Gapahuken vår

Gapahuken vår er kanskje den beste investeringen vi har gjort av både tid og penger. Perfekt for hverdagsbål og litt ekstra kos. Sånn som i dag.

Gapahuk i en fei

Like ved huset vårt har vi en gapahuk. Fordi den er skjult bak noen store grantrær ser vi den ikke, men gapahuken ligger bare noen skritt fra huset.

Gapahuken ble bygget i en fei ikke så lenge etter at vi overtok her på Fjellborg. Vi hadde bare såvidt snakket om at det ville være fint med en gapahuk sånn på sikt, før det ble bestemt at barnehagen skulle komme på besøk.

I tilfelle regn ville det jo være kjekt å kunne plassere barna under tak da de skulle spise lunsj. Å drasse med seg 21 smårollinger inn i stua var ikke et alternativ, og dermed ble det gjort alvor av planene om gapahuk. Mer effektive har vi vel aldri vært, fra plan til gjennomføring.

Også veslebror har hatt barnehagebesøk i gapahuken.
Få et gjensyn HER

Familiens favoritt

Om enn aldri så rask avgjørelse, så har gapahuken vist seg å være vel verdt de timene det tok å sette den opp. Ikke minst de få kronene den kom på i materialer. En bunt bakon til 250 kr og litt resterusk – og rask som lå litt rundt omkring er alt som trengtes. Og gapahuken, den er godt brukt!

Faktisk er den hele familiens favorittspisested. «Kan vi båle i dag?» Spørsmålet kommer både titt og tett nå som det ikke er bålforbud. Det er sjelden gode grunner til å si nei.

Ikke bare er gapahuken favorittspisestedet. Den er også favorittlokasjonen for bursdag!
Se bare HER

Pølser er jo absolutt det enkleste, men det er langt fra det eneste vi mekker på bålet når vi først har fått fart på det. Noe av det morsomste barna vet, er når de får lov til å tilberede maten selv. Utstyrt med hver sin kniv og fjøl er det utrolig hvor mye godt som kan trylles fram der oppe i skogholtet ved gapahuken vår.

Det viktige hverdagsbålet

Nå som det er helg, har vi ekstra god tid til slikt. Da eier vi tiden vår selv og skal ingenting rekke. Perfekt for en langsom middag på bålet mens vi selv sitter i gapahuken og koser oss.

Også i hverdagen blir gapahuken mye brukt. Da passer vi på å ha bålet klart til husbonden kommer hjem fra jobb, og så kan vi sitte der rundt bålet og oppdatere hverandre på det som har skjedd gjennom dagen mens vi venter på maten.

Ungene på sin side har ikke like mye ro til å sitte stille slik og vente. Desto bedre er gapahuken, for da kan de leke i sandkassa, hoppe på trampolina og hva enn mens vi voksne henter oss inn litt etter dagen.

«Nå er maten klar!» Alle tre stormer til, og når den verste sulten er stagget går praten rundt bålet gjerne på hvor heldige vi er som kan dra på skautur nærmest i egen hage.

Gapahuken gjør oss kanskje litt mindre flinke til å pakke sekken og gå på riktig skautur for å tenne bål og spise middag, men så er selve hverdagsbålet viktigere enn hvor det tennes. Vi kommer oss ut likevel!

Kos i gapahuken vår

På en vanlig hverdag kan det være at vi sluker maten og lar bålet brenne mer eller mindre ut av seg selv. Du vet jo hvordan en hektisk hverdags(etter)middag kan være.

Men, like ofte, når maten er spist, får vi litt fart på flammene igjen. Da er ikke kaffikjelen og vaffeljernet langt unna. Det er fest på en hverdag mer enn noe annet! Bålvafler og kokkaffi, kan du tenke deg noe bedre, da?

Ble du sugen på vafler nå?
Husmoras vaffeloppskrift finner du HER

Det er deilig å sitte der i gapahuken. Smatte på en vaffel og nippe til den glovarme, kruttsterke kaffen. Fortape seg i bålets flammer mens sola sakte, men sikkert forsvinner ned bak åskammen i vest. Bli akkurat kald nok til at det er godt å komme inn igjen litt senere, med friske roser i kinnene og en samvittighet som er gullende ren fordi vi tok oss tid til både å være ute i dag, men også sammen.

Tiden forsvinner litt i slike stunder. Det er godt å kjenne på. Det er noe eget ved å sitte rundt et bål. Det krever liksom ikke noe av deg, verken i ord eller tanke. Du bare er.

Lite krever også middagen. En bålmiddag kan jo være akkurat så avansert som du vil at den skal være, men jeg syns at mye av gleden ved bålmat er at det blir så godt av så lite. Kan hende er det opplevelsen i seg selv som setter selve smaken?

Lørdagsmiddag i gapahuken

I dag har vi også nytt godt av gapahuken vår. Ungene begynte å mase allerede da vi spiste frokost, om ikke vi kunne båle til middag i dag. Med den sola som har skint over Fjellborg i dag var det slettes ikke vanskelig å si ja til det.

Helg til tross, så ble det imidlertid ikke vafler i dag. Vi satser i stedet hardt på lørdagsgodt til Maskorama nå i kveld. Godt pakket inn i pledd for å få varmen i kroppen igjen, med magen full av bålmiddag. Livet er slettes ikke verst her ute i skauen.

Så får vi se når neste bål tennes. Om det blir til en grøtfest før jul? Eller kan hende overnatter veslekæll der med en kamerat? Men mest sannsynlig blir det helt plutselig – det er hverdagsbål av beste sort.