En følelse av høst

Tåkelagte morgener, ujevne regnskyll, mørke kvelder, middagslister, avtaler i kalenderen, safting og høsting; en følelse av høst har fylt meg flere ganger denne uka.

En følelse av høst i lufta

Det er noe i lufta nå, og hva enn det er, så gir det meg en klar følelse av høst.

Dette noe; godt hjulpet av duften av våt skaubunn …

… sopp.

Både den vi kan spise …

… og den vi bør la stå.

Ja! Jeg har kost meg på sopptur denne uka!

Bli med HER

Ja, også lukten på badet, når vått regntøy henger til tørk.

Apropos lukt, så gir det også en følelse av høst når duften av nybakt brød sprer seg i huset. Jeg baker året rundt, men nå bærer brødbaksten løfter om en hverdag som er like rundt hjørnet.

Fortsatt sommer, men …

Det er fortsatt sommer, men jeg kan ikke utelukkende se på kalenderen når jeg steller for dyrene. Denne uka så jeg meg nødt til å sette på varmelampa i grisefjøset. Med rått og fuktig vær og en gradestokk faretruende nær ti grader, trengte grisene våre litt varme.

Inne får dyrene våre det de trenger i kurven av både varme og andre behov.

Det er et stadig økende aktivitetsnivå i kroken på kjøkkenet vårt, der Muusi har kattungene sine. Det i seg selv gir kanskje ikke akkurat en følelse av høst, men det er hyggelig å tenke på at de fyller huset med liv når skolen og barnehagen er i gang for fullt og jeg er mer alene.

Ja, og når vi først har dyrene på Fjellborg på tale, så har jeg denne uken også gledet meg over stadig tammere Brahma-høns. Nå kommer de ivrig for å spise fra skjea mens jeg holder den.

Brahmaene er ganske så nyankomne her på Fjellborg.

Historien om hvordan de havnet her, finner du HER

En følelse av høst

En følelse av høst får jeg også helt klart når røsslyngen kommer på bordet. Det gjorde den denne uka, og den stod midt på kjøkkenbordet da jeg dekket til elleve på torsdag. Da var alle søskenbarna mine med følge på besøk.

Det var så hyggelig å samles over lapskauskjelen! Mimre om barndommen, skravle om nåtiden og drømme om framtiden.

Noe annet som var stas denne uka, var mange ureiste ingredienser i måltidene vi inntok. Nå er det mat å høste!

Og fredagspizzaen, den er på plass igjen uten unntak:

Smygende ullteppe

Ja, hverdagen sniker seg innpå som et smygende ullteppe. At skoleferien er ved veis ende er det lite tvil om. Denne uka var jeg på høstens første styremøte i småbrukarlaget:

Vil du vite mer om mitt engasjement i Norsk Bonde- og småbrukarlag?

Les om det HER

Jeg har også så smått begynt å tømme fryseren for sommerens bær. Med veslebror tilbake i barnehagen og to storbarn som har vært opptatt med sitt, har det vært tid for meg til å pusle på kjøkkenet.

Selv om ikke alt alltid går etter planen. Ulempen med flislagt kjøkkengolv er at alt som treffer det ender slik:

Men, men. Det ble saft. Og når kjøkkenet fylles av duften av nykokt saft, får jeg også en følelse av høst, for den lukta hører høsten til.

En følelse av høst

Noe som ikke hører høsten til er flom i elva! Likevel, her er vi …

Det har unektelig preget samtalene oss voksne i mellom denne uka. Vi har ikke opplevd maken siden barndommen.

Veslebror og jeg hadde en fin kveldstur til elva før helgen.

Les om den HER

Men, vannet følger sin vei, lik tiden følger sin. Nå er det søndag igjen. Veslebror, husbonden og jeg har vært på søndagstur til Gamlebyen i Fredrikstad i dag.

Storebrødrene er bortreist i helga, så det var nok stas å ha mamma og pappa for seg selv for én gangs skyld.

Nå er veslebror i seng. Ute samler de grå skyene seg sammen for n’te gang, og på ny kommer en følelse av høst over meg. Ikke så rart, kanskje, med tanke på at det om under en uke er skole og hverdag. Men, selv om følelsen av høst har fulgt meg hele uka, så har det vært en fin uke! Fylt med minner og gode opplevelser. Det gjør godt å tenke på en søndag kveld.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg