Partering av grisene

I går begynte vi på det som er det virkelige arbeidet med griseslakta: Partering av grisene! Bli med når vi parterer, pakker, skjærer, jobber.

En uke som krever

Vi har kommet til lørdag i slakteuka. Mens du leser dette, står husbonden og jeg og enda et par til på kjøkkenet her på Fjellborg og renskjærer, kverner, koker og steker.

Slakteuka er en uke som krever full innsats på alle fronter. Selve slaktedagen er krevende, men det er nå i helga hvor det virkelige arbeidet med griseslakta gjøres. Det begynte i går, med partering av grisene.

Gikk du glipp av slaktedagen eller vil du bare ha et gjensyn?
Du får det HER

Det begynte vel forresten ikke med parteringen heller, for før vi kan la seks halve griser passere over kjøkkenbenken her, må jo kjøkkenet klargjøres for et sånt grisearbeid!

Kjøkkenet klargjøres

Da vi spiste middag på torsdag, spurte jeg ungene om det var greit at Halloween-pynten ble pakket ned nå til helga. Selv om selve Halloween var i går. Det syntes de var greit. Alle var enig i at Halloween var over når vi bladde om til november, og alle var også enig i at vi ikke behøvde å gjøre det lille vi har av Halloween-pynt mer dramatisk enn nødvendig. «Det bør ikke sprutes ned med blod, liksom!»

Så i går formiddag begynte jeg med det. Blomster som ikke tåler lave temperaturer, ble flyttet inn i stua. Vi må lufte mye i helga for å holde temperaturene nede når vi arbeider med kjøttet.

Hele kjøkkenet ryddes for alt overflødig før partering av grisene. Vi trenger romslige arbeidssoner. Det eneste som får bli igjen, er radioen og kaffemaskinen. To nødvendigheter på lange dager.

Heldigvis er ikke ryddejobben så stor. Kjøkkenet vårt er faktisk designet for nettopp denne type arbeid. Vi bruker jo ikke alltid kjøkkenet som andre bruker sitt, så da vi bygde det for noen år siden, tok vi faktisk hensyn til at vi også skal bedrive partering av gris her!

Når arbeidssonene er klare, dekker jeg golvene. Ikke for at vi ikke kan vaske dem søndag, men fordi det blir så usannsynlig mye klin når vi holder på at å dekke dem til er det enkleste. Ikke minst gjør det jobben med å skille ren fra uren golvsone litt enklere. Tross alt parterer vi ikke i hele huset.

Nesten klart for partering av gris

Det siste jeg gjør, er å finne fram kniver, fjøler, kjøttkvern, kjøkkenvekter, emballasje og alt annet vi trenger av praktisk utstyr. Notatblokk og kalkulator, ikke minst. Hvor mye kjøtt får vi egentlig ut av de tre grisene i år? Så desinfiserer jeg benkene og tar dem ut av drift inntil parteringen av grisene er i gang.

Klokka fire kommer han som skal hjelpe oss med selve parteringen. Før vi begynner arbeidet, spiser vi middag sammen. Uten mat og drikke, duger helter som kjent ikke. Mat er og blir en viktig del av slaktearbeidet.

I denne ukas Prosjekt Henriette skrev jeg mer om nettopp dette, om arbeid og fellesskap og mat.
Du kan lese innlegget HER

Når vi er ferdigspist, går mannfolka ut og begynner arbeidet med å dele de tre grisene til seks halve. Jeg rydder av bordet og så er det klart for partering av gris!

Partering av gris

Gjennom kjøkkenvinduet ser jeg to mannfolk og en halv gris runde hjørnet. Jeg tenker i mitt stille sinn at om vi hadde bodd i litt mer sentrale strøk, så hadde vi runda Halloween-effektene – lett!

Klask på kjøkkenbordet hvor parteringsbenken er satt opp.

«Ja, hva skal dere ha i år, da?» spør skjæreren vår. «Tja», svarer jeg. Egentlig vet jeg jo godt svaret, men det blir med ett så overveldende der det ligger en halv gris og masse, masse kjøtt på kjøkkenet vårt.

Skjæreren vår er klar for partering av gris

Heldigvis har jeg litt tid på meg til å formulere et forståelig svar. Vennene våre, som alltid er her og hjelper oss med slakta, skal nemlig ha den første halve grisen, så de må svare først. Vi gjør det sånn, at det som ikke skal i vår fryser, går først over skjærefjøla så vi har fått det unna.

Hva skal vi spise?

Partering av grisene er jo egentlig ikke annet enn å planlegge hva det er vi vil spise det neste året. Det er jo ikke slik at det finnes ubegrenset med skinkesteker på en gris, eller koteletter for den del.

Hva får vi egentlig ut av grisen?
Jeg har skrevet mer om det HER

Husbonden og jeg har sett på det og diskutert i forkant. Hva ønsker vi oss? Hva gikk det mest av i fjor? Jeg har notert meg at det fortsatt ligger en del koteletter igjen i fryseren etter fjoråret, men har også funnet forklaringen. De er pakket og frosset fem og fem. Vi er veldig sjelden fem til middag fordi husbonden ikke så ofte er hjemme på grunn av lange arbeidsdager. Kanskje må vi tenke litt annerledes når vi pakker i år?

«Én julaftensribbe og to litt mindre», bestiller jeg, «og i alle fall ti steker. Nei, forresten, ta elleve, du! Jeg har lyst til å steke en til pålegg.»

Videre bestiller jeg en side til flesk og et par render med koteletter som vi skal salte og siden røke. Litt nakkekjøtt må vi ha til pulled pork. Knoker må vi også ha, for de er gode både saltet med rotmos ved siden av og i lapskaus.

En hel del går til å renskjæres for å kverne kjøttdeig av og å strimle til grytekjøtt, og alle bena legges i en stor bakk. En del av dem skal brunes og kokes kraft på så jeg har til saus. Det gjorde vi ikke i fjor, men det angret jeg på ganske raskt. I år gjør vi det som vi pleier.

Mye jobb – godt betalt

Ja, det er mye jobb med partering av griser. Det er jo ikke bare selve parteringen, men alt som følger med også. Hele helga går. Forhåpentligvis er vi ikke så langt unna målstreken når vi omsider gir oss i kveld, men noe gjenstår alltid til søndag.

Men, det er så inderlig verdt det! Én helgs jobbing for mat i et år? Null stress!

Ja, vi blir slitne. Og ja, det kan bli litt småekling ektefeller imellom når timene har vært mange og lange og ryggen verker. Men, for hver time, fyller fryseren seg opp med deilig, ureist, godt behandlet kjøtt. Det fyller ikke bare fryseren heller, men også meg med dyp takknemlighet over at vi har muligheten til å leve på denne måten.