Omgjøringer i bigården

Det har vært litt omgjøringer i bigården den siste tiden. Jeg gir mauren skylda. Hvordan er ståa hos biene på Fjellborg nå?

Dagen før dagen

Det er dagen før dagen i dag. Da burde kanskje dette innlegget ha handlet om 17.mai-forberedelser og is og kake? Det har unektelig opptatt mye av tiden den siste uka. Derfor kjente jeg også at det var veldig deilig å gjøre noe dagligdags da jeg i bigården var i formiddag. Noe som ikke hadde med pentøy å gjøre, og heller ikke logistikk.

Jeg elsker 17.mai, men med formiddagens tanke i bakhodet, ble det til at jeg lar 17.mai-forberedelsene ligge nå. En liten pause før det braker løs på ny. Vi tar oss heller en tur i bigården, for der har det vært litt omgjøringer i det siste.

Ennå er jeg usikker på resultatet av disse omgjøringene, men det får vi ta som det kommer. Uansett er birøkten min i bevegelse, og om ikke annet lærer jeg av det!

Maur i bigården

I hele vår har jeg vært plaget med maur i bigården. Det har jeg for så vidt vært hvert år, men i år har jeg virkelig hatt utfordringer med å bli kvitt dem. Ja, eller biene og jeg, rettere sagt. De har jobbet hardt, biene også, for å holde skogsmauren unna kuben.

Dette med maur i bigården er et omdiskutert tema. Skal man ta maurenes eller bienes parti? Ideelt sett bør man jo flytte bigården dersom det er maur i nærheten, men vi som bor midt i skauen har i praksis ingen steder å flytte en bigård uten at maurproblematikken følger etter. Mauren er overalt.

Etter å ha vært i kontakt med et skadedyrkontrollfirma for å få noen gode råd, var det vel i grunnen ett vi stod igjen med: Gjøre ende på maurtua. Det var ikke en avgjørelse vi tok lett på, men det var mauren eller biene. Og stillingen? Den ble vel noe sånt som 1-1.

Omgjøringer i bigården

Ja, for maurene har faktisk klart å ta knekken på en kube. Nesten to.

Av de fire kubene som overlevde vinteren, så var det to sterke kuber og to litt svakere. I de sterke kubene har ikke maurene klart å ta seg inn. Biene har holdt dem på avstand. I de andre to kubene har maurene tatt seg til rette. Det gjør de først og fremst ved å forsyne seg av larvene. Følgelig blir det aldri flere bier i bifolket, kun færre etter som de gamle dør og eggene dronninga legger aldri kommer lenger enn til larvestadiet før maurene forsyner seg.

Det ble for mye for dronning Camilla sin kube. De var til slutt så få at det ikke var annen råd enn å slå den sammen med en annen kube. Siden Camilla hadde det svakeste bifolket, var det hun som måtte bøte med livet mens biene hennes ble plassert i en annen kube. Det høres brutalt ut, men slik er realitetene i birøktens verden.

Hvordan gir jeg navn til dronningene mine?
Les mer HER

Nye dronninger

I den andre svake kuben forsvant til slutt dronninga av seg selv. Da jeg kom for å se til dronning Britt sin kube forrige uke, fant jeg ingen dronning. Til gjengjeld fant jeg tre dronningceller, så biene var åpenbart motivert for videre eksistens.

I dag var jeg tilbake i bigården for å gjøre litt omgjøringer i kuben til Britt. Jeg gav den et nytt bunnbrett, og en ny kasse med en skillevegg i. Jeg lagde en todronningkube. Først knertet jeg den ene dronningcella (mer brutalitet) og plasserte en ramme med en dronningcelle på hver side av skilleveggen. Så fylte på med rammer så kassa var full. Blant rammene hentet jeg også noen med krypeferdig yngel (bier som snart «fødes») fra en av de sterke kubene. Jo flere bier, jo bedre for den forholdsvis svake kuben. De som kryper i kuben, blir i kuben og forsøker ikke å finne veien hjem igjen til kuben de kommer fra.

Så, nå er det bare å vente på at de to nye dronningene kryper. På hver sin side av skilleveggen, slik at de ikke slåss om tronen. Det skjer, etter mine beregninger, i løpet av få dager. Jeg krysser fingrene for at alt går som planlagt.

Er omgjøringer i bigården bra?

Ja, for når plan A ikke fungerer, må man lage seg en plan B. Jeg hadde ikke omgjøringer i bigården som en del av planen for årets sesong. Men, hva skal man gjøre når livet skjer også i bigården?

Hva var egentlig planene for biesesongen 2025?
Se dem HER

Jeg kan synse og tenke og mene og analysere biesesongen så langt, men har egentlig latt det være. Jeg har mer bare konstatert: Mauren kom, mauren skapte kaos. Da måtte jeg gjøre det beste jeg kunne for biene mine, og det har jeg gjort.

Samtidig fikk jeg satt mine egne ferdigheter på prøve, og det kan man saktens trenge innimellom. Det er ikke i komfortsona det går framover, så at jeg måtte gjøre noen grep var sånn sett ikke så hakkandes gæli. Og – om alt går etter den planen jeg følger nå, så blir sluttresultatet omtrent det samme likevel. Da får det være greit som det er.