Lærdommer fra sommerferien

Det har vært en sommer som har gitt lærdommer på mange av livets plan i år. Er de verdt å ta med inn i høsten? Og hvilken lærdom var den viktigste?

Snart ved veis ende

«Hæ? Er det fredag? Jeg trudde det var onsdag!» Veslekæll var helt forferdet her i morges. I sånn omtrent 44 av årets 52 uker hadde en slik misforståelse vært bare fryd og gammen. Når skolen begynner på mandag, etter åtte uker med ferie, er det ratt litt verre. Snytt for enda to feriedager, liksom? Den var hard å svelge.

Men, sånn er det. Fredag er en dag som egentlig er forbeholdt birøkt her på Hverdagen på Fjellborg, men i sommer har jeg gjort et unntak. Det skal jeg gjøre i dag også, denne siste fredagen i sommerferien. Vel er det mye jeg kunne skrevet om bigården, men det er det liksom om sommerferien også.

Nå er den hvert øyeblikk over, og jeg har lyst til å reflektere litt over noen lærdommer jeg ønsker å ta med inn i hverdagen. Også i sjølbergingsøyemed. For dette har vært en sommer som liksom har bydd på litt av alt for oss her på Fjellborg, og det har bydd på noen utfordringer; kanskje mest mentalt.

Det skal funke

Vi kan jo begynne med sjølbergingsbiten. Dette er jo tross alt en blogg med fokus på sjølberging, men i det ligger også hvordan en hverdag som sjølberger kan kombineres med en hverdag i 2025. Vi er ikke en sånn familie som befinner oss på ytterpunktet i noen retning, og er helt på det rene med at det går an å ha en fot i hver leir, nær sagt. Det viktigste er at det skal funke i hverdagen.

Det har også vært fokus i sommer. Jeg har sådd og dyrket som vanlig, men har likevel hatt en litt annen innstilling enn jeg normalt sett har. Litt mer slakk, liksom. Jeg har så absolutt tatt mitt arbeide som sjølberger alvorlig, men jeg har nok ikke lagt inn det lille ekstra gearet for å maksimere gevinsten av alt og redde inn det som reddes kan der noe har gått skeis.

Kåljordet vårt er et sånt eksempel.
Les mer HER

Kapasiteten har rett og slett ikke strukket til. Og det, bestemte jeg meg tidlig for, det er greit. I år måtte det være greit. Vi har bygd bad, stue, trapp, gang, gjestetoalett og garderoberom i huset her; alt sammen siden nyttår. Det har liksom vært mer enn nok.

Men mat på bordet blir det likevel, altså!
Sjekk bare ut drivhuset HER

Lærdommer fra en sommer

Til gjengjeld så har jeg heller ikke utsatt noe i år. Det har vært en av flere lærdommer jeg ønsker å ta med meg fra sommeren. Det ligger mer til grunn enn hva jeg skal ta med i dette innlegget, men jeg bestemte meg for lenge siden for at 2025 skulle være året hvor prosjekter skulle lukkes. Da kunne jeg heller ikke ha fryseren full av bær til griseslakta stod for tur.

Ja, for tidligere år har jeg gjerne fylt fryseren med bringebær og jordbær og alt annet jeg har høstet som har kunnet gå i fryseren. Alt for ikke å måtte ta fram saft- eller syltekjelen flere ganger. I år har jeg syltet og saftet alt fortløpende. Nå, på tampen av sesongen, føles det utrolig befriende! Å vite at jobben er gjort og ikke ha det hengende over meg som nok en jobb, nok et prosjekt, og enda en løs tråd.

Litt har det krevd underveis, men akkurat i år var det verdt det. Og – det gikk ikke på bekostning av andre sommeraktiviteter når det så likevel var så lite om gangen. Jeg står fortsatt for at fryseren er en god venn når det brenner på dass (eller stranda kaller), men jeg tar like fullt denne lærdommen med meg fra sommeren. Ja, eller følelsen. Den beste lønn for et arbeid, er å ha gjort det!

Andre lærdommer

Det var sjølbergingen. Jeg har lært at det blir mat på bordet selv om jeg ikke setter alle kluter til når situasjonen ikke tillater det, og at det blir tid til overs selv om jeg velger å sylte midt på sommeren.

Akkurat hva syltingen angikk, så hjalp det nok veldig at jeg hadde en uke her alene hjemme også, altså. Da skulle jeg jo ikke rekke noe eller ta hensyn til andre enn meg selv. Men det der med å være hjemme alene har også vært en av flere lærdommer fra denne sommeren. Og da tenker jeg ikke på sånn helt hjemme alene, men som den eneste voksne hjemme. Husbonden har jo ikke lang ferie, sånn som ungene, og for så vidt også jeg, har det.

Og lærdommen, det er at jeg kan mer enn jeg tror! Det har jeg erfart over lenger tid enn bare sommeren, og det skal jeg si litt mer om senere, men i sommer har jeg utfordret meg selv eksepsjonelt mye. Som for eksempel med å kjøre båt i hovedløpet på Glomma.

Det der med den båtkjøringa er forresten en liten historie.
Du kan lese mer HER

Én ting er jo at jeg har lært mye, men det er kanskje følelsen mer enn selve lærdommene jeg vil ha med fra denne sommeren her. Følelsen av å ha fikset den båtmotoren, eller skifte av redskaper på traktoren uten knot. Ja, selv det å klatre i et stort tre gir fortsatt mestringsfølelse, akkurat som det å feilsøke et strømgjerde på egenhånd gjør det. De følelsene er gode, og de vil jeg ha med inn i hverdagen!

Den viktigste lærdommen fra sommeren?

Apropos det klatretreet, så er kanskje den viktigste lærdommen jeg tar med meg fra denne sommeren dette: Jeg har fortsatt barnligheten i meg!

Husbonden har bare ristet på hodet av veslekæll og meg når vi har sittet i sofaen i sene kveldstimer og drømt om en lekebåt på ælva. En sånn vi kan ha det skikkelig moro med. Paddekjøring, klatre i trær, bade, hoppe på trampolina, Ole Aleksander Filibom-bom-bom, is, ballspill. Sommeren har vært full av friminutt fra voksenlivet! Jeg har elsket det!

Og jeg har også elsket det for at jeg har elsket det! For at den barnlige delen av meg fortsatt lever i kanskje enda større grad enn jeg husket eller trodde. Dét er en lærdom jeg så definitivt skal ta med meg inn i høsten. Hverdagens krav skal ikke få kvele den barnligheten som gir så mye energi!

En sommer med mange lag

Det har vært en sommer som har bydd på noe av nesten alt, dette. Du vet, akkurat som en sånn vårdag som byr på t-skjortevær, snø, regn og hagel på én eneste dag. Det har vært mange, lange arbeidsdager for å komme i havn med ting. Endeløse gjøremålslister. Men, det har også vært mange, lange dager på ælva med bare lek og hygge. En smak av evigheten.

Det har vært tid sammen som familie, men også flere uker på rappen uten fulltallig besetning rundt middagsbordet.

Også var det disse lærdommene, da. Om å lære seg å tolerere resultater som blir litt annerledes enn man har sett for seg. At ting kan gjøres på mer enn én måte og likevel gi et bra sluttresultat. Man kan mer enn man tror. Ja, og hva det er som gir verdifull energi. Hvorvidt det er faktiske lærdommer eller bare viktige påminnelser? Tja, men det samme kan det egentlig være. Jeg trengte nok uansett å få det opp på tavla før hverdagen tar til. Nå er det bare å sette ved et «la stå» og la det … stå til!

I morra skal vi ta en liten titt i minneboka og se hva som har blitt stående igjen etter årets sommerferie, før det er uka i bilder på søndag og vipps! Hverdag. Da blir det også litt mer av nettopp hverdagsinnlegg, slik du er vant med, her på Hverdagen på Fjellborg. Jeg håper du henger med!

Også lurer jeg jo litt, da: Har du lært noe i sommer som du vil ta med inn i høsten? Del gjerne i kommentarfeltet her på bloggen.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg