Første skoledag

I dag har det vært første skoledag etter sommerferien. Endelig venner og hverdag! Men, så er det litt spennende også? For hvem har vokst mest? Og er alle seg selv?

Første skoledag i dag

I dag har det vært første skoledag for veslebonden og veslekæll. Det kan godt tenkes at de gjerne skulle hatt enda noen dager uten både vekkerklokke og lekser, men ikke sånn egentlig.

I likhet med både husbonden og meg, er også barna våre vanedyr og glad i rutiner. Derfor er det også godt å komme tilbake i nettopp rutiner igjen. Første skoledag markerer oppstart for nettopp det etter en lang ferie.

Duftviskelær og ubrukte fargeblyanter

Jeg husker det godt fra jeg var skolelev selv. Sommerferien var riktignok eviglang, men plutselig en dag begynte skolen igjen. Da hadde jeg allerede ventet en stund, for glad i rutiner er ikke noe jeg har blitt med årene.

På nittitallet var det duftviskelær som var det helt store, og pennalet var hver august fylt opp med nye dufter. Ett sett fargeblyanter gikk det også gjerne med i løpet av et skoleår, og det var alltid stor stas å fylle pennalet med lange, spisse, ubrukte fargeblyanter. En ny blyantspisser hendte det også at kom på plass, og det var liksom ikke grenser for hvor mye det var mulig å rydde i pennalet før første skoledag.

Nå er alle hjemme

Guttene her er nok ikke like opptatt av den slags dill og dall. Derimot gleder de seg å treffe igjen vennene sine. Nå har de vært heldige gjennom sommerferien, begge to, for det har alltid vært noen hjemme. Tidligere somre har lært oss at det slettes ikke er en selvfølgelighet, men det fine med første skoledag og skolehverdag er å vite det helt sikkert at nå er lekekameratene hjemme. Etter noen uker med rutiner vet vi også når de ikke er hjemme.

Spenning første skoledag

Enda så få vi var i klassen, var det alltid spennende å komme tilbake til klasserommet første skoledag etter ferien. Vi var bare ti, men det var ikke gitt at vi så alle gjennom sommerferien likevel. Hvor mye hadde han eller hun vokst? Var hierarkiet basert på lengde endret etter sommerferien? Hadde noen fått ny frisyre? Hvem hadde ny ransel eller nytt pennal?

Som voksen kan man jo undre seg over at slikt betydde så mye, men som barn er verden så mye mindre i alle fall. Kan hende har det også noe å si at det som er kjent er trygt. Et klassemiljø kan være omskiftelig, og jo høyere opp vi kom i klassene, jo mindre skulle det også til for å tippe det over. Ikke nødvendigvis i en dårlig retning, men to måneder er mye i et barn eller en tidlig ungdom sitt liv. En kan vokse mye på den tiden, og når få eller ingen har opplevd det samme sammen slik som i skolehverdagen kan det fort oppstå et gap som det tar noen dager etter første skoledag å tette. Det er ikke rart vi var spente!

Første skoledag er og blir første skoledag

De siste dagene før første skoledag i dag har bekreftet at lite har endret seg fra da jeg selv var barn. «Jeg lurer på om jeg fortsatt er høyest?» Ikke minst får både veslebonden og veslekæll nye lærere. Sånt er også spennende! Og selv om veslebonden kjenner sine fra før, så er det noe annet å skulle ha dem som sine kontaktlærere framfor å være på hils i skolegården.

Skolehverdagen på bygda

Ja, for det er ikke så store forhold de lever under i skolehverdagen, ungene her. Veslekæll har siden han begynte på skolen alltid gått med trinnet over. Derfor har han også nå begynt i 6./7. Hans årskull teller seks, årskullet over består av fire. Veslebonden og de fire andre i hans klasse har hatt første skoledag i 3.klasse i dag. De skal for det meste være sammen med klassen over, etter å ha tilbragt fjoråret med årskullet under.

Slik er det på bygda, med 49 elever og fådelt skole. Det er på godt og vondt, men vi ville ikke latt ungene våre gå på en annen skole for noe i verden. De blir sett, tatt på alvor, og de får opplevelser i skolehverdagen som ikke er like enkelt å tilby på de større skolene Voksensamarbeidet i FAU ville antakelig også vært brukt som et skoleeksempel, for det er rart med det i ei lita bygd hvor forholdene er små: Vi gjør det for fellesskapet, alles trivsel og glede og det er få, om noen i det hele tatt, som sniker seg unna sin del av arbeidet.

Første skoledag-fest

Da veslekæll og veslebonden hadde sine aller første skoledager, hadde vi første skoledag-fest for dem her hjemme på Fjellborg. Nærmeste familie ble invitert på kaffe og kaker, og skolestarteren ble gjort litt krus på. Festen har vært forbeholdt førsteklassingen, men også på en alminnelig første skoledag lager vi litt fest på en hverdag om enn bare for oss fem. I dag betydde det taco til middag, for det var det så fryktelig lenge siden vi hadde hatt.

Nye lesebøker og arbeidsbøker har fått bokbind på. Inneskoene er allerede godt parkert i gangen på skolen. Og mor må huske å ta opp nok brød så vi atter har til alle matpakkene som skal smøres.

Snart er det ferie igjen

Første skoledag er unnagjort for denne gang, men det er bare seks og en halv uke, så takker de av for en ukes høstferie. Jeg tør spå at de ukene vil forsvinne før vi har rukket å få sukk for oss. En kveld ut i september sitter vi der og undres over at det er så mørkt mens vi lurer på hvordan tiden gikk så fort fra sommerferien. Det skjer hvert år.

Sommerferien har vi forresten knapt rukket å fundere over. Vi får få den noen dager på avstand så minnene for godtgjort seg skikkelig, og heller ta en oppsummering da.

Hvordan er det for deg? Husker du fortsatt følelsen første skoledag etter sommerferien gav? Kommer den fortsatt litt smygende på denne tiden, kanskje?

Vel …