Hva er din sytråd?

Så lenge jeg kan huske, har jeg vært fascinert av beretningene fra krigens dager, og om hvordan de til og med gjenbrukte sytråd for å få det til å gå rundt i en hverdag med mangel på alt, og rasjonering på det meste. Jeg vokste opp med en fingernem mamma med eget syrom og flere titalls fargerike trådsneller som stod pent på rekke og rad på sybordet. Tidvis var det jo trådstumper over hele huset! Gjenbruk av sånt?

Jo eldre jeg har blitt, og jo mer jeg har lært, jo mer skjønner jeg jo selvsagt at det var av nødvendighet. Krigens husmødre hadde vel fremfor alt én oppgave, og det var å få mest mulig ut av minst mulig. For mange var det den eneste muligheten de hadde til å komme seg noenlunde helskinnet gjennom krigsårene, uten å sulte og uten å fryse så altfor mye. Selvfølgelig kunne sytråden – som så mye annet – gjenbrukes! Å utnytte ressursene var langt på vei en livsnødvendighet den gangen.

I dag er det for de fleste ingen direkte livsnødvendighet å gjenbruke, og akkurat når det kommer til sytråden, så koster jeg på meg en ny stump fra en av de mange snellene jeg har arvet etter mamma når jeg først er i behov av en, men likevel har altså denne «sytrådfascinasjonen» blitt til en grunnleggende inspirasjon for vår livsstil. Ja, for det å langt på vei være sjølberget, handler også for oss om utnyttelse; å få mye ut av lite. Om ikke det nødvendigvis er sjølberging i direkte forstand, så handler det likevel om å ta noe av tiden tilbake. Og – får du mye ut av lite, kommer du også lenger med det du har.

Verken husbonden eller jeg er oppvokst i en tid hvor det å utnytte det man har for hånden har vært en nødvendighet i hverdagen, og samfunnet har i vår levetid vært preget av bruk og kast fremfor ivaretakelse, selv om det riktignok er en tendens som later til å snu noe i våre dager. Likevel har både husbonden og jeg vært heldige å få vokse opp i hjem hvor det å ta vare på var viktigere enn siste trend. Ting gikk i arv, klær ble reparert, middagsrester ble spist… Jeg var også ekstra heldig, og fikk vokse opp i samme hus som besteforeldrene mine, og fikk på nært hold oppleve hvordan den eldre generasjonen fortsatt praktiserte det de var oppvokst med. For eksempel husker jeg den gamle teboksen til bestemor, som var – og sikkert også fortsatt er – fylt med brukt presanghyssing i alle regnbuens farger og lengder; litt kruset etter å ha dekorert enn pakke, men fortsatt fin nok til å dekorere en ny. Eller hvordan ingen brødsmuler havnet i søppelposen, men heller ble lagt i en brødpose for seg og gitt til småfuglene om det ikke gikk i fiskegratengen på onsdag. Akkurat dét er en vane jeg har tatt med meg også, og her går alle brødsmuler til hønene om ikke kjøttmeisen er i behov av litt ekstra.

Det er ikke det at det behøver å ligge så mye arbeid i det. Det handler ikke nødvendigvis om at man skal sitte der og sprette opp sytråden fra avlagte klær og bruke på nytt, men det er noe med tanken bak det. Det handler om å ta vare på det man har, og utnytte det for hva det er verdt. Å gjenbruke syltetøyglass, spise gårsdagens salatrester fra middagen til lunsj i dag, skrive ut på begge sider av arket, stoppe de hullete ullsokkene fra forrige sesong, bruke matboks i stedet for matpapir til matpakka… Det er så lite som skal til. Ofte er det bare helt bittesmå grep som kan gi stor gevinst – både på miljøet, i lommeboka og ikke minst for samvittigheten. Nøysomhet, er det jo noe som heter; et gammelt ord. Å være nøysom er ikke synonymt med å være fattig. Det er å være fornuftig, syns jeg.

For oss som søker å være sjølforsynt på flere områder, handler også denne utnyttelsen om å trekke ut. Hva finnes på utsiden av døren? Hvorfor kjøpe kantareller for en skyhøy sum når den finnes – i vårt tilfelle – femti skritt fra utgangsdøren? Hvorfor skal jeg kjøpe frosne blåbær til fødselsdagskaken når det står i bøtter og spann i skauen her? For mange vil det jo være et ekstremt og litt vanskelig skritt å ta, men hvorfor skal jeg kaste middagsrestene i søpla, når vi har to griser som kan lage bacon av det i stedet? Visste du forresten at du kan gro den ferdigbrukte salaten din på nytt? Sett «stilken» i vann når du har skåret av salaten, og vent å se. Hvorfor skal du kaste kvisten fra hagen på søppelfyllinga? Bruk den til opptenning i ovnen inne, eller lag et hyggelig bål ute og stek pinnebrød en kald høstdag.

Å gjenbruke sytråden handler ikke lenger for de fleste av oss om en livsnødvendighet,
og trygt er kanskje det, men er det godt? 

Man skal slettes ikke bli manisk. Man skal ikke få dårlig samvittighet over å kjøre en halvfull vaskemaskin, eller å slå ut en doven brusskvett. Det skal ikke bli så krevende å utnytte ressursene sine at det blir fullstendig uoverkommelig, men du bør ikke nødvendigvis ha en egen ku for melkens skyld, selv om du velger å lage vaffelrøre av den melka som er utgått på dato, fremfor å slå den ut i vasken. Du behøver ikke å si opp strømabonnementet ditt for å spare strøm, når du heller kan senke temperaturen i varmekablene med tre grader. Det er de små grepene. De som gjør at naturen får det litt bedre, men også at du kommer litt lenger med det du har.

Den viktigste effekten av å ha denne sytråden i bakhodet, er likevel ikke at man sparer miljø eller penger. Det viktigste – tror jeg – er at man kan føle på litt mer glede! Litt mer glede for de tingene man har, og de ressursene man besitter. Det er ikke om man har et digert gårdsbruk eller en liten blokkleilighet som er det avgjørende, men at man evner å glede seg over de tingene man har, og det tror jeg er langt enklere å få til dersom man også evner å ta vare på det man er gitt. Våg å kjenne litt på følelsene dine: Hva gir deg glede? Hvilke av tingene dine setter du mest pris på? Hvorfor? Av dine daglige gjøremål i husholdningen; hva gir deg en god følelse i magen og et smil om munnen? Hva gjør at du krymper deg, og skyver tankene utløst av handlingen, bort? Sortér følelsene; se på mulighetene dine og utnytt dine ressurser – de som er viktige for deg, og våg og glede deg over det store i det lille! Ta det som en utfordring for deg selv, og begynn i det små:

Hva er din sytråd?

Tidligere innlegg fra uken(e) med spesielt fokus på livsstil og sjølberging finner du her:
Barndommens farger
Det enkle livet på landet?
Skiftende favoritter

Den trofaste leser vil kanskje også se at det er gjort gjenbruk av bildene fra eplehøsten på Fjellborg. Epler er en av de ressursene vi virkelig utnytter til det fulle her hos oss. Vil du ha noen gode epletips, kan du sjekke ut Eplehøst, Epler: Vinterlagring (som bildene er hentet fra), Oppskrift på eplemos og Epler: Snacks.

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?