To år med Prosjekt Henriette

Vi har lagt bak oss to år med Prosjekt Henriette. To år med masse god mat og ny lærdom – og en uventet vending, ikke minst. La oss ta et tilbakeblikk på det siste året.

To år med Prosjekt Henriette

Om bare to små uker er det gått to år siden jeg startet opp Prosjekt Henriette. I januar 2022 bladde jeg opp i Stor Kokebok for å lære den bedre å kjenne. Siden har den i grunnen ikke vært lukket.

Fikk du med deg prosjektets spede start?
Du finner introduksjonen HER

To år med Prosjekt Henriette. Når jeg tenker på det er det smått utrolig. To år er faktisk ganske mye. Tenk bare på hva som skjer med et lite menneske på to år! Fra det er nyfødt til det går og løper, prater og spiser maten selv.

På samme tid har Stor Kokebok gått fra å være noe fremmed – en litt uoverkommelig koloss med retter som «settes over ilden» og småkaker som «stekes lys brune» – til noe kjent og kjært. Veldig kjært. I løpet av to år har Henriette Schønberg Erken gått fra å være «bare» et navn til en virkelig person. En person jeg spør til råds gjennom oppslagsverkene hennes, og som jeg lener meg til når det er noe jeg lurer på.

Prosjekt Henriette har gjort meg tidsforvirret

Etter to år med Prosjekt Henriette har jeg også blitt smått tidsforvirret. Ikke bare blir jeg smått satt ut, ja nesten litt indignert på Henriettes vegne, når jeg må fortelle andre i min generasjon hvem hun er. Var. Jeg har også tatt meg selv i å bli rent ut sagt paff over hvor lenge det faktisk er siden hun døde.

I løpet av høsten har jeg jo vært så heldig at jeg har fått bli kjent med deler av familien til Henriette Schønberg Erken. Jeg har fått møte både barnebarnet og oldebarnet hennes. Da er det også det virkelig har gått opp for meg hvor langt tilbake i tiden Henriette Schønberg Erken egentlig ligger.

Vesla, barnebarnet hennes, fylte nylig 98 år! I mine tanker er jo barnebarn noe smått og nusselig noe på fire år – ikke gamle damer på nesten hundre! Jeg vil jo dessuten påstå at et klart alderdomstegn er at du har oldebarn som har passert de 70.

Dette er ikke til forkleinelse for verken barnebarn eller oldebarn. Men, for meg som har arbeidet tett med Stor Kokebok og Prosjekt Henriette i to år nå, så er det lett å glemme at Henriette Schønberg Erken har vært død siden 1953. For meg er hun noe nært!

To år med Prosjekt Henriette i hverdagen

Henriette Schønberg Erken er jo noe(n) jeg arbeider med daglig. Både fordi at prosjektet alltid ligger i bakhodet, og kanskje særlig etter den siste tids utvikling i samarbeid med Sjur Harby, men også i hverdagen generelt. Torsdag er Henriette-dagen her på Fjellborg.

Forrige uke var Sjur og jeg på besøk hos Vesla igjen.
Få et gjensyn fra et hyggelig kaffeselskap HER

Det er kanskje den største endringen jeg selv har merket meg mellom det første og det andre året i prosjektet. Mens det første året med Prosjekt Henriette i stor grad bar preg av å liksom å bli kjent med Stor Kokebok og å se på mulighetene i den, så har år to av prosjektet i større grad handlet om å utnytte mulighetene jeg fant at er der.

I det ligger det at Stor Kokebok rett og slett har blitt mitt foretrukne oppslagsverk. Er det noe jeg lurer på, så er det Stor Kokebok jeg blar opp i først. Før Internett.

Fortsatt aktuell

Dét sier i grunnen det som er å sies om Stor Kokebok. Det som nemlig skiller Stor Kokebok fra mange andre verker, er den helhetlige tanken som ligger bak. Stor Kokebok var ment som et fullstendig oppslagsverk for husmødrene. I den skulle de finne den informasjonen de trengte for å drive sin egen husholdning.

Det har vi jo også sett litt nærmere på gjennom dette andre året med Prosjekt Henriette. Borddekking, for eksempel. Regler for småkakebaking; tar man seg tid til å lese alt mellom oppskriftene, er det mye kunnskap å hente. Eller sykepleie og syke- og diettmat. Henriette Schønberg Erken ønsket å gjøre oss beredt for en hver situasjon.

Rett nok er kanskje ikke avkokt lever det du i dag serverer og høyst sannsynlig er en del av kostholdsrådene for «sukkersyke» antakelig noe utdatert. Like fullt er det noe med grunnprinsippene i Stor Kokebok som gjør den høyst aktuell også i dag.

Grønnkålomelett

Stor Kokebok hadde også i sin tid til hensikt å hjelpe alle landets husmødre til å utnytte de råvarene landet var sjølberget med. Dette er et eget innlegg verdig, men kort oppsummert kan vi jo si at det hjelper den fortsatt til med!

Du husker kanskje da jeg i høst tok inn grønnkål fra jordet vårt? Jeg hadde fått noen overflødige av slakter’n vår, og stod der plutselig med favnen full av noe jeg ikke riktig visste hva jeg skulle gjøre med. Da hadde Stor Kokebok svaret.

Resultatet syntes vi jo at ble så som så, og husnekker’n vår la et godt forslag på bordet med å erstatte grønnkål med kokt skinke. Da ville grønnålomeletten bli en innertier, mente han, og alle sa seg enig. Men, det handlet jo mer om smakspreferanser enn noe annet. Uansett viser det hvorfor Stor Kokebok er et fint oppslagsverk å ha i kokebokhylla! Det har kanskje to år med Prosjekt Henriette lært meg mer enn noe annet.

Vil du ha hele historien om grønnkålomeletten?
Du finner den HER

En oppsummering

Når jeg nå, på årets nest siste Henriette-dag, skal oppsummere det siste året med Prosjekt Henriette, så burde jeg kanskje også trekke fram noen favoritter fra året som har gått?

Det er neimen ikke enkelt, skal jeg si deg. Det har nemlig vært så mye godt! Men, øverst i bunken ligger krumkakene. Ikke bare for at det er noe av det siste jeg lagde og dermed husker godt, men også for at Henriettes krumkaker var så gode at vi valgte å pensjonere den gamle oppskriften som har fulgt oss i årevis!

Jordbærfromasjen jeg serverte til dessert 8.mai er en annen oppskrift som også vil bli brukt flittig framover på Fjellborg. Sjokoladekaker i form av vannbakkels, ikke minst. Jeg tror aldri jeg har sett noe forsvinne så fort av et fat før!

Franskbrød er en annen sikker vinner. Det har jeg bakt mange ganger siden også, og det har blitt det nye flatbrødet her på Fjellborg. Kavringer viste seg også å være fullt overkommelig å lage på egenhånd, og Henriettes var supergode. Det samme var de russiske biffkakene hennes. De er det lenge siden sist vi hadde til middag, så de tror jeg vi må få på middaglista snart igjen.

Jeg kunne fortsatt til alle rettene i hele prosjektet var ramset opp, tror jeg. Av alt som har vært forsøkt i løpet av to år med Prosjekt Henriette, er det vel knapt flere oppskrifter enn at vi kan telle dem på én hånd som er kassert for vår del. Det viser hvor gjennomarbeidet Stor Kokebok er. Henriette Schønberg Erken leverte kvalitet. En kvalitet som har stått seg gjennom tiår etter tiår, også i de drøyt sju som har gått siden Henriette Schønberg Erken selv gikk ut av tiden. Men, gjorde hun egentlig det?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg