Biesesongen 2025 – birøkterens erfaringer

Biesesongen 2025 er over. Den har gitt nye dronninger i bikubene så vel som nye erfaringer for birøkteren. Vi oppsummerer året med biene.

Vet biene?

Det har gått ganske nøyaktig ni måneder siden jeg delte planene mine for biesesongen 2025. Da var det januar, vinter og snø. Nå skriver vi oktober, og jammen er vi ikke langt unna vinter og snø igjen.

Bak oss ligger en lang vår og sommer, og «oss» – det er biene og meg. Der jeg for ni måneder siden gikk og ventet på bienes første flytur ut etter vinteren, er det nå, hvilken dag som helst, tid for den siste flyturen før vinteren. Det er temperaturene ute som langt på vei avgjør når der blir.

Jeg lurer på om biene selv vet hvilken dag det blir? Eller er det slik at de en dag flyr ut på tur, og når de flyr tilbake til kuben, så vet de ikke at dette var den siste dagen utenfor kuben på et halvt år? Biene vet mye som vi mennesker ikke vet, så det kan jo tenkes at de vet dette også.

Vil du lese planene jeg la for årets biesesong i sin helhet?
Du finner de HER

En plan for biesesongen 2025

På vei inn i biesesongen 2025 hadde jeg en klar plan for biene på Fjellborg. Først og fremst skulle jeg tilrettelegge for en best mulig arbeidshverdag for biene mine. Det er jo til syvende og sist det birøkteren skal. Dernest hadde jeg en liten liste over hvordan jeg så for meg birøkten gjennom fåren og sommeren:

• Følge opp fôrsituasjonen i bigården når våren kommer slik at de har nok mat i vårutviklingen.
• Røkte biene hver 5.-7. dag gjennom sesongen for å sikre god kontroll med både fôr, yngelmengde, dronninger og eventuell svermetrang.
• Opprettholde systemet med materiellkuber i bigården. Det forenklet arbeidet i bigården betraktelig!
• Avle dronninger. Dronningene i minst tre av kubene bør erstattes, og lærdommen fra sist sesong gjør at jeg ønsker å ha et par i reserve.
• Jeg har ingen planer om å utvide driften i biesesongen 2025, men i forbindelse med dronningavl må jeg en periode ha avleggere i bigården. Disse skal følge prinsippet om todronningskuber for å minimere arbeidsmengden.
• Fortsatt holde et tett øye på varroasituasjonen i bigården min.

I det store og det hele har jeg holdt meg til planen. Naturen ikke fullt så mye, kanskje, men av slikt høster man erfaringer.

Endrede planer for biesesongen 2025

Av de fem bikubene jeg vintret inn sist høst, levde også alle fem da jeg la planene for biesesongen 2025. Den ene døde likevel helt på tampen av vinteren, uten at jeg har klart å finne en klar årsak. De hadde mat og var temmelig sterke.

Av de resterende fire fikk to utpå vårparten trøbbel med skogsmaur. De to kubene var litt svakere, og klarte ikke i lengden å holde maurene ute av bikubene. Maurene på sin side forsynte seg rått og hensynsløst av bienes larver, og dermed kom vi inn i en ond sirkel som endte med at de to svake kubene ble slått sammen til én med det mål for øyet å berge flest mulig bier.

Vil du lese mer om maurene som tok kverken på bikubene?
Se HER

Det er første gang jeg ikke har klart å bekjempe maurproblematikken på bienes vegne. Jeg prøvde alle de triksene jeg hadde i ermet, men kom likevel til kort. Dermed måtte jeg også endre litt på planene mine for biesesongen 2025. Der jeg opprinnelig hadde planlagt å lage avleggere utelukkende for å bytte ut gamle dronninger, måtte jeg nå lage avleggere for å erstatte døde bikuber.

Erfaringer fra biesesongen 2025

Av de to sterke produksjonskubene jeg hadde, lagde jeg til sammen seks nye avleggere. Det er mulig, men var nok ideelt sett to for mange. At det ville gå utover honningproduksjonen visste jeg, men det gjorde det også litt mer krevende for biene å bygge sterke kuber.

Da jeg likevel valgte å lage så mange avleggere, var det jo for å kunne erstatte de gamle dronningene hos de bifolkene som hadde kommet seg gjennom både vinter og maurinvasjon i tillegg til å erstatte de bifolkene som ikke hadde klart seg.

Med tanke på avleggerne, er det litt blandede erfaringer jeg sitter igjen med etter biesesongen 2025. Noen fikk aldri velfungerende dronninger. Det kan skyldes flere årsaker. Dårlig vær da dronningene var parringsklare, slik at de aldri kom seg ut på parringsutflukt eller dårlig parring, for eksempel. De utviklet seg også veldig ulikt i styrke utover sommeren, avleggerne.

Da biene skulle vintres inn, hadde jeg igjen fire avleggere. De var forholdsvis sterke, men jeg var likevel usikker på om de hver for seg ville klare seg gjennom vinteren. Derfor valgte jeg å slå sammen de fire avleggerne til to kuber. Dermed har jeg nå vintret inn fire kuber – de to avleggerne og de to produksjonskubene – som er én mindre enn jeg vintret inn i fjor.

Hva med honningen?

Når jeg gjennom biesesongen 2025 tærte så hardt på bikubene i kraft av nye avleggere, gikk det også hardt utover honningproduksjonen. Biene hadde rett og slett ikke nok bier til å sende ut på trekk for å få fullt utbytte av det blomster og trær i området hadde å by av nektar. Biene var i stedet opptatt av å drive barselavdeling i kuben for å styrke seg selv.

Det var også usedvanlig mye vind på forsommeren i år. Foruten at det er ekstremt slitsomt for oss mennesker, så gjør det også arbeidet for biene vanskeligere når de må navigere i sterk vind. Det hjalp nok heller ikke på situasjonen, i tillegg til at vi hadde en lengre periode med tørke i juli.

Honningen er imidlertid ikke det viktigste når alt kommer til alt. Biene får jo mat i alle fall, for de får uansett sukkerlake før vinteren. For meg som birøkter så hadde det også selvsagt vært fint å få litt mer honning å tilby de trofaste honningkundene mine, men først og fremst er det bienes ve og vel jeg har i tanken. I år har jeg latt de få styre på mest mulig for å bygge seg opp i styrke før vinteren, etter at jeg lagde avleggere.

Selvsagt kunne jeg droppet å lage avleggere, men da kunne jeg også risikert å gå ut av vinteren uten en eneste kube. Når jeg har flere kuber, har jeg ikke bare en større sannsynlighet for faktisk å ha bier neste år. Jeg har også flere bier som kan fordeles kubene i mellom for å sikre bienes styrke i møte med for eksempel en ny maurinvasjon. Sånt koster, og det koster honning.

Vil du lese mer om årets honninghøst?
Ta en titt HER

Vinterferie for birøkteren

Det er vel i det store og det hele biesesongen 2025 oppsummert. Litt turbulent, men likevel ingen stor dramatikk. Naturen har i grunnen fått siste ordet i en hver situasjon, også har jeg som birøkter bare måttet gjøre det beste ut av det.

For neste år kan jeg nok ønske meg litt mer plankekjøring igjen, uten behov for dronningavl og med litt mer honning. Likevel vet jeg ikke om det er så mye jeg til syvende og sist ville ha gjort så veldig annerledes i år.

Mye kunne sikkert vært gjort annerledes, men det kan man i grunnen si etter en hver biesesong. Helt enkelt for at det finnes så mange måter å utføre sin birøkt på. Til syvende og sist gjør man bare så godt man kan i øyeblikket, med naturens luner og egne erfaringer som utgangspunkt. I år har jeg høstet enda noen flere erfaringer, og så gjenstår det bare å se hva jeg skal bruke dem til siden. Biesesongen 2025 var min femte sesong, og ingen av de fem har vært like. Jeg lærer noe nytt – hvert år.

Men, nå blir det ikke flere lærdommer før neste år. Nå har denne birøkteren vinterferie. Kun høstens behandling mot varroamidden gjenstår, men det ligger enda noen uker fram i tid. Vil du lese mer om den, eller alt det andre vi pusler med her på Fjellborg? Husk at du kan abonnere på bloggen via e-post eller også godta varsler fra siden. Da går du ikke glipp av noe.

Liker du Hverdagen på Fjellborg? Da kan du også melde deg på nyhetsbrevene som sendes ut hver søndag klokka 10. Da får du enda mer, og alt sånt som ikke får plass på bloggen. Du er varmt velkommen i nyhetsbrevklubben:

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg