Tut og kjør

Denne uka har det liksom vært tut og kjør hver dag. Søndag skal man jo liksom lande litt etter en sånn uke, men ikke denne gang! Her er uka i bilder.

Tilbake til start

Gratulerer med dagen!

I dag har vi feiret en fantastisk nasjonaldag. Barnetog, pølser, is, bunad. Men, la oss ta uka i tur og orden. Det har vært tut og kjør hver eneste dag, så det er bare å holde seg fast.

Mandag morgen hadde jeg time hos fysioterapeuten igjen. Jeg rakk akkurat ett kapittel i It ends with us før det var min tur. Jeg omfavner trenden med å lese i det offentlige rom med begge hender. Alt er bedre enn skjermtid.

Da jeg var ferdig med fysioterapitimen, fant jeg meg en kafé.

Det var nemlig akkurat litt for lite tid til å reise hjem og samtidig få gjort noe fornuftig før frisørtimen jeg hadde litt senere den dagen. Så, jeg tok en kaffe og arbeidet litt med bloggen …

… før jeg bestilte meg en salat til lunsj og arbeidet enda en halvtime. Samtidig lurte jeg på når i alle dager jeg ble hun som satt på kafé og arbeidet, og attpåtil hadde upraktiske, bråkete sko på bena.

En frisk arm, et par utgåtte joggesko og en skitten arbeidsbukse, takk!

Slange under sofaen?

Etter frisørtimen startet kampen mot klokka. Den tapte jeg, så jeg fikk sendt veslebror med en annen skolebuss hjem og omsider gjort unna de ærendene jeg skulle. Noen dager er ikke annet enn tut og kjør fra morgen til kveld. I Norge kaller vi det mai.

Gla’saken var, da, at jeg av fysioterapeuten endelig fikk lov til å begynne på de berømte hosebåndene igjen. Jeg var ikke sen om å skride til verket, og allerede mandag kveld var jeg i gang.

Vil du lese mer om hosebåndene og hvordan jeg skal bli ferdig?
Ta en titt HER

Tirsdag morgen startet med eksponeringsterapi på NRK TV.

Veslebror satt og så på en Newton-episode om frykt da han spise frokost. Jeg lyttet med et halvt øre mens jeg satt og leste nyhetene og spiste min egen frokost. Etter hvert lyttet jeg med begge øra. Jeg er jo tross alt livredd for orm …

… så da veslebror hadde sett ferdig programmet og gikk ut for å leke fram til skolebussen kom, endte jeg med å trekke bena ekstra godt under meg og bli enda litt til i sofaen. Det kunne jo tenkes at det lå en slange under der. Man vet aldri!

Tut og kjør

Jeg kom meg omsider både på bena og utendørs. Det var jo så fint vær! Og jeg kjente effekten av mandagens fysioterapi. Så, da jeg først hadde flettet litt hosebånd …

… gikk jeg ut og plukket granskudd.

Og mens jeg stod der og plukket, kom septikbilen. Vi tar det der med rengjøring før 17. mai og konfirmasjonen litt lenger enn alle andre vi, skjønner du, og tømmer til og med septiktanken før festen tar til!

Det er tut og kjør på alle kanter om dagen. Hva bjørketrærne angår også. Jeg måtte trekke inn igjen, for pollenspredninga slo meg helt i bakken. Jeg gikk ikke ut igjen før det var tid for å møte veslebror ved bussen.

Det er ikke bare jeg som venter på at veslebror skal komme hjem. Kosehøna er også nesten alltid med og møter skolebussen. Gad vite hva bussjåførene egentlig tenker om oss.

For øvrig var jo tirsdag som tirsdager flest, da; det var speider på kvelden. Og da rompa endelig landet i sofaen for godt om kvelden, så måtte liksom ESC stå på i bakgrunnen selv om ingen fulgte med. Maifølelsen?

Tut og kjør på kjøkkenet

Etter en god natts søvn ventet onsdag en ny dag med tut og kjør. Ikke at Rasmus hadde det så travelt med å starte dagen, forresten.

Men, jeg fikk nå satt tirsdagens granskudd på kok. De skulle bli sirup, og å la granskuddene småkoke en halvtimes tid er første trinn.

Vil du også lage granskuddsirup?
Du finner oppskrift HER

Også fortsatte hosebåndsflettingen med fem minutter hver time. Det har virkelig overrasket meg denne uka, hvor langt man faktisk kommer på en oppgave selv med så små skritt om gangen som fem minutters arbeid.

Til lunsj var jeg lysten på noe ekstra godt, så jeg laget meg en liten lapperøre av havregryn, litt hvetemel og to egg. Det smakte himmelsk!

Og når vi først snakker om mat; middagen var av den enkleste varianten. Det var, som sagt, tut og kjør også på onsdag, og jeg måtte spise middag nesten to timer før vanlig tid for å få middag i det hele tatt. Det ble en Big One som lå i fryseren. «Smart», tenkte jeg, «for den klarer jeg jo å lage helt selv». Jeg glemte at det ikke er så lett å dele pizzaen med én hånd.

Full krise

Når jeg måtte spise så tidlig, så var det for at jeg skulle ha undervisning i faget Tradisjonsmat ved kulturskolen i Indre Østfold igjen. Jeg har jo hatt noen undervisningskvelder der dette semesteret.

Når jeg er lærer, kommer Henriette Schønberg Erken på timeplanen!
Les mer HER

Det var en del frafall på grunn av sykdom, så jeg hadde bare én elev. Dermed ble det tut og kjør for ham, som måtte lage hele kveldens meny selv. Det klarte han med glans!

Med 8. mai friskt i minne, hadde jeg satt krisebakst på timpelanen denne uka. Han fikk lage krisekringle og krisebløtkake med jøssingkrem.

Samtidig som vi lager mat, er det også to andre grupper som snekrer og smir. Da det var tid for kveldsmat, tok vi med oss krisebaksten og serverte de andre. Hver smitt og smule forsvant fra fatene, og alle syntes det smakte kjempegodt – enda det var bakt på potet og skummetmelk! Den eneste klagen kom fra de andre lærerne; vi hadde nemlig ikke krisekaffe à la brente erter å servere attåt!

Før jeg reiste hjem etter endt skolekveld, måtte jeg et nødvendig ærend. Da gikk jeg samtidig forbi skigarden, som jeg i disse dager for to år siden var med å bygge. Jeg kunne ikke dy meg for et lite bilde. Tenk, den har jeg vært med å lage!

Jeg har nemlig gått på skigardkurs!
Les mer HER

Tut og kjør på Himmelspretten

Mens jeg forberedte ungdommen på krisetider, var det hektisk aktivitet på Fjellborg. Vi fikk nemlig onsdag ettermiddag levert et stort lass med plen.

Historien om plenen har allerede fått sitt eget blogginnlegg.
Du finner det HER

Det var tut og kjør hele dagen for å få lagt hele plenen på én dag så den ikke tørket ut.

Den dumme, dumme senebetennelsen min hindret meg i å delta i arbeidet, men jeg kunne i det minste fø på gjengen. Jeg lagde havregrynsvafler til lunsj.

45 plater stekte jeg til sju mennesker. Man blir åpenbart sulten av å legge plen, for alle platene forsvant før jeg rakk å fylle kaffekoppen to ganger.

Heldigvis gikk det tomt for at det falt i smak, ikke for at de ikke spiste seg mette. Og de fikk hjemmelaget pulled pork til middag litt senere, så ingen reiste sultne hjem.

Innimellom matlagingen, kokte jeg ferdig granskuddsirupen …

… og strøk en bunadsskjorte.

Det meste går, bare man er sta nok!

Men, aller helst skulle jeg nok vært med ute.

Dagen før dagen før dagen

Så kom fredag. Dagen før dagen før den store dagen. Veslebror og veslebonden hadde skolefri, men for ungdomsskoleeleven var det ingen bønn litt før syv på morra’n. Ikke for husbonden heller, for den del. Det er tut og kjør i trappebransjen også, noen uker før sommerferien.

Ungene brukte dagen til lek. Jeg fortsatte med det samme jeg syns jeg har gjort hele uka: Flettet hosebånd og forberedte til 17. mai. Én skjorte her og én skjorte der. Også lagde jeg masse gelé som jeg skulle ha med til 17. mai-kiosken på skolen. Når jeg ikke engang klarer å dele en frossenpizza, kan jeg glemme å bake kake, så i år fikk gelé duge. Fordelen er at det er både gluten- og melkefritt og enkelt.

Ja, også vannet jeg. Vannet, vannet, vannet. Heldigvis har vi vannspreder, så det holdt med at jeg flyttet rundt på den. For ikke å glemme den, gjorde jeg det til en vane å flytte den hver gang jeg hadde flettet hosebånd. Også fikk jeg god hjelp av Vår Herre i det vi fikk tjenlig vær som det heter.

Tut og kjør fra morgen til kveld

Gårsdagen var til forveksling lik fredagen. Også er det så rart med 16. mai, for enda du tror du har gjort de fleste forberedelsene og egentlig hatt god tid, så går klokka likevel. Jeg vet ikke hvordan det er hos deg, men sånn er det i alle fall her.

Men, så, endelig! Så kom dagen vi har venta på:

Hvordan vi har feiret 17. mai her på Fjellborg, det kan jeg fortelle mer om i morra, men jeg kan forsikre at det har vært tut og kjør hele dagen lang. Det siste lille som er igjen av dagen nå skal jeg bruke til å legge bena høyt før flagget fires etter fast tradisjon med Ja, vi elsker fra naboens trombone – og så er det natta’n!

Jeg håper du har hatt en fin dag i dag så vel som uke. Titter du innom igjen i morra?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg