Skauliv

På skattejakt

De siste ukene har sommeren regnet bort her i Østfold, men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Skauen myldrer av sopp, og jeg koser meg med matauk på skattejakt.

Spennende på skattejakt

Det er mye godt å si om sommeren, men det er nå moroa begynner. Selvsagt er det trassig med alt regnet vi har hatt de siste ukene og som har gjort stranda utelukket, men det er en del av meg som jubler over regnet likevel. Det fuktige været gir nemlig særdeles gode forhold for å gå på skattejakt!

På skattejakt og sopptur: Kantareller

Det er selvsagt først og fremst i sjølbergingsøyemed, men også for min egen spennings del, at jeg sanker sopp. Ja, nå må du ikke tro at spenningen ligger i hvorvidt jeg overlever det jeg finner eller ei, altså! spennende gjør jeg det ikke. Nei, det handler mer om hva jeg finner.

Jeg simpelten elsker å gå på sopptur! Det er som å være på skattejakt. På kartet har jeg selvfølgelig en del «kryss» i form av de kjente, kjære, men jeg synes også det er fryktelig spennende å bli kjent med nye arter!

På skattejakt og sopptur: Mørkfiolett slørsopp

Kjære og ikke kjære

Av de kjente og kjære er den selvfølgelige kantarellen. Skogens gull, også kjent som. I samme åndedrag kan også traktkantarellen og gul trompetsopp nevnes, men de finner jeg som oftest først litt utpå høsten.

Kantarellen er god, den, men min absolutte favoritt er piggsopp. Når jeg er på skattejakt og finner piggsopp, så har jeg funnet min kiste med gull. Både blekpiggsopp og den rødgule varianten får bli med i kurven.

På skattejakt og sopptur: Piggsopp

Av de kjente, men ikke fullt så kjære, er steinsopp. Jeg vet at mange liker den, men jeg syns rett og slett den er litt oppskrytt.

Skrubbene er jeg heller ikke så glad i, selv om de er lett gjenkjennelig der de står. Rødskrubben later til særlig å være i skuddet i år, og de er definitivt vakre å se på. Spiselige til tross, så lar jeg dem likefullt stå.

Rødskrubb

Smakelig matauk

Når jeg går slik på skattejakt blant trær og mose senker skuldrene seg helt. Jeg bare nyter! Kanskje fordi jeg da ser omgivelsene med litt andre øyne? Jeg ser, faktisk.

Når det ikke er tempoet som teller, og ei heller distansen. Det er fristende å si at ikke engang skattene teller, fordi jakten er vel så morsom, men det ville egentlig være å tøye sannheten litt langt. Jeg syns jo det er gøy å komme hjem med fangst!

På skattejakt og sopptur: Kurven full

Sopp smaker godt, syns jeg, og det er et smakfullt tilskudd i spiskammerset. Så sent som i dag røk det med litt tørket kantarell i ei gryte og det satte en ekstra spiss på måltidet. Alle tiders matauk og sjølberging, rett og slett.

Matauk, ja. Hvor i alle dager skal du begynne?

Les mine tips HER

På skattejakt

Jeg plukker det jeg vil ha med, men stopper langt oftere. For hva er det? Og det der? Jeg skal skrive litt mer om læringsprosessen i soppturene en annen gang, men at jeg lærer mye er det ikke tvil om. Det gjør sopplukkingen ekstra morsom!

Skjeggriske

Soppen jeg finner tørrsteker jeg og legger i fryseren eller tørker og har på glass. Alt etter som hva slags sopp det er og hva jeg bruker den til. I år ser det ut til å være et så godt soppår som vi ikke har sett på våre kanter siden veslebror var baby og satt i bæremeis og fulgte med. Det er så gøy!

Om regnet høljer ned bryr jeg meg fint lite om når jeg er ute på skattejakt. Man har da regntøy I skrivende stund har jeg akkurat kommet inn fra nok en skattejakt, og om du lurer på om det ble fangst, kan jeg bekrefte det med et stort smil:

På skattejakt og sopptur: Husmora

Er du glad i å gå på skattejakt? Del gjerne hva som er dine favorittsopper i kommentarfeltet; det er gøy å høre hva andre liker!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

One Comment

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics