• Nusse

    Nusse har satt sine siste spor

    I går skrev jeg om fotspor her på Hverdagen på Fjellborg, og noen setter et litt sterkere avtrykk i sanden enn andre. Det gjelder også for dyr. Jeg har hatt dyr hele livet. Noen er glemt og noen er gjemt. Den stakkars pusekatten Tassen, for eksempel, som da jeg var på veslekælls alder, måtte finne seg i absolutt alt – og gjorde det. Eller kopplammet Kvernhusgutten, som gikk hakk i hel på bestefar en hel sommer. Gris-Ola, en svart liten sak av typen mini, som endte som grande og til slutt flyttet på ordentlig gård. Soodus, som vi måtte ta farvel med i sommer etter sju år på samme vei.…

  • 17.mai,  Fest på Fjellborg,  Livstanker,  Vår på Fjellborg

    Først ett flagg, så to, så ditt…

    I april var det allerede syv år siden du døde, og det er flere år siden jeg lærte meg å klare meg på egen hånd i hverdagen, uten deg. Likevel hender det jeg tenker litt ekstra på deg. I går gjorde jeg det; da tenkte jeg litt ekstra på deg. Jeg begynte så vidt med 17.mai-forberedelsene. Flaggene, som i fjor ble sirlig rullet sammen og satt i kottet, ble funnet frem. (Det er orden i sakene, men det vet du vel.) Jeg satte på strykejernet. Først ett flagg, så to, så ditt… Husker du sist du brukte det? Det var grusomt kaldt, og enda vi hadde bunad begge to, frøs…

  • #damenepålåven,  Hønsemøkk,  Skauliv

    Det er verre enn det høres ut som

    Hvis ikke du hadde bedre fore enn meg lørdag kveld, så fikk du sikkert med deg innlegget der jeg fortalte at det hadde vært litt dramatikk her på Fjellborg mens jeg var alene i helga. Husbonden meldte seg selv for informasjon allerede samme kveld (hvem hadde trodd at de hadde 4G-dekning langt utenfor mobildekning?), og nå er altså turen kommet til dere. Og det er verre enn det høres ut som… … når jeg sier at dramatikken gjaldt Ingenting. Jeg kan jo la meldingsutvekslingene mellom husbonden og meg selv, tale for seg: (Akkurat den setningen der som avslører at jeg hadde sovnet på sofaen, syns jeg glatt dere skal overse. Uvesentlig…