Risfromasj – når du har risgrøtrester
Risfromasj står på menyen i denne ukas Prosjekt Henriette. En søt og enkel dessert når du har rester av risgrøt etter middagen – eller jula.
Rester av risgrøt
Nå vet ikke jeg hva slags forhold du har til risgrøt. Her på Fjellborg er det noe som hører vinteren til. Først og fremst i desember, egentlig. Det er jo liksom risgrøtmåneden over alle, ikke sant?
Og det er det også, for så vidt, men de risgrøtmiddagene jeg hadde tenkt til å ha i desember ble det aldri noe av. Ungene, særlig, var på grøtfester i hytt og vær i alle himmelretninger. Foreslo jeg grøt til middag mellom slagene, hadde jeg faktisk blitt møtt med større jubel om jeg foreslo grå fiskepudding, tror jeg.
Følgelig satt vi da også igjen med en hel del risgrøt etter jul. Ja, for sjølberging som hovedgesjeft til tross, så skal jeg innrømme at jeg ikke går av veien for en porsjon Fjordland når anledningen er den rette. Den er god, rimelig, og tar meg langt mindre tid å tilberede enn den grøten jeg lager selv.
Risfromasj til dessert
Men, selv i januar er det grenser for hvor mye risgrøt ungene orker. Husbonden er ikke overbegeistret, og veslebror kan jo ikke engang spise risgrøten! Jeg måtte finne alternativer til bruk, og av dem har Henriette Schønberg Erken flere. Personlig kunne jeg vel levd på riskrem, men det er jo gøy å prøve noe nytt innimellom også?
Dette med å bruke det vi har og forrådet i januar har jeg skrevet mer om tidligere
Du finner innlegget HER
I Stor Kokebok finner jeg hele seks desserter med risgrøt som en ingrediens! Riskremen selvsagt iberegnet. I tillegg er det to oppskrifter med rismel. Det aller meste hadde jeg aldri hørt om engang!
Nå kan det hende jeg er helt ute på risgrøtfronten, men jeg tror aller helst at det handler om vår tids bortskjemthet. Mat har – i takt med bedret økonomi – blitt noe vi tar for gitt. Rester? De er det jo ikke så nøye med. Men, der var de bedre før. Mange av særlig dessertoppskriftene i Stor Kokebok tar utgangspunkt i nettopp rester.

Og – risfromasj er i grunnen intet unntak:
Risfromasj
Du trenger
1 tallerkenfull risgrøt
1 spiseskje smør
40 gr. sukker
35 gr. søte mandler
4 plater gelatin
2 dcl. fløte
2 spiseskjeer appelsinsaft
Slik lager du risfromasj
Grøten røres med det smeltede smør, sukkeret, saften, de skåldede, hakkede mandler, den stivvispede fløte, og tilsist tilsettes den opløste gelatin. Det hele røres godt sammen og has i en galssvase. Rød saus serveres til.
Oppskrift på rød saus finner du HER.
Blandet mottakelse, men
Jeg gledet meg enormt til å prøvesmake risfromasj. Riskrem er noe av det aller beste jeg kan få, og denne desserten hadde jo mange av de samme elementene i seg. Det måtte jo bli bra! (For ordens skyld: Mandlene droppet jeg å ha i på grunn av allergi.)
Da kan du jo tenke deg skuffelsen da jeg faktisk ikke syns det var noe godt! Veslebonden var helt enig, og beskrev det egentlig ganske treffende: «Det smaker så rart etterpå, liksom.» Det hadde han helt rett i. Jeg tok et par skjeer mer enn jeg egentlig hadde lyst på, og heldigvis for det, for da klarte jeg også å identifisere den rare smaken. Det var smøret! Det var med stor lettelse, for bortsett fra den rare ettersmaken, var det absolutt en dessert med potensiale. Særlig med appelsinsaften i.
Husbonden på sin side merket ingenting til den rare smaken, og syns at dette var det beste han hadde smakt på lenge! Siden vi andre kunne styre oss for den markante smørsmaken han ikke merket, endte det faktisk med at han i løpet av et par dager kjørte i seg hele «glassvasen»!

Så er jo spørsmålet, da: Har risfromasj tålt tidens tann? Jeg vil jo egentlig si det. Den rare smaken til tross, men all den tid den er identifisert, så er det jo bare å sløyfe smøret neste gang! Risfromasjen kan på ingen måte utkonkurrere riskrem som julaftensdessert, men som et alternativ når man har rester av både det ene og det andre etter jula og trenger litt variasjon? Kjør på!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg



One Comment
Pingback: