand, husker jeg nemlig bare turbulensen. Som jeg selv formulerte det på mandag: «Det eneste positive jeg har å si om våren i fjor, er at der det er maur, der er det ikke orm.» Eller bier etter hvert, for den del.
Vil du lese mer om hvordan fjorårets biesesong gikk?
Ta en titt HER
Spennende start på biesesongen 2026
Etter at skogsmauren sakte, men sikkert tok knekken på et par kuber for meg i fjor vår, kom jeg liksom litt bakpå allerede fra start. I alle fall følte jeg det slik som birøkter. Biene kan det jo tenkes at så annerledes på det, de som ikke evner å analysere på samme måte som meg. Men, en hel del av de planene jeg hadde for fjorårets biesesong måtte endres underveis. Naturen tok styringa.
Følgelig er jeg også fryktelig spent på starten av biesesongen 2026. Først og fremst hvorvidt de fire kubene jeg vintret inn i månedsskiftet septer/oktober har overlevd; jeg har hatt bedre magefølelse for biene mine tidligere år. Men, om de så kommer seg til våren, hvordan vil den arte seg?
Skogsmauren er her, like mye som det både biene og jeg er her. Det, har jeg konkludert med, må jeg bare avfinne meg med. Å flytte biene vil bare være å flytte til nye maur så lenge jeg har det kravet til birøkten at den skal være i gangavstand fra hjemmet for røktingens skyld. Så da er jo det store spørsmålet: Hvem vinner våren? Biene eller mauren?
Takket være mauren ble det en hel del omgjøringer i bigården i fjor.
Les mer HER
Planer for biesesongen 2026
Jeg heier på biene. Jeg har investert altfor mye tid, penger og engasjement til ikke å gjøre det. Så, jeg velger å planlegge biesesongen 2026 som om skogsmaurene taper slaget. (Og jeg har et triks i ermet, håper jeg!)
Men, i denne planleggingen er jeg ganske ambivalent. Skal jeg kjøre stø og stabil kurs? Eller skal jeg ekspandere i bigården for å øke honningutbyttet? De siste årene har det vært heller dårlig. I 2024 for at naturen ikke hadde mer å gi, i fjor for at jeg tynte de gjenlevende bikubene til det ytterste for å erstatte de som maurene tok knekken på.
Vårutviklingen må nok få det siste ordet i denne planleggingsfasen av biesesongen 2026, men enn så lenge har jeg landet på en både-og-løsning. Jeg vintret fire kuber inn, og vintrer forhåpentligvis fire ut. De to sterkeste skal få lov til å være morkube for hver sin avlegger. Resten skal få bruke arbeidskapasiteten sin på å bygge styrke. Så kan jeg forhåpentligvis vintre inn seks kuber når vi kommer så langt, og ha fått en hel del honning.
Minst mulig arbeid
Utover det har jeg tenkt til å skape minst mulig arbeid for meg selv gjennom biesesongen 2026. I fjor fikk jeg byttet ut så nær som alle dronninger. De skal få sitte uforstyrret på hver sin trone i år. Ingen dronningbytter i år. Selvsagt må avleggerne jeg planlegger få dra fram dronninger, men det har jeg tenkt til å la dem gjøre uten for mye av min innblanding.
Klarer jeg å holde skogsmaurene unna i år, så skal jeg med glede overlate resten av gjøren og laden til biene. Selvsagt skal jeg gjøre det en god birøkter gjør, sånn som å se til at biene har nok av både plass og fôr, men utover det? Så skal det ikke utrettes flere krumspring i bigården i år enn hva naturen pålegger meg. Den finner garantert på noe nytt å lære meg i år også, uten at jeg må bruke energien på å finne på noe selv i tillegg. Jeg begynner å kjenne lusa på gangen nå, etter fem år som birøkter.
Skal vi likevel oppsummere planene for biesesongen 2026 i noen punkter, sånn for ordens skyld, så kan vi jo si det slik:
- Følge vårutviklingen tett for å bygge sterke bifolk.
- Røkte biene hver 5.-7. dag gjennom sesongen for å sikre god kontroll med både fôr, yngelmengde, dronninger og eventuell svermetrang.
- Opprettholde systemet med materiellkuber i bigården. Det forenkler arbeidet i bigården betraktelig!
- Vokte varroasituasjonen i bigården, og skjære droner som et effektivt tiltak for å redusere middbestanden.
- Lage én avlegger per sterke kube i halve bigården.
Så får vi se, da. Hvem vinner biesesongen 2026? Jeg hadde nok satt pengene mine på naturen, jeg, men har jo et lønnlig håp om i det minste et godt lagspill. Fasit kommer i oktober!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
