Årets viktigste fredag

Vi har talt ned en god stund nå, og endelig er den her: Årets viktigste fredag. Og foran oss ligger åtte fredager i fullstendig frihet. Det er sommerferie!

Ut på tur

I skrivende stund sitter jeg på toget. Sommerferien starter med en tur til Hamar for min del. Aller først skal jeg besøke Vesla, Henriette Schønberg Erkens barnebarn. I sekken har jeg Stor Kokebok og en stor bukett nattfioler. Vi plukket den i enga nede ved ælva på tirsdag, og i stedet for at den skal stå hjemme alene i helga, uten at noen kan nyte duften av den, tar jeg den med til Vesla.

I morgen skal husbonden og jeg i bryllup. Han reiser oppover etter at han er ferdig på jobb i dag, og har med seg bunader og annen bagasje. Jeg er med andre ord heldig, og kan reise lett. I tillegg til blomstene og kokeboka, har jeg bare med meg kaffe, en bok og et par ørepropper.

Jeg ser fram til en helg med hyggelige begivenheter, men synes likevel det er litt rart ikke å være hjemme når ungene kommer hjem på det som er kan hende årets viktigste fredag. Jeg snakker selvsagt om siste skoledag før sommerferien!

Årets viktigste fredag

Heldigvis fikk jeg vinket dem farvel i morges. Veslebror til sin aller siste dag i førsteklasse. Den siste dagen med oransje sekk. Det er litt rart å tenke på. Jeg husker dagene på denne tiden i fjor så innmari godt, da vi liksom tviholdt på de siste dagene i barnehagen. For alltid. Nå er det første skoleåret tilbakelagt.

Veslebonden har avsluttet sjette klasse i dag, og samtidig sagt farvel til godt og vel to tredjedeler av klassen. Sånn er livet på en fådelt skole. Da går man sammen med elever som er både yngre og eldre, og i noen skoleår nå, har de hatt følge med elevene som er året eldre. Heldigvis blir vennene boende i bygda selv om ungdomsskolen er et stykke unna.

Ja, og veslekæll, da. Han hadde siste skoledag i niendeklasse, og ikke bare det: Han hadde til og med siste skoledag i Norge på en god stund! Åtte fredager til, så flytter han ut av både hjemmet og landet for en stund. Livet på skole i utlandet venter fra høsten av. Det er veldig spennende og gjør dette ikke bare til årets viktigste fredag, men også den siste fredagen med en kjent hverdag for oss alle på veldig lang tid. Med dét sagt: Vi ser fram til eventyret som venter.

Sommerferien venter

Da jeg låste døra etter meg i formiddag, var huset ryddet og rent. I yttergangen stod en pose med regntøy, en liten koffert og enda et par sekker. Mens husbonden og jeg er på tur i helga, skal ungene på hyttetur med besteforeldre. Bare Rasmus og hønene er hjemme i helga, godt voktet av naboene.

Ungene kommer hjem en dag etter oss, men da er det også sommerferie på ekte. Helga føles liksom som en slags, tja, hva skal vi kalle det? Fristilt del? Det er ferie, men ikke ferie likevel siden vi ikke er hjemme og samlet. Det er liksom først på mandag det begynner skikkelig.

Å være mamma på sommeren er noe ganske annet enn å være barn.
Les mer HER

Hva vi skal fylle ferien med har vi ikke riktig bestemt oss for. Vi har et par campingdestinasjoner på ønskelista. Båten er dessuten allerede lagt på ælva, så vi håper på mange dager med vær for liv og lek i Glomma. Aller først skal forresten ungene på kretsleir med speideren. Alle tre og husbonden. De skal i grunnen bare hjemom og pakke om sekkene, så farer de i vei. På latsiden skal vi i alle fall ikke ligge i disse åtte ukene!

Ja, og med det, så tror jeg vi runder av for i dag, jeg? På årets viktigste fredag. Bloggen blir oppdatert hver dag gjennom sommeren som vanlig, men det er vel likevel på sin plass å si god sommer!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg