På budsjettet

Hva skal til for å nå dine mål? Kanskje til og med bli mer sjølberget? Jeg gir deg noen tips til å sette opp et budsjett. Er drømmen innenfor rekkevidde?

Januar i et nøtteskall

To uker inn i det nye året har hverdagen fått grep om de fleste av oss. Hvordan går det egentlig med den der nytt år, ny meg-greia? Har drømmene du drømte og målene du satt deg i juleferien druknet i hverdagen allerede? Jeg håper virkelig ikke det!

Januar er en måned de fleste av oss er litt ekstra opptatt av økonomi. Ikke bare er det litt smalhans etter en raus julefeiring på så mange måneder. Dette er også året hvor vi skal ta tak! Bli superøkonomiske og ikke bruke penger på annet enn det vi må og det som gir oss glede. Gjenkjennelig? Jeg tror vi alle har tenkt de tankene. Og – erfart at det er lettere sagt enn gjort.

Jeg tror imidlertid ikke det er viljen det står på. Det er kanskje heller planen som ikke alltid er helt realistisk. Ikke så rart, kanskje, når mediene overøser oss med overskrifter av typen «så mye sparte hun på dette» og «så mye bør du spare hver måned». Det er mange dyktige og inspirerende mennesker der ute, men det er kanskje ikke alt som er like overførbart til egen økonomi.

En god plan starter med et godt budsjett

Har du en drøm du ønsker at skal gå i oppfyllelse, kommer du nesten ikke utenom. Ja, et budsjett er faktisk kanskje det beste verktøyet du har for å nå målet ditt!

Det i seg selv er i grunnen ganske motiverende til å lage ett, syns du ikke? Ja, for det er nå en gang sånn at det er penga som rår enten du ønsker øyhopping i Karibien, et småbruk eller kanskje til og med å redusere stillingen din for å frigjøre mer tid til det du virkelig vil.

For mange er det jo dette «enkle» livet som frister, men paradoksalt nok koster det. Er drømmen på plass, er det neste du bør gjøre å ta en titt på økonomien. Skal du nå målet, må du legge en plan, og planen starter med et godt budsjett!

Må du egentlig ha et småbruk for å kunne være sjølberget?
Få svaret HER

Gjør det enkelt

Inntekter – utgifter = resultat

Ganske enkelt, ikke sant? Og aller helst bør jo også inntektene være høyere enn utgiftene. Men, hva kommer inn og hva går ut? Det må du aller først finne ut av når du skal sette opp et budsjett.

Den jobben gjør i grunnen ordet budsjett til et ganske overveldende ord. Selv jeg, som i bunnen er utdannet økonomi, kan miste litt piffen ved tanken. Men, det er med budsjettet som med så mye annet: Bare du kommer i gang, så er det ikke så ille!

Hvorvidt du setter opp et budsjett som er likt hver måned eller spesifiserer det måned for måned, er opp til deg. Husk bare at et budsjett skal være detaljert, men ikke så detaljert at det blir uoverkommelig å følge i hverdagen. Gjør det enkelt for deg selv.

Bruk gjerne et Excel-ark når du setter opp regnestykket ditt. Da kan du, med et minimum av kunnskap, sette opp enkle formler som gjør det mulig for deg å endre enkelttall for å se hvordan det påvirker budsjettet ditt uten å sette opp hele regnestykket på nytt hver gang.

På budsjettet

La oss skride til verks:

Inntekter

Inntekter er alt som kommer inn på kontoen din hver måned. Eksempler på dette kan være:

• Lønnsinntekter (lønn, sykepenger, trygd, eller tilsvarende)
• Barnetrygd
• Andre eventuelle inntekter (barnebidrag, utleie, osv)

Du må selv vurdere hvorvidt salg på Finn, for eksempel, skal regnes inn som en fast månedlig inntekt eller om du skal la det telle som en slags bonus. Vær realistisk!

Husk å summere. Hva har du totalt inn per måned?

Faste utgifter

Faste utgifter er de utgiftene som er de samme, måned etter måned. Eksempler på dette kan være:

• Boliglån/husleie
• Andre lån
• Kommunale utgifter
• TV, mobil og Internett
• Forsikringer
• Barnehage/SFO
• Abonnementer
• Kontingenter
• Sparing

Noen faste utgifter får du tilsendt faktura for hver eneste måned, andre kanskje kvartalvis eller årlig. For de som ikke kommer hver måned skal du her få et hett tips: Sett av et beløp hver måned til nettopp disse utgiftene! Da har du pengene på konto når fakturaen kommer uansett. Se på det som en månedlig kostnad framfor en sjelden utgift.

Utgift er kjøp av ressurser, kostnad er forbruket av ressurser. For eksempel betaler jeg medlemskontingent i koret én gang i året (= utgift), men jeg forbruker denne ressursen hver gang jeg er på øvelse (= kostnad). Med andre ord, koster hver korøvelse meg medlemskontingenten delt på antall korøvelser.

Hva er summen av alle dine faste utgifter?

Variable utgifter

Videre må du sørge for å få inn i budsjettet ditt de utgiftene som varierer fra måned til måned. Eksempler på dette kan være:

• Strøm
• Drivstoff og bompasseringer
• Mat
• Klær
• Underholdning (kino, restaurantbesøk, osv.)
• Gaver

Å beregne disse utgiftene for et budsjett kan være krevende. Strømregningene, for eksempel, varierer jo stort med årstid. Du har i all hovedsak to alternativer når du skal budsjettere for disse type utgifter:

1. Ta utgangspunkt i det høyeste beløpet og budsjettere med dette. De månedene du får fakturaer pålydende lavere enn hva du har budsjetterer med, sparer du penger som du siden kan bruke på uforutsette utgifter (og de kommer) eller noe hyggelig.
2. Sette av et månedlig beløp tilsvarende hva du i gjennomsnitt betaler per måned. Da vil du noen måneder ha til overs penger som du kan bruke de månedene regningene er større enn snittet.

Husk også at de variable utgiftene kan fordele seg per måned, per kvartal eller per år. Tenk nøye etter: Hvilke utgifter har du i løpet av et år? For eksempel kan det være lett å glemme den årlige servicen på bilen, men dette er jo også en utgift!

Hva er summen av alle dine variable utgifter?

Ikke glem på budsjettet

Det er fort gjort når man setter opp en budsjett å glemme sånt som ikke kommer på e-faktura eller går på avtalegiro. Verksted, som nevnt over, er ett sånt eksempel. Dersom du har en drøm som er avhengig av den hverdagslige økonomien din, er det ekstra viktig å huske sånne ting som kan synes små, men som i løpet av et år blir til ganske store beløp.

Gaver er et annet slikt eksempel. Hvor mye bruker du på gaver i løpet av et år? Til bursdager? Jul? Vertinnegaver og små gevinster til FAU-arrangement og avslutningsgaver til lærere og andre? Også her kan det være lurt å sette opp et budsjett og sette av noen kroner hver måned. På den måten blir det færre overraskelser. Lettere å ha det i bakhodet når det er tilbud er det også, for du vet liksom om det.

Ferie er også noe som koster penger i løpet av et år. Er det aktuelt å sette av et månedlig sparebeløp øremerket ferie? Hva med jubileer og konfirmasjoner? Selv en helt vanlig bursdagsfeiring kan dra med seg noen ekstra utgifter.

Hjelp til å sette opp budsjettet

Nå lurer du kanskje på hvordan i alle dager du skal klare å finne fornuftige tall å sette opp på alle postene i budsjettet ditt. Logg inn på nettbanken! Gå inn på betalingsoversikten og bruk gjerne søkefeltet flittig. Der kan du, i alle fall i vår bank, se hvor mye du har betalt til hvert enkelt kontonummer i en gitt periode. Det gjør det enkelt å se hvor mye jeg bør budsjettere med til forsikringer, barnehage, kommunale avgifter, bompasseringer, osv.

For de variable utgiftene kan det være litt verre, men her er det også hjelp å få. SIFOs referansebudsjett er et godt hjelpemiddel. Ikke minst for å se hvordan ditt budsjett ser ut i forhold til hva du kan forvente.

Underveis får du deg kanskje også noen aha-opplevelser. Visste du om alle abonnementene dine? Kjente du til utgiftene med alle strømmetjenestene dine?

Når alt er listet opp, er det lettere å se hvorvidt noe er verdt pengene eller ikke. Det har så altfor lett for å forsvinne i det store dragsuget uten at vi tenker noe mer på det, men når tallene står der, svart på hvitt, i et budsjett blir det fort litt annerledes.

Er drømmen oppnålig?

Er inntektene større enn utgiftene? Det er jo det store spørsmålet når du setter opp et budsjett. Og om de er det: Er gapet stort nok til at du har mulighet til å nå målet ditt? Hvis ikke: Hvilke grep kan du gjøre for å komme dit?

Så kan du jo spørre deg hva alt dette økonomipratet og budsjetteringen har med sjølberging å gjøre, da. Alt, vil jeg si. Enten du allerede har en hverdag hvor sjølbergingen er en sentral del eller om det er det du drømmer om. Det handler selvsagt om graden av sjølberging du ønsker, men alt har sin pris. Det gjelder forresten enten det er sjølberging du driver med eller om du går Norge på langs.

I sjølbergingssammenheng er det uansett det jeg var inne på litt tidligere i januar som teller, og det er nøysomhet i hverdagen. Nå handler nøysomhet om mer enn penger, men det å ha et bevisst forhold til det økonomiske forbruket er viktig.

Dessuten; sjølberging er heller ikke gratis selv om det selvsagt kommer an på hvor du legger lista. Enten du drømmer om et nytt drivhus, en jordfreser, flere plantekasser eller et nytt vanningssystem. Ja, eller rett og slett mer tid til å grave i jorda!

Verdt innsatsen

Selv om det å sette opp et budsjett er omfattende, så er det verdt innsatsen. Det er et verdifullt verktøy i hverdagen og du velger selv hvor avansert du vil gjøre det. Det viktigste er uansett at det gir deg oversikt over de tallene du trenger å ha kontroll på for å leve det livet du ønsker!

Og apropos nøysomhet, sjølberging og budsjett; kanskje du også vil ha glede av andre innlegg jeg har skrevet om temaet til inspirasjon. Her får du en liten liste:

Budsjett: Sju tips i januar
Alternativ økonomi: Hva gjør deg fornøyd?
Sjølberging og økonomi
Hva er din sytråd?
Motivasjon til å reparere klær
Husmoras ti tips: Spis opp maten og spar penger
Husmoras beste sparetips
Nøysomhet i hverdagen – hvordan få til det?

Har du spørsmål knyttet til temaet er du velkommen til å spørre. Jeg syns bare det er moro innimellom å få nerde litt med det jeg tross alt er skolert i, selv om sjølbergingen absolutt ligger meg nærmest på hjertet. Skjønt, det ene ligger kanskje likevel ikke så fjernt fra det andre?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg