Hundedagene er her

I dag innledes hundedagene. Da mangler det ikke verken værtegn eller advarsler, men vet du hvordan de kan påvirke deg i hverdagen?

Gammel kunnskap

Jeg har alltid vært fascinert av gamle værtegn og myter. Det er en fascinasjon som på ingen måte avtar når sjølberging er beskjeftigelsen. Når man dyrker og gror mat, så er det klart at været påvirker ens arbeide. Men, det som virkelig fascinerer meg, er tidligere generasjoners evne til å observere. Virkelig å observere.

«Når svalene flyr lavt blir det regn.» Det har du helt sikkert hørt før? Men har du noen gang tenkt på at for at det skulle kunne bli et ordtak, så har noen observert et gjentakende mønster og lært av det? Noen har sett svalene fly lavt og merket seg at regnet kommer like etter – igjen og igjen og igjen. Dét syns jeg er fascinerende!

«Slik været er de tre første dagene, slik blir været i tre uker», sa man da hundedagene, som starter i dag, ble innledet. Det har mennesker bitt seg merke i, og antakelig ikke bare ett år slik at det kunne regnes for en tilfeldighet. Det har skjedd gjentatte ganger, og noen har lagt merke til det. Husker du hva slags vær det var på denne dagen for et år siden?

Det er et annet værtegn også, som har vist seg å stemme ganske bra.
Les hvilket HER

Hundedagene

Nå finnes det ikke regler uten unntak i de gamle ordtakene heller, men det er jo spennende å følge med på været framover. Blir de neste tre ukene lik dagen i dag og de neste to?

Apropos været og hundedagene, så er det også sagt at om hundedagene går inn med godt vær, så vil de gå ut med uvær – eller omvendt. Om det er en påstand som holder vann, kan det jo i alle fall bli interessant. Denne første hundedagen er det nemlig meldt om strålende solskinn og sommervær fram til sene ettermiddagen her hvor vi bor, før Tor med hammeren skal fare over himmelen mot kveld. Og regn første hundedag? Det kan bety råte og uår, altså!

Ja, for hundedagene innledes i dag, 23. juli. De varer en hel måned, fram til 23.august. Hundedagene kalles de fordi man i gamledager trodde at hundene ble gale og farlige for folk. Visstnok var det heten som skulle føre hundene fra forstanden, og hete har vi jo så absolutt nå om dagen.

Hva hundedagene advarer mot

Når det er over tredve varmegrader store deler av dagen, er det jo fristende for noen hver å kaste seg i vannet. Både hunder og folk kan trenge litt avkjøling. Da bør man imidlertid tenke seg om to ganger, for i hundedagene sies vannet å være forgiftet! Sånt kan føre til både byller og hudsykdommer.

Ferskvannet skal være spesielt farlig. Det er jo synd for oss, som har tilbragt mer eller mindre hele dagen i Glomma. Planene for de neste to dagene er å bade enda mer, så her er det bare å få laget et avkok av blåbærblader så fort som råd er. Det skal etter sigende være gode å legge på sår, og skulle vi få kroppen full av byller, kan jo gode råd bli dyre.

Sår bør man for øvrig være litt ekstra observante for nå i hundedagene. De kan nemlig komme til å gro sent igjen, og de gamle kan ha lett for å gå opp. Jeg har fått et kutt under foten; åpenbart dårlig planlagt!

Røtmåneden

Været er nå bare artige observasjoner. Det er fint lite man kan gjøre med det enten det kommer sol eller regn. Å ha i bakhodet at det regnet som faller i hundedagene blir i bakken og dermed lettere kan gi råte, skader sikkert ikke, men det er dette med råte jeg er mest opptatt av, faktisk.

Ja, for hundedagene kalles også for røtmåneden. Det er et tilnavn som kommer av det faktum at mat så mye lettere råtner nå enn ellers. Jeg kaller det et faktum, nettopp for at jeg erfarer at det er sånn.

Vi forsøker, etter beste evne, ikke å kaste mat. I røtmåneden er det nesten en umulig oppgave. Jeg har merket meg det samme over flere år nå, og i hundedagene er det alltid mat som blir fordervet. Lenge før det som ellers er å forvente.

Salat, for eksempel, som det ofte blir litt rester av etter middag, og som normalt spises til lunsj eller middag dagen etter? Det kan vi bare glemme i røtmåneden. Den råtner omtrent i det vi går fra bordet. OK, kanskje ikke så raskt, men blir den ikke spist opp til det måltidet den er laget, er den som hovedregel fortapt.

Sylting i hundedagene

Når vi først er inne på dette med mat, så har du kanskje merket deg at bærene modnes nå? Her på Fjellborg begynte jeg å sanke solbær i går, og rips er også plukkeklart. Bringebær har vi jo høstet en god stund allerede, og i skauen står blåbærene.

Fra gammelt av, var man forsiktig med å safte og sylte i hundedagene. Gjort selv etter alle kunstens regler, kunne konservert mat ha dårligere holdbarhet, mente man.

Jeg har nok både saftet og syltet i røtmåneden, jeg, men har likevel notert meg det som er sagt. Jeg er ekstra påpasselig med steriliseringen og lar det alltid gå kortest mulig tid fra høsting til safting og sylting.

Som et apropos, har jeg lyst til å gi et ekstra tips til deg som har hagen bugnende av bær akkurat nå, men kanskje mer lyst til å ligge på stranda enn å stå over varme gryter på kjøkkenet. Frys bærene! Plukk dem nå, gjerne i bikini eller badeshortsen, så får du liksom kombinert plukking med bruning – husk bare solkrem. Og så, når bærene er plukket, putter du dem i fryseren og tar heller safte- og syltejobben en dag temperaturene er levelige og du like så godt vil være inne. Det tar ikke bærene, og aller minst du, skade av.

Lurer du på hvordan du skal lage saft eller syltetøy?
Lær å safte HER og å sylte HER

Hundedagene og siste innspurt

Med innledningen av hundedagene, går vi liksom også over i siste innspurt av sommeren. Når hundedagene er ved veis ende, så er det også bare igjen en uke av selve sommeren. Og om bare en uke skriver vi august.

Her på Fjellborg forsøker vi å gripe hver eneste sommerdag som best det går. Vi vet aldri når vi har den siste dagen med skikkelig godvær. Som jeg fortalte om tidligere, jobber vi når vi kan, morgen og kveld, men tilbringer ellers det meste av dagene på ælva. Jeg tar glatt byllerisken mot å få kjøle meg ned i det svale elvevannet.

Samtidig merker jeg meg et skifte nå. Om ikke nødvendigvis i været, så i selve sommeren. Vi er liksom over middagshøyden; det er tydelig når bærbuskene tømmes og eplene begynner så smått å rødme. De siste dagene har kornåkrene her gått fra grønt til gult også. Noe skjer. Vi tar ikke høsten på forskudd av den grunn enda, men det er på tide å forberede seg på innhøstingen som venter.

Apropos det som ligger foran, så er det jo sånn at både innhøsting og hverdagene i mellom deles hyppig her på bloggen. Visste du at du kan abonnere på den? Bare legg igjen e-postadressen din under, så får du beskjed hver gang jeg publiserer et nytt innlegg. Du kan også godta varsler fra siden, om du heller vil få siste nytt på den måten.

Vil du ha enda mer fra Hverdagen på Fjellborg, anbefaler jeg på det varmeste at du melder deg på nyhetsbrevet som sendes ut hver søndag. Mange mottar det allerede, men det er veldig hyggelig om du også vil være med. Merk: Abonnerer du på bloggen får du ikke automatisk nyhetsbrevet. I nyhetsbrevet får du både tankene mine, et innblikk i kulissene og litt snadder fra arkivet som du kanskje ikke har lest tidligere. Meld deg på her:

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg