Sopp og sjelero på tre timer

I dag tok jeg med kurven for å sanke sopp i skauen. Det ble tre timer med matauk, sjelero, kaffe og bamsemums på første vinterdag.

Første vinterdag

I dag stod vi opp til første vinterdag. Smak litt på de to ordene: Første vinterdag.

Hadde vi fortsatt operert med primstav, skulle vi ha snudd den til vintersiden i dag. Nå tenker vel ingen på sånt, men jeg merket meg været i dag. Det var nemlig strålende sol fra klar himmel, og er været bra første vinterdag, skal det visstnok bli en bra vinter også. Men, kommer det nattefrost, kommer det regn før tre dager har gått.

Også er det kanskje, for en sjølberger, verdt å merke seg at dersom det fra vinterdag tar lang tid før snøen kommer, så vil det bli en tidlig vår. Det ble også før i tiden sagt at i dag skulle alt i hus som vi kunne trenge for å beskytte oss mot kulda.

Nå vet jeg ikke om sopp teller som beskyttelse mot lavere temperaturer, men en kremet og fyldig soppsuppe er jo aldri helt feil?

På jakt etter sopp

I dag har jeg nemlig vært på sopptur! Det tok litt tid før dagen lysnet skikkelig i dag, men da den gjorde det, pakket jeg med meg matpakke, kaffe, tre bamsemums og sitteunderlag for en formiddag i skauen. Soppkniv og soppkurv var også med.

Lurer du på hva man gjør når soppkurven står igjen hjemme og man finner sopp?
Svaret finner du HER

Jeg ble med én gang ikke helt enig med meg selv om hvor jeg skulle gå, men endte med den faste runden vi går når vi er på jakt etter sopp. Der visste jeg nemlig at det var gode sjanser for fangst!

Jeg tok ikke feil. Det var ikke mange hundre meterne jeg hadde gått før jeg kunne huke meg ned første gang.

Å plukke traktkantarell og gul trompetsopp er litt som å plukke nattfioler, egentlig. De gjemmer seg godt der de står, men når du først har øvet øyet, så ser du dem nesten overalt om omgivelsene er de rette. Stedvis kunne jeg sitte i flere minutter om gangen og plukke sopp! Det er gøy, selv om kanskje jakten er enda morsommere.

En kaffitår og sjelero

Når jeg går slik og plukker, glemmer jeg rent at jeg blir sliten. Og kaffitørst! Men, plutselig kommer man på en solfin plass og kommer på at termosen med nykokt kaffe ligger i sekken.

Det smakte unektelig godt med en kaffitår. Både for kropp og sjel. Å sitte slik, på en fjellknaus i skauen med en kaffitår og bare roen til selskap bøter på det meste.

Helt til nysgjerrigheten rundt hva som er å finne videre langs stien tar overhånd. Det var jo sopp jeg var ute etter; ikke å slite buksebaken!

Sopp, sopp og mer sopp

Det var i all hovedsak traktkantareller, gul trompetsopp, piggsopp og kantareller jeg var på jakt etter i dag. Av kantareller fant jeg bare tre stykker, men jeg har merket meg det her hjemme også, at sesongen nok er på hell. Piggsopp fant jeg en hel del av, men ikke på langt nær så mye som for et par uker siden. Det var traktkantareller og trompetsoppen som i hovedsak fylte kurven.

Jeg fant flere spiselige sopper også. En rekke risker og disse perfekt formede vorterøyksoppene. Jeg lot dem likevel stå.

Hva riskene angår, så kjenner jeg dem igjen, men har ikke satt meg nok inn i hvilke sopper de kan forveksles med til at jeg har turt å ta sjansen på dem. Ennå. Jeg har gjerne lært meg noen nye sopper hvert eneste år, men i år har jeg utelukkende plukket.

Og plukket har vi gjort, både husbonden og jeg! I år er matboden blitt fylt og vel så det.

Fin formiddag i skauen

Det ble godt og vel tre timer i skauen i dag. Lunsj inkludert.

Jeg hadde også sneket med tre bamsemums i sekken, og riktig koste meg der jeg satt og myste mot vinterens første solstråler. Tankene vandret tilbake til coronahverdagen, da ungene og jeg var i skauen hver eneste dag. Fra der jeg spiste lunsj, så jeg rett på et veltet tre som i sin tid fungerte som buss med veslebonden som bussjåfør og brødrene som passasjerer. Tenk, veslebror var bare ett år den gangen.

Nå er han stor gutt, som går på sopptur selv. Da han kom hjem fra skolen i dag, og hørte at jeg hadde vært på sopptur, ble han med én gang litt fornærmet over at han ikke hadde fått være med. Men, fant han ut, han kunne jo plukke sopp selv!

Veslebror er en dreven sopplukker etter flere år på tur.
Bli med ungene på sopptur HER

Han hadde vel i grunnen de samme soppene på plukklista som jeg hadde hatt, for de soppene kan han og kjenner godt igjen, men det var en diger knivkjuke han kom tilbake med. Han kom riktignok bare innom for å hente en kniv, for han lurte fælt på hvordan den så ut inni. Det fant han aldri ut, for ikke lenge etter kom han inn på ny for en plasterlapp. Sopp er ikke helt ufarlig, verken på den ene eller den andre måten.

Nå er veslebror i seng, og mammas fangst av sopp ligger i dehydratoren på kjøkkenbenken. Jeg fant så mye i dag at en del sopp også ligger i kø. Det er gøy når fangsten blir stor.

Og dermed er vi kanskje klare for vinter? Bare jeg finner en god oppskrift på soppsuppe! Mon tro om ikke jeg får konferere Henriette.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg