Nøysomhet i hverdagen – hvordan få til det?

For en sjølberger ligger nøysomhet i hverdagen tett til hjertet. Men, hvordan skal man egentlig få til det i praksis? Jeg deler noen tips.

Hva er sjølberging?

Sjølberging er i grunnen et ganske vidt begrep. Har du tenkt på det? Hva det egentlig vil si å være sjølberget?

Spør du en sjølberger, vil nok svaret være veldig avhengig av hvem du spør. Den ekstreme vil kanskje svare at det handler om å produsere absolutt alt selv, fra melk og korn, til strøm og klærne på kroppen. Får du en litt mer moderat sjølberger i tale, vil denne kanskje påstå at det handler om å klare seg mest mulig sjøl, men at det finnes grenser for hva som forsvarer seg både av hensyn til tid og penger. En tredje igjen vil kanskje mene noe helt annet.

Spør du meg, vil jeg nok trekke fram noe av det ovennevnte, men jeg er også opptatt av at sjølberging er en livsstil. En livsstil der nøysomhet i hverdagen står sentralt. Det gir deg kanskje ikke mat på bordet i direkte forstand, men det handler om hvordan du lever livet ditt og hvilke verdier du legger til grunn for å ha det godt.

Noen ganger kan det handle om ureist mat, fordi det er viktig for deg. Andre ganger, og heller ikke som et enten eller, kan det stå på det avtrykket du ønsker å sette. Å være sjølberget er jo noe vi først og fremst tenker på som å klare seg sjøl, men handler det ikke også litt om ikke å forbruke mer enn du trenger for ikke å legge beslag på mer enn du har behov for?

Nøysomhet i hverdagen

For moro skyld slo jeg opp ordet nøysomhet i fremmedordboka mi. Til min store glede, men også forbauselse, fant jeg det ikke. Nøysomhet burde jo ikke anses som et fremmedord, men så er også ordboka mi 17 år gammel.

Behovet for å utvise nøysomhet i hverdagen påvirkes nok langt på vei av demografi. Akkurat som med sjølberging, er det nok ofte spørsmål om livsnødvendighet og livsstil. Balansen kan tidvis være hårfin. Økonomien er selvsagt én side av saken, men tar vi klimaspørsmålet i betraktning så vel som folks opplevde følelse av lykke (den synker nemlig stadig her til lands), så kan det vel hende at nøysomhet i hverdagen er en livsnødvendighet for mange.

Ja, for det der med nøysomhet handler ikke utelukkende om økonomisk sans. Åpenbart er det vanskelig å påberope seg nøysomhet samtidig som man går berserk på kjøpesenteret og drar til syden tre ganger i året, men så må vi også forsøke å se forbi det åpenbare. «Alle sier at Jeppe drikker, men ingen spør hvorfor.»

Endret behov

Vårt første hjem, som husbonden og jeg kjøpte sammen, var et eldre bolighus i et gammelt boligfelt. Huset var trivelig og tomta stor. Likevel; vi var nesten aldri ute og vi følte aldri at vi fikk slappet av skikkelig med mindre vi ikke reiste langt bort.

Så, etter seks år, overtok vi Fjellborg. Tok med oss den da nesten to år gamle veslekæll og flyttet hjem i skauen. Endringen skjedde praktisk talt over natten. Vi var med ett mer ute enn inne og til dags dato har ingen tenkt på en utenlandstur for å «slappe av». Ferie, ja, for luftforandring kan en hver trenge, men nå er vi gjerne like restituerte av en tur på elva som det vi var etter en «skikkelig» ferie tidligere.

Nå mener jeg på ingen måte å si at løsningen for alle er å flytte langt ut i skauen og så er alt vel. Men for oss, og jeg tror for veldig mange andre også, så lå mye i det å finne vår plass. Få tid og rom rundt oss til å kjenne etter hva behovet i livet virkelig er. Ikke liksom hoppe på det første og beste i vill panikk fordi noe stresser en og fordi en vil rastløsheten til livs. Og der, der tror jeg en av nøklene til litt mer nøysomhet i hverdagen også finnes.

Nøysomhet i hverdagen – hvordan få til det?

Å flytte er jo helt klart et vel drastisk grep å ta om rastløsheten rir en eller man går litt for berserk med netthandelen. Jeg tror det holder i massevis bare å være litt mer bevisst. Jeg har forsøkt å tenke etter hvordan man egentlig kan oppnå mer nøysomhet i hverdagen. Det har resultert i en liste med ti konkrete forslag.

Om du er sjølberger eller ei har kanskje ikke så mye å si, men jeg tør påstå at en del av punktene absolutt kan sees i sammenheng med den hverdagen vi lever i alle fall her på Fjellborg. Går du med en sjølberger i magen, så kanskje til og med noen av punktene på lista kan hjelpe deg på vei? Nøysomhet i hverdagen handler nemlig også mye om hvordan du prioriterer tiden din!

Og vil du bli sjølberget, men vet ikke helt hvor du skal starte?
Ta en titt HER

Her er mine ti tips til hvordan du kan oppnå litt mer

Nøysomhet i hverdagen:

1. Spis ut jula (og en travel høst?)

La oss begynne med det åpenbare, hva? Å spise tomt matlageret etter jula sparer deg antakelig ikke for så mye tid, men det gir deg i alle fall en øvelse i å bruke det du allerede har! Ikke minst å få litt oversikt. Jeg tipper det er flere enn oss som har fulle kjøleskap og matskap etter høytiden.

2. Må jeg ha det?

Tidligere har jeg bragt spørsmålet på bane i forbindelse med julefeiringen, men det er i grunnet et betimelig spørsmål året rundt: Må jeg ha det? Må jeg virkelig ha det sengetøyet? Den genseren? De blomstene? Har jeg noe liknende hjemme jeg kan bruke i stedet?

Dette er jo en hver økonoms yndlingstips, men det å tenke seg om en ekstra gang gjør ikke bare noe med økonomien din på sikt dersom du holder igjen. Det gjør også noe med hvordan du forholder deg behovene dine. Må de dekkes umiddelbart?

Vil du lese innlegget jeg tidligere delte om Må jeg ha det?
Du finner det HER

3. Hva ville oldemor gjort?

Dét er et spørsmål verdt å merke seg. Hva ville oldemor gjort? Hun ville høyst sannsynlig reparert det som var ødelagt. En hel del slapp hun også å reparere fordi hun tok godt vare på tingene sine. Trengte hun noe nytt, var innkjøpet nøye planlagt og ganske sikkert også spart til over tid. Hver eneste ting hun hadde i hjemmet sitt var noe hun visste at var der og som hun satte pris på. Det er nøysomhet i hverdagen, det!

Hva ville oldemor ha gjort, ja?
Les mer HER

4. Ønsk deg det

Må jeg ha det? Ja, noen ganger må du det. Må jeg ha det med én gang? Ikke alltid. Det hullete lakenet (som ikke lar seg reparere mer) kan kanskje gå til jul? Kanskje kan den slitte stekepanna holde ut like lenge?

Alle klager over at det er så vanskelig å finne på noe å gi i gave til folk, men ingen ønsker seg noe lenger. Og gaver, det vil vi jo gjerne både gi og få fordi det er en hyggelig ting å gjøre for dem man er glad i. Men, hele problemet kan vi enkelt løse ved ikke umiddelbart å dekke alle behov selv.

5. Kjør lavterskel – sammen

I en tid da nøysomhet i hverdagen virkelig var en livsnødvendighet, så var ikke hverdagen noe man fikset på egen hånd. Landsbyen var der. Landsbyen er for de færreste like stor nå som da, men de fleste av oss har en. Vær en aktiv del av den. Ikke tenk at det skal kreve så mye å være sammen.

Vil du treffe vennene dine, men tenker at restaurantbesøk blir for mye? Bytt på å invitere hverandre hjem til et måltid. La budsjettet styre menyen, men husk at det viktigste er å se hverandre, ikke hva som ligger på tallerkenen. Syns dere det er vanskelig å finne tid i hverdagen til å sees? Gjør noe nyttig – sammen. Hjelp hverandre med hagearbeidet, vindusvasken eller hva enn som trengs og bytt på. Først hos en, så hos den andre.

Jeg har med ujevne mellomrom invitert til lappehaugkaffe. Vel anvendt tid på alle måter!
Les mer HER

6. Redusere skjermtiden

Nøysomhet i hverdagen kan du oppnå på mange måter. Å redusere tiden du bruker på skjerm er én av dem. Vi lar oss fange, enten det er av reels, nyheter i krigstyper, reklame eller spill. Mye av det kan så absolutt være konstruktivt, men hvordan vi enn vrir på det: Det stjeler tid! «Bare én til.»

Det er lettere å vende seg av med skjermen enn man skulle tro, og som betaling får du mer tid til det du faktisk vil gjøre! Enten det er å gå tur, dyrke grønnsaker, strikke, lese, fyll inn selv det du liker.

For en tid tilbake kjørte jeg en uplanlagt digital detox.
Les hvordan det gikk HER

7. Gå analogt

Å redusere skjermtiden gir deg samtidig en mulighet til å gå analogt. Har du en god, gammeldags vekkerklokke på nattbordet, faller du ikke for fristelsen til å scrolle deg i søvn. Slår du opp i en kokebok vil du finne oppskrifter du ellers aldri hadde funnet. Skriv en lapp og legg igjen på kjøkkenbenken til ungene ved behov og de lærer seg å fungere uten telefonen.

Vi snakker ofte om at vi savner tiden før smarttelefonen. Smarttelefonen er nok kommet for å bli, men så kan vi jo også ta vare på en del av det vi likte med ikke å ha den? Fraværet av fristelser av alle slag, for eksempel.

8. Senk tempoet

Nøysomhet i hverdagen handler mye om å senke tempoet. Først da får vi tid til virkelig å kjenne etter hva vi selv vil. For å kunne si ja til de tingene, må vi si nei til noe annet. Vi lever i en tid som er nesten ubegripelig hektisk. Alltid skal vi rekke noe, alltid er det mer å oppnå, se og gjøre. Må vi alt? Eller blir listen over alt vi har å gjøre til slutt så lang at vi ikke rekker å kjenne etter hva det er vi virkelig vil og trenger?

9. Vær bevisst årstidene

Et godt hjelpemiddel for å senke tempoet, er å være bevisst årstidene. I en sjølbergers hverdag kommer det nesten helt av seg selv, men det tok likevel noen år før jeg så det klart. Energinivået til en stakkars krok er ikke den samme midtvinters som når dagen er som lysest. Innretter vi oss der etter, vil vi spare oss for mye. Det er faktisk greit å senke tempoet på denne tiden av året.

10. Tell dine velsignelser

Jeg kan ramse opp sikkert enda ti forslag til hvordan du kan leve med en større grad av nøysomhet i hverdagen. Alle koker uansett ned til ett: Tell dine velsignelser!

Gjør du dine gleder små har du mange gleder. Da trenger du ikke mer. Vær fornøyd med det du har og vær ikke mer fordringsfull enn som så. Dét er nøysomhet i sin reneste form.

Er det så enkelt, da?

Og så, da? Er det så enkelt at dersom du bare følger de ti punktene over, så går resten av seg selv? Nei. Det krever konstant bevissthet. I alle fall om du ikke skal melde deg ut av hele samfunnet. Det er for mange fristelser rundt oss på alle kanter til at dette går av seg selv.

Mon tro om ikke tiden vi lever i lurer oss til å tro at vi trenger mer enn vi egentlig har behov for?

Og nettopp i det spørsmålet ligger kanskje også sammenhengen mellom det å utvise nøysomhet i hverdagen og sjølberging. Hvis hver bare ikke bruker mer enn han trenger, så blir det kanskje nok til alle, da? I alle fall om vi skal se sjølberging i et nasjonalt perspektiv, og ikke bare på ens egen lille hageflekk. Skjønt, det er en helt annen diskusjon. Det får være nok for nå.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg