Med høna under armen og kaffe på kanna

Med høna under armen og kaffe på kanna ordner alt seg, sier et gammelt jungelord. Eller muligens nytt? Her er uansett vår uke i bilder:

Ny uke, kjør!

Det er en stund siden Rasmus har vært i hengekøya nattestid nå. Mandag morgen fant jeg ut hvorfor:

Rasmus ligger i gapahuken sammen med veslebror. Den minste i flokken må beskyttes! Fra gapahuken har dessuten Rasmus full oversikt over oss andre som sover ute også. Han ser både hengekøya mi og feltsengteltet til veslebonden. Hva skal vi vel med en splitter ny andre etasje når 60 % av familien til en hver tid sover ute?

Rasmus er litt trøtt ser du på bildet, men omsider var både han og resten av oss ordentlig våkne. Mandag, ny uke og klar, ferdig kjør. De eldste dro hver til sin skole og veslebror i barnehagen. Hvis jeg viser deg innsiden av gummistøvelen hans fra da jeg hentet ham etter endt barnehagedag, så kan du jo gjette hvor han lekte den dagen?

Med nok kaffe går det

Tirsdag var en sånn dag man bare gleder seg til at er over. Det gikk i ett hele dagen, og det var tusen klokkeslett å passe. Men, alt går med nok kaffe i termokoppen og tid til en time i hagen. Jeg fikk stauret opp bærbuskene.

Og studert en marihøne. Livets enkle gleder.

Gikk du glipp av siste oppdatering på vårarbeidet?
Du finner den HER

Enda husbonden hadde bursdag på tirsdag, så var han på jobb hele dagen. Ja, faktisk hadde han ikke engang vært hjemme siden mandag. Dermed måtte jeg følge ungene til speideren den dagen, siden de skulle besøke en annen speidergruppe i byen. De skulle lage masker, og det syntes veslebror var veldig gøy. Du ser vel at det er Rasmus han lager?

Med høna på slep

Onsdag var det tid for et besøk i bigården. De trenger tett oppfølging om dagen, som følge av et maurangrep.

I barnehagen hadde de sykkeldag. Veslebror, som fikk sykkel til bursdagen sin, var veldig stolt over endelig å få lov til å vise den fram i barnehagen. Jeg måtte le litt da jeg kom for å hente ham om ettermiddagen, for det var på ingen måte vanskelig å finne sykkelen hans i mengden av sykler. Det er den største, om du skulle lure.

Heldigvis syns han det er stor stas selv å være størst, for han er virkelig størst. Med sine snart 130 cm ruger han høyere enn de fleste seksåringer, og for det er han fælt så kar. «Jeg ser ut som jeg går på skolen, mamma!»

Etter barnehagen måtte også sykkelen trimmes litt. Han har øvd iherdig i våres for å lære seg å sykle, så en liten kveldstur til nabogården sammen med pappa for en kopp kaffe og en kjeks før leggetid var helt på sin plass.

Og, når det er leggetid, så er det med høna på slep. Kosehøna gir oss så mye latter om dagen, at jeg tror snart hun må få sitt eget innlegg?

Med kaffe på kanna

Torsdag kom mai du skjønne milde. Og lysta på vafler. Enda jeg visste vi skulle spise kake senere på dagen, så ble lysta sterkere enn fornuften og det ble vafler til lunsj. Nam, nam, nam!

Etter lunsj klargjorde jeg for bursdagsfeiring. Derunder støvsugde jeg. Og hva gjør du når husmorstøvsugeren a.k.a. Nilfisken, bestemmer seg for å ønske seg nytt Hepa-filter, nytt støvfilter og en ny støvsugerpose på én og samme gang, du er tom og butikken stengt? Da tar du snekkersuger’n. Det er litt dårlig rotasjon på munnstykket på en Festool, og ledningen var skitten, men sugeevnen kan ingen ta den på!

Siden kom kaffegjestene. Vi måtte jo feire husbonden som fylte 39 på tirsdag!

Han ønsket seg ostekake, og i tillegg bakte jeg en klippekrans, marvposteier og rabarbrakake og is.

Marvposteier var denne ukas Prosjekt Henriette.
Få oppskrift HER

Ingen gikk sultne hjem, og vi hadde en hyggelig ettermiddag før det ble kveld og leggetid. Veslebonden hjalp meg med å rydde opp etter selskapet. «Det er igjen litt kaffe. Jeg setter det inn i TV-stua til deg, jeg», forkynte han. Jeg lo godt da jeg kom inn i stua litt senere og fikk se hvordan det stod kaffe i kannevis på golvet. (Det var bare skvetter igjen, altså.) Kvelden var redda!

Fin fredag

Fredagen startet jeg i mitt gamle klasserom, sammen med veslebror. Det var besøksdag på skolen. Veslebror hadde det alle tiders, og det hadde jeg også, som i mellomtiden hang på lærerværelset og skravlet med en annen mamma, lærere og rektor. Det er noe eget med småskolene.

Og grendeskolene må vi for en hver pris beholde!
Les mer HER

Etter skoletid, fikk veslebror være med meg i bigården. Det var stor stas, må du tro!

Det fikk forresten sitt eget innlegg på fredag.
Du finner det HER

Siden ble det tid for fredagsmiddag. En hel del tydet på at også høna vår kunne tenke seg pizza en fredagsettermiddag:

En anelse arg i blikket over å holdes utenfor det gode selskap? Men, hun var ikke snauere enn at hun kom inn for å se etter rester da jeg stod og ryddet av bordet litt senere, og noen hadde latt døra stå oppe.

Ønsker du deg frittgående høns? Ta en ekstra runde med deg selv om grensesetting.

Apropos høna

Som flaks var for Kosehøna, så var det ikke henne bestefar kom for å ta lørdag formiddag. Det var ei annen ei som havna i vasken med hodet ved siden av da. Livet på landet leverer. Alltid.

Høna ble slaktet uten øks denne gangen.
Les mer HER

Kosehøna hadde forresten ikke tid til å bli slaktet. Hun var opptatt med å henge under armen på veslebror. Der har hun stort sett vært hele helga. Med høna under armen har veslebror vært fornøyd, og høna også, så da er alt vel.

Der den minste ungen er mest opptatt av dyrene, er den mellomste mer ivrig på redskapen. Veslebonden har spurt så pent hele uka om ikke han kunne få lov til å kjøre med jordfreseren, og det fikk han selvsagt. Jeg har en liten jordestubb som skal krafses opp, og dermed var han sysselsatt i går.

Det var vi for så vidt alle mann i går. Veslekæll gikk med kantklipperen og jobbet hele dagen, og husbonden listet førsteetasje. Jeg hjalp til der det trengtes, sørget for mat til folket og litt påfyll av kaffe nå og da.

I dag har vi vært på speidergudstjeneste i kirken i bygda og ellers holdt et levelig tempo. Til middag hadde vi pannekaker, og eggene til pannekakerøra var det Kosehøna som leverte. Veslebror fant nemlig stedet hvor hun har gjemt eggene sine i dag, og der var det nok egg til pannekaker til hele familien og enda noen til.

Nå er kvelden atter over oss. Ute har både Kosehøna og de andre hønene gått til ro. Det skal vi gjøre her inne også. Planen min er å krype under pleddet i sofaen med en god kopp kaffe og et strikketøy mens vi ser ferdig en film vi begynte på tidligere i helga. Riktig lade, rett og slett, til en ny uke med masse spennende på tapetet.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg