Mai uten stress?
Dugnadene, konfirmasjonene, bursdagene og nasjonaldagsfeiringen står i kø. Man kan miste pusten av mindre. Kan man egentlig komme seg gjennom mai uten stress?
Alt skjer i mai
Alt skjer i juni heter en bok jeg har stående her. «Nei, Evi Bøgenæs. Der tar du feil», tenker jeg. «Alt skjer i mai!»
På kjøkkenet har vi en veggalmanakk. Den viser de vanlige aktivitetene, sånn som speider og sånt. Og så kommer alt det andre: Dugnad på skolen, dugnad i barnehagen, en ekstra korøvelse der (som også er dugnad), en bursdag her og en konfirmasjonsgave vi må huske på der. «Ha med kake!» står det dessuten skrevet ved et par arrangementer.
Innimellom skal det strykes skjorter og skjørt. Og hvordan er det egentlig med barnas festdrakter? Sitter alle knappene i? Passer de? Hvordan er det med skoene?
Jeg trekker pusten dypt. Lar egentlig mai seg overleve uten stress? Jeg vil ikke love for mye, men i utgangspunktet er svaret JA.
Mai uten stress?
Det handler bare om tre ting: Planlegging, planlegging, planlegging. Som kronisk syk har jeg kan hende et fortrinn akkurat når det kommer til planlegging, for uten evnen til nettopp det, så rakner alt for meg. Ja, for planlegger jeg ikke alt som må gjøres godt nok, så ender jeg opp med å ha energi til ingenting.
Energiøkonomisering har jeg skrevet om tidligere også.
Du finner et innlegg om temaet HER
Og – jeg vil jo gjerne ha krefter igjen når for eksempel 17.mai kommer. For all del: Jeg blir sliten av slike dager, selv om de er aldri så morsomme, men det handler jo også om med hvilket utgangspunkt jeg stiller ved start.
Derfor har jeg allerede nå laget en plan for hvordan jeg skal komme meg gjennom de to første ukene i mai uten at det blir altfor mye stress.
En god plan er halve jobben gjort
Jeg gjør det veldig enkelt, og starter med å lage meg en liste. Som småbruker og sjølberger står det muligens et par ting på den lista som ikke andre har behov for å sette av tid til i begynnelsen av mai, men like fullt:
- Prøve festdrakter: Hvilke størrelser passer til hvilke barn? Har alle klær til 17.mai?
- Prøve sko: Har vi 36, 42 og 46 i bunadsskolageret? (Jepp, vi har et bunadsskolager.)
- Stryke bunads- og festdraktskjorter
- Klargjøre tøy til 16.mai-feiringen i barnehagen
- Finne 17.-mai-effektene (vi har en kasse på kottet med fløyter, flagg, vindelleker, og tilsvarende)
- Bake kake til kiosken
- Vaske grisefjøset
- Slakte hønene
- Måke hønsehuset
- Arbeide i drivhuset og kjøkkenhagen
I tillegg kommer jo alle de vanlige hverdagstingene også, da, selvsagt. Sånn som å vaske klær, betale regninger, rydde, vaske, handle, også videre. Men de tingene som er litt utenom normalen, får plass på lista.
Siden finner jeg fram kalenderen. Hvordan skape en mai uten stress? Jeg ser over avtalene mine. «Der går hele dagen, så da kan jeg ikke regne med å få gjort noe.» Så begynner jeg å fordele:
Prøve festdrakter, for eksempel, gjøres tidlig. Selv om vi har et helt lite lager av festdrakter, så var det ikke gitt at alle tre hadde en i sin størrelse. Ungene her spiser tross alt flaggstangfrø til tre måltider om dagen. Må noe handles? Da tar vi det nå, ikke 14. mai. Det samme gjelder sko.
Kaka til 17.mai-kiosken? Jeg ser i kalenderen at det er en dag jeg har tilstrekkelig med tid til å smette det innimellom et par andre ting. Da utnytter jeg tiden der og slenger den i fryseren. Det er bedre enn å stresse med det dagen før dagen, når jeg egentlig ikke bør gjøre noe annet enn å hvile.
Lurer du på hva du skal bake til kiosken? Eller dugnaden?
Hva med DENNE? Eller DENNE?
Mai uten stress
Slik holder jeg på, helt til jeg har en nokså nøyaktig plan skissert fram til den 17. Den er ikke så nøyaktig at det ikke er rom for uforutsette ting ( et Ménière-anfall, for eksempel), men såpass forseggjort at uforutsette ting faktisk kan skje uten at det oppstår panikk og krise.
Skjønt, ikke noen plan i verden kan forhindre absolutt alt.
Les om fjorårets såre Lucia-feiring HER
På den måten skaper jeg, så langt det lar seg gjøre, en mai uten stress. Metoden er ikke idiotsikker, for noe dukker jo alltids opp, men den sikrer i hvertfall at ikke alt går ad undas den 17. fordi jeg lå og spydde den 16. og ikke fikk strøket skjorter, pusset sko, bakt kake og funnet vindelleka til minstemann.
Også sikrer den at jeg får fordelt kreftene jevnt utover. Det er i alle fall målet. Innimellom svikter det, men det setter jeg på kontoen med navn Livet. Hvilket i sin tur minner meg på nok et viktig poeng med denne planlegginga: Tidsrealisme! Det er bedre å beregne for å gjøre litt mindre enn man tror man rekker i løpet av en dag enn akkurat like mye. Det gir størst sannsynlighet for å lykkes.
Så får vi se, da? Om planen holder vann denne mai også, og at det blir en måned uten mer stress enn nødvendig.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
