Feriehverdag på Fjellborg

Den vanlige hverdagen er byttet ut med feriehverdagen på Fjellborg. En hverdag uten mål og mening – eller er det kanskje nettopp det som er selve målet?

En annen rytme

«Hva skjer i dag?» «Hva skjer i morra?» Jeg tror jeg har svart tusen ganger på de to spørsmålene den siste halvannen uka. Med få unntak er svarene de samme: «Ingenting.»

Det er feriehverdag. En helt annen hverdag enn den vi har når vekkerklokka ringer hver dag, skolebussen går og lekser skal gjøres. En helt annen rytme. Og – det tar litt tid å lande i denne rytmen. Hverdagene ellers er jo alltid så fulle av noe som en eller flere skal eller må. Plutselig må vi ingenting.

Jeg skjønner at ungene spør. De er jo vant til at det alltid er hensyn som må tas på den ene eller den andre måten. Plutselig kan de rå med dagen, nesten helt selv.

Feriehverdag

Vi er fortsatt oppe om morra’n her. Det er ikke til å unngå når familien for en stor del består av A-mennesker. Følgelig har vi ikke tøyd leggetidene utover alle grenser heller. Ingen er liksom tjent med det. I alle fall ikke riktig enda. Det kan nok tenkes at det endres noe når også husbonden går ut i ferie, men vi snur aldri døgnet.

Så er det da heller ikke det som er feriehverdag. I alle fall ikke her på Fjellborg. Feriehverdagen vår handler mer om å gjøre sånt vi ikke gjør i den vanlige hverdagen. Sånn som å sitte på terrassen en formiddag og spille spill. Jeg hadde ingenting annet som hastet, så da veslebonden kom og lurte på om jeg ville være med å spille Kalaha i dag, så kunne jeg faktisk si ja.

Veslebror har vært heldig og funnet en klassevenninne som ikke var på ferie, så han har lekt hele dagen. Tenk så fantastisk for et barn å kunne leke hele dagen!

Løse planer

Og leke hele dagen, det kan barna faktisk gjøre når jeg ikke har spikret feriekalenderen vår hver eneste dag. «Hva skjer i dag?» «Ingenting, lek og kos deg og gjør det du vil.» Hvor ofte kan man si det til ungene?

Det er nok av aktiviteter jeg kan sysselsette dem med for å få dagen til å gå, men jeg syns det er litt av poenget i sommerferien at de sysselsetter seg selv også. Det er da den fineste leken blir til. Når de selv finner den på og blir i flyten. Helt til de blir sultne:

Det er godt å kunne få noe annet enn brødskiver i matboks til lunsj. På tampen av skoleåret var de lei, og det kan jeg godt forstå. Da er det fint at det ikke tar lange tiden å steke havregrynslapper. Noen dager blir det brødskiver til lunsj også i ferien, men mange dager har vi tid til noe ekstra også. Som regel skal det ikke mer til for at dagen skal ha bragt feriefølelsen med seg. Dét, eller en is.

Speltlapper er også innmari godt!
Du finner oppskrift HER

Feriehverdag på sitt beste

Det er deilig ikke å måtte noen verdens ting. I alle fall ikke til bestemte klokkeslett. Selvsagt skal vi forlate tomtegrensene i løpet av skoleferien, vi også, men vi erfarer gang på gang at det ikke er de store ferieopplevelsene som blir de mest minneverdige.

Snarere er det feriehverdagen i seg selv: Lavt tempo. Lek. Litt annerledes rytme. Fravær av stress. Voksne som er tilgjengelige med hele seg, ikke minst. Det forsøker vi selvsagt å være i hverdagen også, men da er det så altfor ofte noe som kommer i veien. Som gjør at det ikke blir tid til det brettspillet eller den ekstra gode lunsjen, eller hva enn som ungene måtte ønske seg.

Jeg har forsøkt å adoptere feriehverdagen til fulle, selv også. I dag kjøpte jeg – på impuls – et kryssordblad. Det tror jeg ikke har skjedd siden jeg selv hadde skoleferie. Jeg fikk det bare plutselig for meg at det kunne være en morsom aktivitet i sommer. Ikke minst hadde bladet en del oppgaver for hele familien, og det kan jo være godt å ha i bakhånd når det er «ingenting å finne på» eller været er litt kjipt.

I kveld hadde jeg egentlig tenkt til å ta med ungene ned på badefjellet for å avslutte feriedagen med et kveldsbad. Skydekket har imidlertid lagt seg såpass tett til, at jeg tror heller jeg skal si ja til veslebrors store ønske for kvelden: Å se en episode av (den nye) Saltkråkan. Vi har sett de to første allerede. Den opprinnelige versjonen er og blir best, spør du meg, men det viktigste er kanskje ikke innspillingsår. Snarere at ungene dras inn i handlingen, og det gjør de. Måtte feriehverdagen deres bli så god som den de har på Saltkråkan!