I grisebingen

Klart for gris

Vi er i mai, og her på Fjellborg nærmer det seg klart for å ta i mot årets gris. Det krever nemlig litt forberedelser!

Vinterferien er over

Det begynner å bli en stund siden november og griseslakt. Griseslakt er jo et av årets høydepunkt her på Fjellborg. Da samles venner og familie på tunet her til en god, gammaldags dugnad, og vi har det så hyggelig sammen tross alvoret at jeg nesten begynner å glede meg bare jeg tenker på det.

Nysgjerrig på hvordan slaktedagen foregår?
Bli med på fjorårets slakt HER

Nå er det mai, og det nærmer seg klart for årets innsett av gris her på Fjellborg. Vinterferien for griserøkteren er ved veis ende.

Mange lurer på hvorfor vi ikke har griser året rundt. Det skyldes utelukkende praktiske hensyn. Det er jo ikke direkte tilrettelagt for det på samme måte som det er hos de virkelige grisebøndene som driver i større skala. For eksempel er det en utfordring å gi dyrene direkte tilgang på vann året rundt. Til hønene går det greit å bære innefra i vinterhalvåret, men for tre svære griser er det verre når sommervannet er stengt.

Gris. Julemeddæ'n 2024

Dessuten, så er det godt med litt ferie også. Griseslakta markerer jo på mange måter sesongavslutningen for så mye her på vår lille gård som ikke er en gård.

Klart for gris

Men, nå begynner vi altså å nærme oss klart for et nytt innsett av gris. Årets julemiddag skal på plass i fjøset, og vi gleder oss!

Det er imidlertid ikke gjort i en bråvending. I alle fall ikke når fjøset har vært brukt som vedskjul gjennom vinteren.

Jeg begynte allerede forrige helg, med å tømme fjøset for ved. Det var ikke mye som lå igjen, men det som var, stablet jeg opp i gapahuken. Der ligger det tørt og godt, og bruker vi det ikke opp i vedovnen inne, går det på bålet til høsten.

Vår i lufta og vårarbeid med ved April var fylt med

Det neste på lista for å gjøre klart til å ta i mot gris, var å rydde. Gad vite hvor alt krimskramset kom fra, men det samler seg altså opp i løpet av en vinter, ting som ikke egentlig hører hjemme i fjøset.

Fjøsvask

Da alt var ryddet og klart, var det endelig tid for det som er morsomt: Fjøsvask.

Fjøsvask, før

Jeg syns det er gøy rett og slett for at jeg syns det er så tilfredsstillende å se skitten bare spyles bort som om jeg stod med en tryllestav. I virkeligheten bruker jeg jo høytrykkspyler, men etter først å ha hatt på et rengjøringsmiddel kalt, nettopp, Fjøsvask, så er det praktisk talt det samme.

Fjøsvask etter og nå er det klart for gris

Fett, smuss og skitt bare fordufter. Tilbake står rene, pene fjøsvegger.

I fjøset på Fjellborg er det klart for gris

Den jobben gjorde jeg i går, og nå skal det stå å tørke skikkelig ut noen dager før jeg har på strø og halm. Jeg går også og vurderer hvorvidt jeg skal sette opp en skillevegg inne, for å forhindre skiting i et hjørne hvor jeg ikke vil at grisene skal skite. Det vil jeg helst at de gjør ute. Jeg tror imidlertid at jeg skal vente og se an hvilke vaner årets gris tillegger seg.

Klart for gris

Og, med det, begynner det altså å bli klart for å ta i mot årets gris. De ankommer Fjellborg allerede til helga, om alt går etter planen.

Det er tre galter (kastrerte hangriser) vi har bestilt, og vi gleder oss til å bli kjent med dem. Hvert kull har nemlig sine særegenheter og vi er veldig spent på hvem disse karene er.

For snart et år siden kom fjorårets kull på plass.
Få et gjensyn HER

Vi har en fast grisebonde vi kjøper av. Hun er ryddig, serviceinnstilt og leverer alltid tipp topp griser. Å få levert griser fra samme sted hvert år er en gjensidig trygghet for både bonden og oss. Vi vet hvor dyrene kommer fra, og hun vet hvem hun sender dem til.

Det eneste vi mangler nå, for at det skal være helt klart for gris, det er (unntatt grisen, da) kraftfôr. Jeg skal på Felleskjøpet på torsdag og handle til både griser og høner og katten. Selv om vi gir grisene mest mulig matrester og variert kost, må det likevel litt kraftfôr til for å sikre dem tilstrekkelig med alt av nødvendige næringsstoffer så de vokser som det skal.

Julemeddæ'n 2023: Trebgris er installert på Fjellborg. Villagris!

Og, med det, så er snart årets sjølbergingssesong skikkelig i gang her på Fjellborg. Husk at du kan abonnere på bloggen eller også godta varsler fra siden. Da får du med deg alt som skjer framover.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Verified by ExactMetrics