Det blir jo mat

Det er tid for årets kanskje siste kikk ut i drivhuset på Fjellborg. Og se: Det blir jo mat, jo! Det var i grunnen mer enn jeg hadde trodd. Særlig hva gjelder agurkene.

På tampen

Er det bare jeg som syns at jeg befinner meg i en slags årstidslimbo om dagen? Det er sommer og sol og til og med nokså varmt, men det er likevel noe som liksom får sommerfølelsen til å skurre. Det er typisk august. Slutten av august, for å være presis. Det merkes ute – og det merkes i drivhuset.

Fortsatt er det grønt og frodig, men det går like fullt på tampene der ute. Enda så varmt det er der inne, må jeg nesten aldri vanne lenger. Det er som om plantene ikke er like tørste. Blomstene som har kommet hele sommeren, er der ikke lenger. Noen etterslengere er det, men ikke på langt nær så mange som det har vært. Nå blir det ikke mer mat enn det allerede er.

Og mat, det har det blitt! Langt mer enn jeg hadde turt å håpe på, faktisk.

Det blir mat

Så sent som i går ettermiddag gikk jeg om drivhuset før middag. Vi skulle ha omelett og kokte poteter, og da smaker det alltid godt med litt grønt ved siden av. Jeg tok med meg en neve Tiny Tim-tomater og en agurk.

Og akkurat den agurken, det var en overraskelse. Lenge trodde jeg nemlig at det ikke kom til å bli agurker i år! Agurkplantene mine har blomstret som bare den, men har kastet så å si alle blomstene uten at det har blitt til noe. Men så, plutselig, bare var det en agurk der!

Det er på langt nær blitt en så stor avling som jeg hadde håpet og trodd da jeg sådde i våres, men det blir da i alle fall nok til at det kan kalles mat. Det er da noe?

Jeg ser at det er enda et par på vei, som kan se ut til å bli riktige agurker om bare de neste dagene er gode.

Tiny Tim

Tiny Tim er for meg en helt ny sort tomat, og det er første gang jeg har den i år. Ja, det er faktisk første gang jeg i det hele tatt har pottetomat. Erfaringen er litt todelt. For på den ene siden gir det gode tomater …

… men plantene i seg selv ser ikke helt ut til å trives. De har blitt helt lilla, og det skyldes i all hovedsak fosformangel. I alle fall når det kommer til tomatplanter.

Erfaring fra tidligere år, har vist at fosformangel oppstår når drivhuset er for kaldt. Jeg har ikke trodd at det har vært så kaldt, men kan hende har temperaturene svingt for mye for en plante som egentlig skal kunne trives inne? Jeg har bestemt meg for å så en ny vending og se hvordan de trives inne utover høsten. Enten så funker det, eller så gjør det ikke det. Jeg har flere frø igjen. Det er uansett verdt forsøket, for Tiny Tim har veldig gode tomater.

Det blir mye mat

Ja, og når vi først snakker om tomater, så ser det ut til å bli en absolutt vellykket tomathøst i drivhuset i år også.

De mangler enda en hel del på å bli røde, men det lar seg alltids ordne. Jeg lar dem henge inntil videre, for fortsatt er det varmt i drivhuset, men det er nok ikke så lenge til jeg høster dem og lar dem modne ferdig inne på kjøkkenet.

Visste du at tomater ikke trenger lys for å bli røde?
Les mer HER

Jeg var lenge skeptisk til hvordan tomatavlingene i år skulle bli seende ut, men nå tror jeg vi kan si at konklusjonen er klar: Det blir mat i år også. Mye.

Jeg har jo lagt meg til den vanen å lage tomatpuré av tomatene våre, og det blir det i år også. Masse, deilig tomatpuré som blir til base for alskens gode retter. Jo, det blir mye mat ut av tomater. I alle fall om man har nok av dem!

Tomatpuré lager du enkelt selv.
Få oppskrift HER

Så var det resten

For paprikaen har det ikke vært et godt år i år. I fjor bugnet det jo, men i år er avlingen heller beskjeden. Synd, men akseptabelt. Det er ikke på paprikaen vi baserer kostholdet i alle fall. Den er mer ment som snacks.

Luffaen blir det jo uansett ikke mat av, men i år blir det ingenting. Gad vite hva som har skjedd her? Den er grønn og fin og har strukket seg jevnt hele sommeren – men ikke engang en blomst har vært å se! Jeg snakket med en leser for ikke lenge siden også, som hadde opplevd nøyaktig det samme hos seg.

Det spørs nok om den ikke har hatt det litt for kaldt, sommeren sett under ett. På utsiden av drivhuset har vi opplevd en fin sommer, men ved nærmere ettertanke, så har det ikke vært én dag hvor drivhuset har vært så varmt at det har vært helt umulig å oppholde seg der inne på dagtid, mer enn for å hente noe. Og når jeg kan beskrive en slik type varme, så er det jo for at vi har opplevd det tidligere. Bare ikke i år.

Vil du lese mer om drivhuset vårt og se utviklingen gjennom sommeren?
Ta en titt HER

Men, det nytter ikke å gråte over spilt melk og tapt luffa. Sånn er det bare. Vi prøver igjen neste år! Jeg er uansett fornøyd over at det i det hele tatt blir noe mat i drivhuset i år. Med alle utfordringene som denne sesongen har bydd på, så var det på ingen måte gitt. Hvilket bringer meg over på kjøkkenhagen, men den får vi heller ta en kikk på i morgen!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg