Den første uka i juni

Så var det søndag, den første uka i juni. Det har vært en velfylt uke med skolebesøk, Vesla-besøk, øsende regn og mye mer.

Lang uke?

Det er søndag kveld, men jeg sitter med en følelse av at uka ikke er over riktig enda. Det er jo fri i morgen også. Er det denne uka som blir ekstra lang? Eller den neste som bli litt for kort? Ja, ja. Det samme kan det være. Søndag er det likevel, og tradisjonen tro tar vi et tilbakeblikk på uka som har gått her på Fjellborg. Vi begynner, som alltid, med begynnelsen.

Og begynnelsen var morgenrunden hos dyrene på mandag . Alle skal ha frokost. Grisen også. Det syntes Kosehøna var veldig spennende, for tenk om det fantes noen rester hos grisene som hun kunne få fatt på?

Etter middag satte veslebror og jeg oss til pianoet. Det nærmer seg sommeravslutning i barnehagen, og han tar underholdningen på største alvor. Vi må øve på Idas sommarvise! Mamma spiller, veslebror synger. Igjen og igjen og igjen.

Åh, som jeg gleder meg til at gamlestua blir ferdig og pianoet får komme på plass igjen. Nå blir det nesten ikke brukt, for kjøkkenet er på ingen måte et godt rom å spille i, men det er savnet! Det har jeg kjent denne uka, når vi har øvet.

Tredveåra leverer

Den første uka i juni har vi også brukt på å velge oss ut et toalett. Eller tre, strengt talt, siden det er tre toaletter vi skal ha i huset her når alt er ferdig.

Vi slapp imidlertid unna med én avgjørelse, for vi kjører på med samme modell overalt. Det får være grenser!

Og – det syntes jeg egentlig det fikk være for hva tredveåra skulle ha å by på også. Endelig hadde husbonden og jeg en ettermiddag for oss selv, også skulle vi på dass-shopping! Hva gir du meg? Ikke romantikk, i alle fall. Men, do ble det og dolokk også!

Høy risikofaktor, den første uka i juni

På tirsdag var det tid for en tur i bigården igjen. Jeg skulle lage avleggere for dronningproduksjon. Det er på høy tid nå, den første uka i juni. Det krevde litt forberedelser før jeg gikk av gårde. Helt uten å ha spurt om lov lånte jeg saga til husbonden.

Jeg måtte kappe av noen skillevegger på lengden, og fristelsen ble for stor når den først stod i gangen. Alternativet var en halvrusten håndsag. Hva hadde du valgt?

Men, alt gikk bra, og jeg kom meg i bigården og fikk gjort det jeg skulle.

Nysgjerrig på dette med dronningproduksjon?
Les mer HER

Da jeg kom tilbake fra bigården, gikk jeg løs på grisefjøset. Det måtte måkes for grisen. Etterpå var det på høy tid med en dusj for bi- og griserøkteren.

En hyggelig ettermiddag

Griselukta måtte vekk, for på ettermiddagen skulle vi besøke skolen til veslekæll. Hele skolen har vært involvert i et veldedighetsprosjekt, og på tirsdag fikk familiene til elevene komme på markedsdag.

Elevene hadde stelt i stand mange ulike aktiviteter rundt omkring på skolens område. Vi fikk prøve oss på konglekast i bøtte, potetløp, orientering, basketball, natursti, radiostyrte biler, vannbøtteholding, erteposekast og jeg vet ikke hva. Vi rakk faktisk ikke over alt!

Ved hver aktivitet kunne vi vippse valgfritt beløp til Tumaini, som bidrar med utdanning, helse og hjem i Kenya. I tillegg hadde ungdommene sponsorløp til støtte for prosjektet.

Veslebonden, velsebror og jeg hadde en flott ettermiddag. Det var fint å få lov til å bli litt bedre kjent med skolen til storebror. Ikke minst å få møte all den trivelige, blide og imøtekommende ungdommen! Det skal de ha mye skryt for.

Lære noe nytt

Vi var hjemme igjen til leggetid. På trappa ble vi møtt av en snile på tur. Jeg skulle akkurat til å fiske fram Artsorakelet for å finne ut av hva slags snile det var, men veslebror hadde svaret klart: Det var en leopardsnegle! Jeg elsker når ungene kan lære meg sånt jeg ikke vet selv. Og – ikke minst – de små opplevelsene som dette i hverdagen.

Etter leggetid var det ut på den vanlige kveldsrunden for min del. Stemningen ute på tunet var så fredelig og rolig der hønene trippet rundt og stelte med sitt.

Kosehøna fulgte, som vanlig, meg i helene rundt. Hun nøt vel av den deilige forsommerkvelden den første uka i juni hun også, kanskje?

Ut på tur

Onsdag morgen satte jeg kursen mot Innlandet. Jeg hadde avtalt med Vesla og sønnen hennes å komme på besøk. Det er ikke så lenge siden sist jeg besøkte Henriette Schønberg Erkens barnebarn, men vi hadde det så hyggelig at vi avtalte å møtes igjen ganske snart.

Hyggelig hadde vi det på onsdag også. Vesla hadde funnet fram noen gamle fotoalbum fra hun selv var barn og vi bladde oss gjennom dem mens hun fortalte fra en annen tid. Også spiste vi selvsagt kake. På dette fatet møtes to avholdte bestemødre, men det skal jeg fortelle om litt senere, i Prosjekt Henriette.

Men kaka, den er en av de mest populære oppskriftene her på bloggen!
Du finner den HER

Før jeg reiste hjem fikk jeg se Dystingbo, hvor Henriette Schønberg Erken bodde og virket. Stabburet hun fikk reist da hun flyttet inn inkludert. Dystingbo er ikke lenger i familien Erkens eie, men en liten tur over historisk grunn tillot vi oss likevel.

Har du smakt Svinekoteletter à la Dystingbo?
Du finner dem HER

På hjemvei tok jeg en liten rast på Nebbenes og spiste middag. En raus porsjon med elgkarbonader og kålstuing. Da jeg hadde spist opp var det like før jeg gikk og spurte etter en sofa til middagslur! Men, åh, så godt!

Den første uka i juni på skolebenken

Torsdag morgen møtte jeg opp på skolen. Etter å ha besøkt veslebondens klasse for et par uker siden, var jeg invitert tilbake til resten av klassene også for å snakke om bier.

Det er hyggelig å være på skolen. Det er noe hjemmekjært ved den, og enda er mye likt seg som det var da jeg gikk ut for 25 år siden. Mens jeg ventet på at det skulle ringe inn, satt jeg på den gamle sløydsalen og mimret litt. Til den gang sløydlærer Hansen skulle lære oss om not og fjør. Han var fin, Hansen, en snill mann i femtiårene som bodde hjemme hos mor. Det førte til mang en god historie. Som den om da de hadde kjøpt seg ny TV. Hver sin, som stod ved siden av hverandre i stua. Det var nok bare skrøner, men vi lo.

Jeg var i det hele tatt mye på skolen, denne første uka i juni. Allerede fredag var jeg tilbake, men da i følge med veslebror. Han skulle på førskoledag og være sammen med klassen sin, møte fadderne og få ransel.

Mitt første klasserom, som også var storebrødrenes første klasserom. Det er trygt og godt med en liten skole hvor alle kjenner hverandre og røttene stikker dypt.

Da skoledagen var ferdig, tok han bussen hjem sammen med veslebonden. Jeg stod ved veien og ventet, og det var to stolte gutter som kom hjem. Den ene for å ha tatt bussen, den andre for å ha passet på.

Andre sysler den første uka i juni

Den første uka i juni har vært av det aktive slaget. Ikke minst har det blitt noen turer ned til elva for å se til båten. Det har regnet og det har blåst kattunger og traktorer. Vi må holde et øye med jolla vår for å se til at den ligger trygt fortøyd. Og du vet det blåser, når du nært blir sjøsjuk av å øse båten!

Heldigvis har ikke Kosehøna blåst bort. Det får hun forresten ikke sjansen til heller, for hun bæres jo rundt på det meste av tiden.

Fredag kveld kom det et forferdelig regnvær veltende inn over oss. Da jeg gikk og la meg om kvelden, var jeg et øyeblikk urolig for hvorvidt veslebror, veslebonden og jeg kom til å drukne i løpet av natta. Vi går nemlig ikke inn og sover selv om det styrtregner ute! Og, vi kom oss tørre gjennom den natta også.

Resten av helga har det imidlertid vært strålende solskinn. Et flott pinsevær. Husbonden har lagt golv i stua, jeg har pusleruslet litt rundt inne og ute med sånt jeg har måttet få unna. Veslekæll er på speidertur i pinsa, mens de to yngste har lekt med venner det meste av tiden.

Helga er ennå ikke over, men det er den første uka i juni. En innholdsrik, aktiv forsommeruke fylt til randen med hygge, opplevelser, arbeid og kaffe. Selvsagt kaffe.

Nå er det snart kveld igjen, før en ny helligdag – og uke – venter i morgen. Ha en så fin en!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg