Birøkt

Planer for biesesongen 2024

Her på Fjellborg har vi bier. Ennå er de i vinterdvale, men for birøkteren er det på tide å legge planer for biesesongen 2024. Hva ser jeg for meg i år?

Vinter for bier og birøkter

Tett i tett i en stor klase sitter de nå, biene mine. Dronningen sitter i midten med arbeiderne sine som en beskyttende dyne rundt. Arbeiderbiene har slettes ikke vinterferie, og står på for å holde dronningen og kuben varm.

Det gjør de ved å bruse med vingene og produsere varme. For ikke å slite seg fullstendig ut gjennom en varm vinter rullerer de i klasen. Ingen er alltid ytterst og ingen er alltid innerst. Tenk for et fint samspill det er der, innenfor bikubens fire vegger. Lite har de tanke for at det ligger et lass med snø på taket eller at det tidvis er tjue, friske minus for birøkteren der ute.

Og mens biene sitter slik, i vinterklasen sin, begynner birøkteren å legge planer for biesesongen 2024. Det er godt med vinterdvale også for meg, men tankene vandrer likevel stadig bort i bigården. Hva skal vi finne på sammen i år?

Biene i januar
I mens legger birøkteren planene for biesesongen 2024

Vil du bli bedre kjent med birøkteren?

Da kan du ta en titt HER

Planer for biesesongen 2024 med forbehold

Fjoråret ble den mest krevende sesongen hittil som birøkter. Forsommerens tørke og sensommerens evige bløte påvirket definitiv livet i bikubene. Det største problemet for meg som birøkter var alle svermene og dertil manglende kontroll over dronningene mine. Dernest var tilgangen på fôr for biene en evig hodepine. Jeg måtte være mer på alerten en noen gang.

En sverm er bienes naturlige måte å formere seg på. Like fullt er det irriterende for birøkteren.

Les mer HER

Når jeg nå legger planer for biesesongen 2024, så er det klart at det er like enkelt i år som i fjor å planlegge været. Altså umulig. Jeg rår ikke med verken tørke eller nedbør, men fjoråret lærte meg mye om hvordan jeg skal håndtere det, i det minste. Sånn sett stiller jeg nok mer forberedt foran sesongen i år enn noen sinne.

Likevel tar jeg også høyde for at det ennå er mye jeg ikke vet. Ikke til dags dato har erfart. Jeg planlegger rett og slett for det uplanlagte i år. Det vil komme overraskelser, og de er jeg nødt for å møte litt bedre enn i fjor.

I fjor ble nemlig hele bigården til slutt et eneste stort ork. Et sted jeg gikk mer til på trass enn med glede. Slik ble det fordi jeg visste at det alltid ventet meg mer arbeid enn jeg var forberedt for. Så er jo det store spørsmålet, da, når jeg sitter her og legger planer for biesesongen 2024: Hvordan skal jeg bruke den erfaringen?

En strategi

For det første er jeg nødt til å jobbe litt med egne holdninger til hva som møter meg i bigården. Ikke bare evaluere det i etterkant, og si meg fornøyd fordi jeg tross alt lærte noe, men stille i birøkterdrakten med den hensikt ikke bare å gjøre et arbeide, men faktisk å lære noe. Der sviktet det nok litt i fjor. Det ser jeg i retrospekt.

Nå høres det jo ut som om hele fjorårets sesong var bare æsj og bæsj? Det var den absolutt ikke altså, men det ble litt i overkant med heseblesing i forhold til hva jeg liker. Slik ble det imidlertid fordi jeg ikke var helt forberedt, og det kunne jeg heller ikke gjøre så mye med all den tid jeg måtte lære gjennom å erfare. Å lese seg opp på hva som skjer når biene stresser fordi det er tørt og lite nektar å høste er én ting, å erfare konsekvensene noe annet.

Honninghøsten i fokus: Birøkteren er i bigården og kontrollerer bienes ve og vel
Et halvår senere legges planer for biesesongen 2024

Så, når jeg nå legger planer for biesesongen 2024 så er det kanskje viktigste punktet at jeg skal huske fjoråret. Ser jeg tendenser i klimaet jeg drar kjensel på, må jeg rett og slett handle der etter.

For eksempel vil jeg alltid ha stående minst én ekstra, tom kube i bigården slik at jeg har den for hånden om jeg ser at det trengs å hastesplitte et bifolk av en eller annen grunn.

Dronningplaner for biesesongen 2024

Et annet viktig punkt i planen for biesesongen 2024 er å avle fram nye dronninger. Det ble gjort et forsøk også i fjor, men det ble en fullstendig mislykket affære. Følgelig fikk jeg ikke byttet ut de dronningene jeg skulle i fjor. En dronningbie har en levetid på 4-5 år, men bør ideelt sett byttet ut annet hvert år for å sikre god produksjon av bier for et sterkt bifolk.

Når birøkteren avler fram dronninger begynner det med det vi kaller for å larve om bier.

Du kan lese mer HER

Ikke minst kan det være lurt å ha en viss kontroll på genmaterialet i dronningene sine. Det har ikke jeg! Ikke etter et utall svermer, nye dronninger som biene selv har dratt fram og som attpåtil er friparret. At jeg ikke har kontroll på parringen er nå så sin sak, men da bør jeg i alle fall ha kontroll på hvem som er dronningens mor, og det har jeg nå kun i én eneste kube av fem.

Dronning Annabeth. Biesesongen 2023

Planen for biesesongen 2024 er å avle fram nye dronninger

Så, planen for biesesongen 2024 er å avle fram nye dronninger og bytte ut alle som én. En omstart, rett og slett. Jeg vil ta tilbake kontrollen, slik at jeg er sikret de egenskapene jeg ønsker hos bifolkene mine.

Ingen utvidelser

I høst vintret jeg inn fem bikuber. Jeg håper å kunne vintre ut alle fem, men tar høyde for at ett eller flere bifolk har strøket med i løpet av vinteren. Det er ikke uvanlig at noen bifolk går med av ulike årsaker. Jeg har aldri opplevd det tidligere, men etter denne vinteren ville jeg ikke være overrasket om jeg skulle få oppleve det for første gang. Det har, blant annet, vært lange kuldeperioder og fjorårets sesong gav heller ikke et godt utgangspunkt for vinteren.

Bigården i januar

Planen for biesesongen 2024 er å ikke utvide bigården min ytterligere. Sånn sett tar jeg overlevelsesraten etter vinteren med knusende ro. Jeg håper selvsagt at alle bifolkene har klart seg, men jeg kjente nok også på gjennom fjoråret at ni bifolk, som jeg var oppe i på det meste, med avleggere og alt, ble litt i overkant.

I en periode, mens dronningavlen står på, må jeg selvsagt utvide bigården litt med avleggere, men jeg trenger denne biesesongen på liksom å hente meg litt inn igjen. Det blir i bigården som i kjøkkenhagen, at jeg må mestre det jeg har før jeg kan utvide og gå videre. Nå må jeg gjenvinne mestringsfølelsen i bigården etter en krevende fjorårssesong.

Avleggere i bigården biesesongen 2022

Minimum to produksjonskuber, ideelt sett tre og maksimum fem, tenker jeg vi sier. Så får antall overlevende bifolk etter vinteren avgjøre hvor mange avleggere jeg for en periode trenger når jeg skal avle fram nye dronninger.

Andre planer for biesesongen 2024

Det med mestringsfølelsen oppsummerer vel i grunnen planene for biesesongen 2024 veldig godt. Ingen store sprell ligger i kortene i år. Nå vil jeg bare føle at jeg får det til!

Å være fersk birøkter er ikke bare, bare.

Les mer om mine erfaringer HER

I fjor investerte vi i egen slynge og røremaskin til honningen, og dette er maskiner vi selvsagt ser fram til å nytte oss av også i år. I tillegg ble det kjøpt inn en god del mer kubemateriell fordi vi utvidet en del i bigården. Det er også en god grunn til ikke å utvide ytterligere i 2024; vi bør rett og slett tjene inn litt av fjorårsinvesteringene først.

Kubemateriell til bikuben må males
I planene for biesesongen 2024 ligger ingen nyinnkjøp

Og for den del kan jeg jo selvsagt si at planene for biesesongen 2024 er å høste masse, masse honning. Men, det er det jo ikke jeg som bestemmer over. Det er det Vår Herre og Moder Jord som gjør. Det er det som er så spennende å erfare når man arbeider med naturen, å se at man selv kan gjøre fint lite annet enn å tilrettelegge. Til syvende og sist er det naturen selv som bestemmer hva vi får ut av den.

Bie som høster nektar i løvetann

Med det ligger vel også planene for biesesongen 2024 klare. Kort oppsummert:

  • Gå til bigården med en plan om å lære framfor å arbeide.
  • Avle fram nye dronninger til alle bifolkene.
  • Stabilisere driften; ingen nyinvesteringer eller utvidelser i år.
  • Tilrettelegge så godt jeg kan for at biene skal ha gode arbeidsforhold.

Så får vi se, da, om biesesongen 2024 følger planen. Jeg har mine betenkeligheter, for er det én ting jeg så langt har lært om birøkt, så er det at kartet sjelden følger terrenget. Oppdatering følger utover våren!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 36 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics