Kveldstur på elva
Det nærmet seg Barne-TV-tid da husbonden kom og lurte på om ikke vi skulle ta en kveldstur på elva. Som sagt, så gjort. Bli med du også da, vel?
En kveldstur på elva?
I dag har det vært en fin og varm sommerdag på Fjellborg. Det påvirket middagen også, som ble nesten en time senere enn vanlig. Jeg tittet på klokka da jeg hadde satt det siste etter grillingen inn i oppvaskmaskinen. Seks minutter på seks og Barne-TV-tid allerede.
Jeg stod på farta til å rope på veslebror for å høre om han ville se på Barne-TV eller leke litt til da husbonden kom inn døra. «Vi skulle ikke tatt en kveldstur på elva, da?» lurte han på. «Det er bare en time til leggetid, da», svarte jeg, «men så er det jammen sommer også». «Vi stikker!»
Jeg fant fram redningsvestene våre mens husbonden samlet ungeflokken. De ble elleville over forslaget. Årets første tur på elva!
Og på ælva er’e pent, det har vi fastslått mange ganger!
Se bare HER
Sommerlykke
Vi ruslet ned til elva der båten vår ligger fortøyd. Den fine Tunejolla som han bestefar har bygget og som jeg pusset i våres. Vi voktet oss vel for tistler i graset, og alle kom seg både hele og tørrskodde ombord.
Siden var det bare å sette kursen ut fra evja nedenfor huset og videre til hovedløpet i elva. Husbonden kjørte. Vi andre var fordelt etter vekt, med veslebror og meg i baugen. Der satt vi og nøt kveldssola og lyden av båten som tok seg fram.
En kveldstur på elva er den reneste sommerlykke. Jeg kjenner det langt inn i kroppen hvordan jeg på sånne turer er totalt avslappet og tvers igjennom lykkelig. Jeg tror veslebror kjente det samme, for han var i alle tiders humør til tross for at klokka krøp forbi leggetid.
Men, hva gjør vel det, om klokka blir litt for mye en sjelden gang når man likevel er opptatt med å skape sommerminner?
En kveldstur på elva
Og det er sånne ting, som en kveldstur på elva, helt spontant, som gjør hverdagen på Fjellborg og livet på landet så inderlig godt. Små avbrekk og utflukter som ikke koster det spor av krefter å arrangere. Man bare gjør det fordi man kan. Fordi mulighetene ligger der.
Glemt var dagens arbeide i et drivhus som var i overkant varmt. Tanken på det arbeidet som enda gjenstod for dagen var like fjern som julaften der ute på elva.
Men, ingenting varer evig. Heller ikke en kveldstur på elva. Etter en halvtimes tid den ene veien, vendte vi hjemover og nøt alt som var å se én gang til.
De kjente, kjære gårdsbrukene og huset på påler. Den vesle hytta som har sett likedan ut siden jeg var like gammel som veslebror og var på tur på elva. Gården til oldefar og holmen der vi plukker liljekonvall. Alt som hører hjemme til.
Og til sist fikk vi øye på hjemme også. Fjellborg. Vi fortøyde Tunejolla og kjempet oss opp elvebakkene igjen. En fin kveldstur på elva var over. Fôringstid for griser og høner stod for tur, og senga ventet tålmodig på en liten kar som fikk være oppe en hel time lenger i dag. Det var turen verdt. Ikke minst for minnene og påfyllet den gav. Sommer’n: I dag leverte du!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
One Comment
Pingback: