Alt skjer i juni

Alt skjer i juni, om det har denne uken levnet ingen tvil her på Fjellborg. Og uka har levert, på både hyggekvelder så vel som sykdom og traktorkjøring. Her er den oppsummert i bilder.

Alt skjer i juni

Det er en hektisk uke vi legger bak oss her på Fjellborg denne søndagen. Alt skjer i juni, derom hersker ingen tvil. «Det er snart ferie, det er snart ferie.» Jeg vet ikke om jeg har messet for meg selv mest for trøst eller håp. Denne uka har vært fullstendig Texas, og den neste blir om mulig enda verre. Hvorfor skal nå, på liv og død, alt mulig rart klemmes inn i løpet av to skarve juni-uker? «Det er snart ferie» er vel antakelig svaret, på det også.

Men, at uka har vært hektisk betyr jo ikke at det ikke har vært en fin uke! Sånn i det store og det hele, så har det så absolutt vært mye bra innhold, altså. La oss ta et tilbakeblikk på noe av det som er lagret på kamerarullen underveis.

Aller først finner vi undertegnede bak rattet på Fiat’n. Jeg har kjørt traktor denne uka! Helt selv!

Hønene har fått det sommerrent og møkka er spredd på potetjordet.

Noen utfordringer bød like fullt mandagen på.

De kan du lese mer om HER

Omsider ble også potetene satt, og da kunne jeg omsider si meg ferdig med vårarbeidet også. Sånn på ordentlig.

Ikke bare ærbe’!

På mandag hadde vi også hyggelig besøk. Huset duftet deilig av vafler da slektas sist ankomne og to nybakte foreldre kom på besøk.

Vi benket oss til rundt kjøkkenbordet, skravlet, spiste vafler og beundret babyen. Veslebror syntes det var særlig stas, for han er jo minstemann og har ikke sett særlig mange babyer på nært hold. Han var jo den siste babyen vi hadde!

Vil du også lage et lekkert vaffelfat?

Se hvordan jeg lager vaffelrose HER

Og det er klart, det var ikke bare ærbe’ i uka som gikk. Som nevnt skjer jo alt i juni. Sommeravslutninger er intet unntak fra den regelen. Tirsdag var det sommeravslutning både på speideren for ungene og husbonden, og i koret mitt. Vi la for én gangs skyld sangen til side og hadde en skikkelig hyggekveld. Det ble servert god mat, festlige underholdningsinnslag og konkurranser som krevde litt mer enn hva som kanskje er innenfor komfortsonen for enkelte av oss. Snart en uke etterpå lever jeg fortsatt på den kvelden!

Juninetter

Torsdag bikket jeg fem uker i strekk i hengekøya. Det må være ny, personlig rekord for sammenhengde hengekøyeliv, tror jeg.

Likevel; hver eneste kveld og hver eneste morgen tar jeg meg i å beundre magien i det å sove ute. I juni skjer det mye i naturen som vi ellers ikke ofrer mange tankene. Gjøken har stilnet av nå, men natteravnen, for eksempel, holder det gående hver eneste natt nå. Jeg ligger og lytter til knatringen dens til jeg faller i søvn. Hvis ikke det er magi?

Torsdag morgen var det imidlertid ikke mye magi å spore. Da våknet jeg til et Ménière-anfall så heftig at invollene vrengte seg og satte meg ut av spill resten av den dagen. Når alt skjer i juni, så er det klart at vi må ta et Ménière-anfall også!

Hva er Ménière? Hvordan er det å leve med denne sykdommen?

Jeg forteller HER

Det var bare å få hjelp av husbonden til å avlyse alt av avtaler den dagen. Det sureste var kanskje en kiropraktortime som røk, men når herr Ménière først er ute og farer, så er det bare å legge seg pent ned. Liggende ble jeg resten av den dagen, og da var det flaks da, på både den ene og den andre måten, at husbonden hadde vært på Espa dagen før.

Han er stadig oppom på trappefabrikken der for å hente trapper til kundene sine. Innimellom henter han med boller også. Boller og bok; en sykedag blir litt bedre av det.

Smaken av sommer skjer i juni

Fredag var jeg noenlunde på bena igjen, men ikke med høyere tempo at det passet fint med en dag hjemme sammen med veslebror. Det var lenge siden sist han hadde en fridag, og fredag passet det fint.

Da fikk vi endelig tid til å gå på tur og plukke blomster også. Veslebror er veldig opptatt av blomster om dagen, og blomster skjer i juni. Det er nå det blomstrer, alt sammen.

Vi gikk en tur ned til elva for å øse båten etter regnværet, og på tilbakevei plukket vi minst én av hver blomst vi fant i enga.

Markjordbær fant vi også. Alt som smaker av sommer skjer i juni, eller i alle fall begynner da. Markjordbær må da være den ultimate smaken av sommer?

Vel hjemme igjen fant vi fram floraen for å se om vi kunne finne navnet på alle blomstene i buketten. Gullsko, prestekrage, sukkertopp, blåklokke, smørblomst, fuglevikke. Vi fant forresten fram fugleboka også, og den syntes nok veslebror at var vel så spennende!

Husbonden hadde kontordag på fredag, og som seg hør og bør en fredag på kontoret, så serverte vi pølser til lunsj. Når alt skjer i juni blir det noen lettvinte middager også, og pølsene var ikke annet enn rester fra en middag litt tidligere i uken, men det er godt for alt som blir spist opp!

Bigårdsbesøk og rabarbratid

Ellers har jeg også denne uka vært i bigården. Været er en prøvelse for en birøkter om dagen, og det ble å springe bort i bigården mellom bygene.

I juni skjer det mye i bigården, og det er viktig å følge med på at biene har nok plass til både yngling og honning.

Enda er det en stund igjen til honningen skal sankes, men før helgen høstet jeg årets første vending med rabarbra. For første gang har jeg høstet rabarbra for salg, og det var en ren tilfeldighet at det ble slik. En gårdsbutikk i bygda jeg samarbeider med litt skulle på marked i helga og fikk dem med seg for å fylle på sortimentet.

Jeg hadde noen blanke etiketter igjen, av samme slag som jeg bruker til honningen, og merket buntene med rabarbra om tips til alle de gode oppskriftene som ligger ute med rabarbra her på bloggen. Du har kanskje sett dem i sliden øverst på startsiden her?

Jeg syns det er morsomt å pusle med sånt småtteri og det er gøy innimellom å kunne spe på litt i «salgsboden» utover egg og honning som vi alltid har for salg så sant det er på lager.

Alt skjer i juni

I helga har det ellers vært stille og rolig på Fjellborg. Alt skjer jo, som nevnt i juni, og det gjelder også NM i speiding. Der har veslekæll deltatt i helga med husbonden som leder for gruppa. Det er et hundretalls grupper og stor konkurranse, men stor stas å være med selv om det ikke blir topplassering av det. En speider vokser litt i høyden av sånne erfaringer!

Veslebonden og veslebror er jo også speidere, men ikke gamle nok for NM. Det hjelper ikke engang med gullstjerne på skjorta. Veslebror var så stolt etter sommeravslutningen tidligere i uka, for da fikk han selveste gullstjerna! Den viser at han har hele fem års fartstid i speideren, og det er ikke verst dét, for en pjokk som fylte fem i februar. De har imidlertid ikke hatt det noe kjedeligere enn storebror, småbrødrene, for de har vært på hyttetur med besteforeldre.

Det har overlatt husmora til seg selv her hjemme. Jeg har ikke utrettet all verdens, men det har gjort godt det også. Alt skjer i juni, og aller helst fordelt på to små uker, så en liten pust i bakken mellom slagene gjør ingenting. Om denne uka har vært Texas, så blir neste den rene ville, vesten. Heldigvis er mesteparten av kalenderen fylt med morsomme ting. I morra, for eksempel, skal jeg besøke en fin flokk og prate litt om nettopp Hverdagen på Fjellborg.

Men, nå er det kaffe og bok for hele slanten resten av uka. Altså kvelden. Jeg håper du har hatt en fin uke, og vil du henge med her på Fjellborg også neste uke, så husk at du kan sikre deg siste nytt raskest mulig ved å godta varsler fra siden her. Velkommen til å henge med skal du i alle fall være!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg