De tre små grisene på Fjellborg

I dag skal du endelig få møte de tre små grisene som i helga flyttet inn på Fjellborg. Les videre, og bli kjent med årets grisekull.

Fast tradisjon

Det hele begynte med en bursdagsgave til husbonden i 2014. Vi kom hjem fra et annet bursdagsselskap, og ble møtt av to små gris. Det lå for så vidt i planene våre, men ikke akkurat da, kanskje. Vi hadde bodd på Fjellborg i omtrent et halvt år. Veslebonden var bare én måned gammel – og der stod vi med enda to «babyer».

Kanskje var det nettopp den bursdagsgaven som gjorde at vi gjenopptok tradisjonen med egen julegris her på Fjellborg. Det passer som kjent aldri, og det kunne fort blitt tilfellet i en hektisk småbarnsperiode. Kanskje hadde det blitt utsatt og utsatt. Kanskje neste år?

Men, da de tre små grisene som går ute i fjøset her nå kom på søndag, så var det altså vårt tolvte kull med villagris på rad her på Fjellborg!

Villagris

Ja, for det er egentlig, per definisjon, villagriser vi har. Sånn må det bare bli når man har en gård som ikke er en gård. Vet du forresten hva en villagris er? Det er typisk slike griser folk skaffet seg under krigen for å spe på husholdningen litt. Griser som bodde i kjellere, garasjer, i bakgården eller andre passende steder.

De tre små grisene våre bor i garasjen. Der har vi innredet et passelig stort grisefjøs hvor grisene kan gå ut og inn som de vil, dagen lang. De har innlagt vann og en varmelampe til kalde netter. Også får de alt de kan drømme om av mat. Det blir nok gjerne litt ekstra med matrester når vi har gris, for så får grisen litt godt også. Jeg er ikke fullt så nøye på det nå som ellers i året, for så resirkulerer jeg liksom bare middagen. Inn som salat, ut som et saftig nakkestykke.

De får kraftfôr også. Det sikrer at de får nok av den riktige maten for å vokse som de skal. Dessuten metter det på en litt annen måte enn salat og brødskalker gjør. De får en god blanding.

De tre små grisene

Ungene har for lengst gitt de tre små grisene våre navn. Nøffe er den helt rosa, Bob den med brune bukser og sistemann, med terningkast seks på ryggen, heter Fetter Anton.

Jeg i sær, som er den som har hovedansvaret for dem, bruker litt ekstra tid sammen med dem nå i begynnelsen. Det er viktig at de lærer meg å kjenne og blir trygg på meg. Og motsatt!

Gjennom mange år har jeg for lengst erfart at griser også har personlighet. Det gjelder å kjenne den enkelte gris for å kunne gi dem best mulig stell. For eksempel er det gjerne alltid én som er sistemann til matfatet og som trenger litt ekstra forpleining for å vokse seg like stor og fet som de andre to.

Hvem som er den svakelige av dem i år, er jeg litt usikker på enda, men jeg mistenker at det fort gjort kan bli Fetter Anton. Han virker mer bedagelig anlagt enn de andre to, og det kan fort straffe seg ved matfatet.

Nøffe er den mest nysgjerrige av dem. Han er mest frampå når jeg kommer inn i bingen for å hilse på.

Bob er av den mer rastløse typen, og svinser rundt som om han har mark i rompa. «Skal jeg lukte? Springe litt rundt? Hilse på? Åååå! Få’kke bestemt meg!»

Vi ønsker de tre små grisene velkommen

Nå er de tre små grisene ti uker gamle. Innen vi kommer til november, er de ikke lenger små. Ikke så søte heller, for den del.

I november skal vi slakte dem så de kan bli til mat her på Fjellborg gjennom året. Mange synes det høres makabert ut, men for oss er det en naturlig del av sjølbergingslivet. Vi har et tydelig skille på kjæledyr og husdyr. Kjæledyrene er (mest) til hygge (men kan gjerne fange mus), husdyrene er utelukkende til nytte.

Det betyr ikke at vi behandler husdyrene med mindre respekt eller kjærlighet enn vi behandler katta, men det er en forskjell. Den forskjellen er vi bevisst helt fra dyrene kommer til oss, og det gjør det også mulig for oss å ta litt tøffe avgjørelser. Ja, for det å slakte er aldri noe vi tar lett på. Den dagen vi gjør det, så må vi gi oss med husdyr!

Vil du lese mer om gris på Fjellborg?
Ta en titt HER

Men, for nå skal vi ikke tenke på slakt. Nå skal vi ha det gøy med grisene og glede oss over at de endelig er på plass. Sesongen på Fjellborg er i gang!

Og du? Husk at du kan følge bloggen via e-post eller ved å godta varsler fra siden. Da får du med deg alt om de tre små grisene, drivhus og kjøkkenhage, potetsetting, safting og sylting og hverdagen ellers.