-
Ti år i morra
Veslebonden blir ti år i morra. På Fjellborg betyr det ti år med bil, verdens beste latter og mange gode minner fra et helt tiår.
-
Veslebondens dag
I dag er det en spesiell dag på Fjellborg, skal du vite. I dag er det veslebondens dag! Han blir ni år i dag, og ikke skjønner mamma’n hvordan det kan være mulig. For ni år siden Det var en fredag, og selv om kalenderen viste vår var det temmelig grått og trist ute. Inne på en av sykehusets operasjonsstuer var stemningen alt annet enn trist. Der var spenningen til nesten å ta og føle på. Snart skulle vi få møte den første lillebroren på Fjellborg! I dag er det veslebondens dag, og at det er ni år siden den marsdagen på sykehuset er helt utrolig. Når jeg tenker på…
-
Septemberlørdagen vi ikke glemmer
Det har blitt mye sykehusliv her på Hverdagen på Fjellborg i det siste, men så har det også vært en stor del av hverdagen. Det er imidlertid ikke første gang vi står i en hverdag preget av uvisshet og en tilværelse på sykehus. I disse dager er det syv år siden den septemberlørdagen vi ikke glemmer, da veslebonden ble pasienten. Septemberlørdagen vi ikke glemmer Spør du noen av oss om vi husker den septemberlørdagen for syv år siden, så tror jeg alle vil svare et raskt ja. Ja, med unntak av veslebonden selv, da. Han var bare 1 ½ år gammel og hadde bare ett ord, bortsett fra mamma og…
-
Første skoledag
I dag har det vært første skoledag etter sommerferien. Endelig venner og hverdag! Men, så er det litt spennende også? For hvem har vokst mest? Og er alle seg selv? Første skoledag i dag I dag har det vært første skoledag for veslebonden og veslekæll. Det kan godt tenkes at de gjerne skulle hatt enda noen dager uten både vekkerklokke og lekser, men ikke sånn egentlig. I likhet med både husbonden og meg, er også barna våre vanedyr og glad i rutiner. Derfor er det også godt å komme tilbake i nettopp rutiner igjen. Første skoledag markerer oppstart for nettopp det etter en lang ferie. Duftviskelær og ubrukte fargeblyanter Jeg…
-
Frø og fryd – det er vår
I skrivende stund, kjenner jeg at kinnene mine nærmest brenner. Det er ikke langt unna at vi har vært ute hele dagen, for ikke å si hele helgen som ligger bak også, og det i strålende solskinn. Ikke bare har det vært solskinn heller, forresten, men varmende solskinn. I takt med solas stigende høyde på himmelen, stiger også energinivået, og det er ikke for tidlig. Nå er det nemlig mer enn nok å gjøre her på Fjellborg! Det er jo nå i vårmånedene at selve grunnlaget for resten av året legges. Det er arbeidet som gjøres nå, som også gir oss arbeid resten av året – og mat. Akkurat nå føles…
-
Mammastreik i desember
Det var en av dagene like før adventstiden satte til, og vi satt og spiste middag. Samtalen gikk sånn halvveis rundt bordet, og jeg lurte på om veslekæll hadde noe han kunne tenke seg å bruke førjulstiden på. Femåringen kunne jo ikke helt skjønne hva det skulle være, og uansett så var det jo lenge til jul! Ja, altfor lenge også, faktisk. Jeg klarte ikke å la være og le. «Lenge til jul, nei? Det går fort!» Han skulle bare visst. «Jo! Det er lenge til jul! Nesten tretti år!» Husbonden luktet nok arbeid, og forholdt seg så langt det lot seg gjøre for taus. Veslebonden har heller ikke for…
-
Storkar med traktor
Traktorene, ja. I flertall. Det er ingen hemmelighet at den gamle Inter’n her har vært litt… skal vi si ustabil i humøret? Den opptrer like egenrådig som katta, og har stort sett gjort som den selv har villet, fullstendig uavhengig av oss og våre behov. Det har vært litt mer sånn «Åh? Snø, sier dere?», også har den nektet å starte. «Så dere skulle ha måket tunet? Aha-ha! See if I care!» Og – det har den stort sett ikke gjort. Lat og smart er hva den er, gammel’n. «Snø? Og kaldt? Næh! Trur jeg blir her, jeg!» Også har husbonden forbarmet seg over den, og pakket den inn i…
-
Helter og prosjekter
Om du følger Hverdagen på Fjellborg på Facebook, så fikk du ganske sikkert med deg at det var mer enn bare barnebursdag på gang i helgen som var. Det var jo gravemaskin, også! I et forsøk på å få samlet all redskap, traktorer (!), hengere og vedpaller, så ble vi tidligere i høst enige om å gjøre noe med området bak garasjen vår. Om ikke det komplette kaos, så har det i alle fall hersket en viss uorden der siden vi overtok, og ganske sikkert siden før det også. I helgen fikk vi ordnet det til slik at pappa kunne komme med en gravemaskin og hjelpe oss litt, og da…
-
Det gikk bra!
Jeg husker hvordan det var å låse seg inn i huset her hjemme. Klokka var – så langt jeg kan huske – to på natten. Det var helt stilt overalt på Fjellborg denne natten; i grisefjøset lå det tre stykker i en haug under varmelampa og snorket, og på vaglene i hønsegarden satt hønene med kammen ned og hodet hvilende på brystet. Men, det var stillheten inne som jeg husker best. Stillheten, og at alt var ryddig, for av en eller annen grunn hadde jeg vært så oppsatt på å forlate huset ryddig tidligere på dagen. Jeg behøvde ikke å liste meg opp trappa på vei til soverommet, men jeg…
-
Barnehagestart
Her på Fjellborg er det for tiden lite som minner om hverdag, selv om det er nettopp det det er. Det er bare det at det er en ny hverdag. På mandag begynte veslebonden i barnehagen, og det er en hverdag som både veslebonden selv og ikke minst mamma’n syns at det er litt kronglete å finne seg til rette i, sånn på én, to, tre! I dag fikk jeg et spørsmål som fikk meg til å tenke litt, for vedkommende lurte litt på hvordan jeg syns det var at veslebonden hadde begynt i barnehagen. Jeg gruet meg jo veldig på forhånd, men om jeg liksom klarte å finne glede…